Lene Kaaberbøl og Agnete Friis: «Gutten i kofferten»

 En liten, naken og lyshåret gutt på tre år blir funnet i en koffert i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Han har blitt kidnappet på oppdrag fra en rik dansk forretningsmann. Deretter har han blitt bedøvet, pakket ned i en koffert og smuglet inn til Danmark. Der blir han funnet i dårlig tilstand av den danske Røde Kors-sykepleieren Nina Borg. Hun ble bedt om å hente kofferten av venninnen Karin. Da hun åpner kofferten får hun sjokk. Først tror hun den lille gutten er død. Først da leppene hans beveger seg svakt skjønner hun at han lever.

Gutten er selvfølgelig i forkommen tilstand, dehydrert og sløv. Nina vil først sørge for at han får væske og kommer til seg selv (Digresjon: Hvorfor Nina ikke ringer politi og ambulanse, er jo en sak som jeg stusser over. Hun er jo midt i København og kunne fått hjelp på kort tid. Jeg er intensivsykepleier selv, men tror neppe jeg ville begynt å behandle et barn på egen hånd på denne måten. Så selv om dette selvfølgelig setter en ekstra spiss på selve gåten om gutten, så skurrer det for meg). Som en konsekvens av at leveransen (det vil si gutten) ikke blir behandlet som planlagt, er det nå en voldelig mann som jakter på betalingen han skulle ha fått for ”varen” i oppbevaringsboksen, og flere liv er i fare.

Hva jeg synes? Skjebnen til gutten rører ved meg, så klart. Det er vondt å lese om barn som ikke har det bra. Og for all del – det er en lettlest og grei krim og den er spennende, men jeg ble faktisk litt skuffet over boka. Kanskje jeg hadde for høye forventninger, hva vet jeg? Men det er vel egentlig greit at det ikke er nok en sliten og desillusjonert politimann som er hovedperson her. Slik sett er det jo noe nytt.