David Starkey: «Elizabeth – kampen om tronen»

Jeg har gjentatte ganger skrevet her på bloggen om hvor fascinert jeg er av Tudortidens England. Og jeg har lest ganske mange bøker om dette. Nå har jeg lest enda en. Den britiske historikeren David Starkeys bok «Elizabeth – kampen om tronen» fant jeg på et boksalg, og siden den bare kostet i overkant av en femtilapp var saken grei. De fleste har kanskje hørt om Henry VIII – han med de seks konene, der to av dem ble sendt til skafottet og halshugget. Elizabeth er hans datter, og moren hennes var Anne Boleyn (dronning nummer to i rekken), en av dronningene som ble henrettet. Boka tar for seg Elizabeths vei til tronen, der hun etterfulgte sine to halvsøsken (barn av henholdsvis dronning nummer tre og en) Edward VI og Mary I («Bloody Mary», fordi hun virkelig lot hodene rulle i sin regjeringstid).

Haugen Bok skriver blant annet dette om boka: 

Starkey tar for seg familieforhold; forholdet til foreldrene, stemødre og til søsknene. Steg for steg kommer vi henne nærmere. Hva og hvem som påvirket og hadde innflytelse på henne, hennes forhold til religion, til lojalitet og hennes evne til å både lese og kontrollere mennesker rundt seg. En kvinne i en mannsdominert verden, trygg på at hun var skjebnebestemt til å styre landet, lynende intelligent, lidenskapelig sensuell og likevel (påsto hun) jomfru. Elizabeth skulle bli Englands mest fremgangsrike monark.

Egentlig er det fint å lese en historisk biografi som denne. David Starkey har laget et levende portrett av Elizabeth, saklig og med innslag av britisk understatement-humor. Elizabeth tok over tronen som 25-åring, skulle etterhvert regjere i nesten 45 år og ble den siste av Tudormonarkene. Det mest spesielle er egentlig  kunnskapen Starkey gir oss av hennes mentalitet. For eksempel det at faren ble Elizabeth største forbilde gjennom livet – til tross for at han henrettet moren hennes. Jeg har aldri lest noe av David Starkey før, men siden han er en vel ansett britisk historiker, ekspert på Tudortiden og har skrevet mange bøker om denne perioden, så er det nok ganske sikkert at jeg kommer til å plukke opp flere av bøkene hans.