Journalisten Vatanen lever det han synes er et gørrkjedelig liv. Han kjører rundt i Finland sammen med en fotograf og lager kjedelige saker for avisjobben han egentlig ikke liker, før han drar hjem til trollkjerringa han er gift med. Og henne er han lei av! På vei til Helsinki kjører Vatanen og fotografen på en hare, og Vatanen løper inn i skogen etter haren for å se hvordan det gikk med den. Han kommer ikke tilbake. Omsorgen for dette lille skadede vesenet er/blir nemlig såpass stor at Vatanen der og da betsemmer seg for å forlate det livet han lever. Og slik blir det. Dermed starter han på en ferd gjennom Finland hvor han møter på alle slags mennesker, dyr og utfordringer. Dette inkluderer for eksempel skogbranner, hjemmebrent og en svipptur innom Sovjetunionen.
Dette var en grei bok å lese. Kort er den, og fort gikk det. Boka er delt inn i små kapitler der Vatanen og haren egentlig ikke har andre mål enn å skaffe seg litt mat for å overleve dagen. Men den er ikke den beste jeg har lest. Jeg har tidligere lest «Den elskelige giftblandersken», «De hengte revenes skog» og «Kollektivt selvmord» av samme forfatter, og mener fremdeles at førstnevnte er den beste. Men; smak og behag.
Å ja – den er morsom! Har skrevet om den her: http://knirk.no/2009/06/harens-ar/