Jeg er både sint og veldig veldig skuffet

I dag var det møte mellom Norsk Sykepleierforbund og toppledergruppen på Ahus vedrørende det jeg tidligere har skrevet om å innføre tre ekstra jobbehelger pr. år for sykepleierne. Toppledergruppen opprettholder vedtaket sitt, og det er ikke avtalt noen videre dialog mellom partene. Så da så. Mange gode forslag fra NSF i den interne prosessen, 1937 signaturer i en underskriftskampanje på kort tid, godt oppmøte på markering på svært kort varsel, sterke innlegg i aviser og sosiale media er ikke nok til å stoppe ledelsen på Ahus. Og jeg kjenner at jeg blir både sint og skuffet. Personlig jobber jeg på en flott avdeling med fantastiske kollegaer, der det er høyt under taket. Jeg er glad i jobben min. Jeg er utrolig stolt av og glad for å være intensivsykepleier, og jeg vet at jeg utgjør en forskjell for mange pasienter og pårørende. Pasientens og pårørendes ve og vel er det som er aller viktigst i jobben. Det varmer langt inni sjela når man får en dypfølt takk for det vi gjør. Da føler jeg meg nyttig, da føler jeg meg verdsatt og sett.

Men dette her – det gjør noe med meg. Nå føler jeg meg ikke verdsatt i det hele tatt. Nå føler jeg meg som en slags brikke i et spill. Vet ikke dere leste «Ledig stilling – sykepleier» i Aftenposten nylig, skrevet av sykepleier Anne-Line Kjos Sollie? Hvis ikke; gjør det! Hun beskriver hverdagen vår på en glimrende måte! Hun skriver blant annet:

Folk som jobber i helsevesenet har 365 potensielle arbeidsdager. Det er ingenting som heter «inneklemte» dager (gitt av arbeidsgiver) for eksempel fredag etter Kristi Himmelfart, «gode juleuker», eller fri julaften, 1. eller 17. mai, eller andre røde dager.

Når må en annen lønnsmottager ta igjen de røde fridagene ved å jobbe en ekstra «vakt»?

Etter nattevakter har man ikke en «lang friperiode» som en del antar. Går man av etter tre nattevakter natt til mandag, er første arbeidsvakt normalt tirsdag kveld. Det er svært sjelden at noen som jobber i 100 prosent stilling opplever å ha fire fridager etter hverandre, om det ikke er ferie. Og når man har arbeidshelg, har man ikke to fridager samlet for å kompensere dette, men en fridag den uka, og en den neste.

Jepp, det er slik det er. Og inni dette her vil altså Ahus gi oss tre arbeidshelger til per år. I tillegg til å gi oss pålagt ulovlig overtid for å dekke «hull» i turnus. For de tror vel ikke at dette løser alt..? Eller gjør de det? Tror de at vi tenker «skomaker, bli ved din lest»? Jeg er nysgjerrig på hvordan de vil løse det dersom folk nå begynner å se seg om etter andre jobber. Om mange slutter. Og det blir enda flere hull i turnusen. Hvordan vil de løse det? Hvordan vil de løse det dersom folk som pålegges stadig mer overtid plutselig ikke orker mer? En kollega ble pålagt overtid i helga som var nå, og vedkommende skriver på facebook blant annet :

Som følge av at mange av oss ikke lenger stiller opp og tar ekstravakter (les: dekker ulovlig overtid), ble jeg beordret på vakt i går. Det passet svært dårlig, fordi jeg var helt utslitt etter en lang arbeidsuke med travle vakter og overtid, (…) var så sliten at jeg var uvel da jeg la meg om kvelden. (…) Samtidig synes jeg dette er greit, fordi det altså raskt viser seg hvor sårbar avdelingen blir, når vi sykepleiere ikke strekker oss slik vi pleier!

Er det slik ledelsen vil ha det? Med hånda på hjertet – vil de ha det slik? Jeg har heldigvis gått ut i tre ukers ferie nå. Om jeg ikke hadde hatt tidlig ferie, hadde motivasjonen vært så som så («Tidlig» ferie, sier du? Ja, for jeg hadde jo «sen» ferie i fjor!! Da blir det tidlig i år – slik er det bare!). Jeg kjenner at jeg trenger å tenke, bruke tid. Vil jeg finne meg i dette? Og jeg kjenner også at jeg er oppriktig lei meg over at jeg seriøst vurderer å bruke kompetansen min og kunnskapene mine på noe helt annet enn det jeg jobber med nå – men hva, hvor? Jeg er rett og slett i villrede. Samtidig er jeg sikker på at Ahus ikke er det eneste sykehuset som kommer til å gå til dette skrittet. Og sykepleierne er heller ikke den eneste gruppen dette kommer til å angå i fremtiden – turen kommer garantert til for eksempel leger og hjelpepleiere. Hvorfor ikke – det er jo mangel på dem også. Så får man vel bare se hva fremtiden bringer – akkurat nå har jeg ikke den ringeste anelse…

One response to “Jeg er både sint og veldig veldig skuffet

  1. Leit å høre alt dette. Jeg måtte si opp på Ahus jeg, i 2012 fordi jeg ikke holdt ut mer. Mye tull med lønninger, lovnad om ny stilling, for dårlig opplæring mm Nå er jeg på UFØRETRYGD og er Mary Kay Cosmetics konsulent, som mange andre sykepleiere. Rovdrift på flinke folk. Full sympati fra meg.GOD SOMMER.

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s