Nå har jeg lest ferdig nok en bok som var på sommerleseplanen, nemlig Philippa Gregorys «The Kingmakers Daughter», fjerde bok i en serie hun har kalt «The Cousins’ War». Forresten: når jeg ser på innlegget om sommerlesing, så oppdager jeg faktisk at jeg har kommet meg gjennom listen min. Ikke dårlig. Kanskje fordi ambisjonene var heller labre denne gangen..?
Ihvertfall; Goodreads.com skriver dette om boka:
The Kingmaker’s Daughter is the gripping story of the daughters of the man known as the «Kingmaker,» Richard Neville, Earl of Warwick: the most powerful magnate in fifteenth-century England. Without a son and heir, he uses his daughters, Anne and Isabel as pawns in his political games, and they grow up to be influential players in their own right. In this novel, her first sister story since The Other Boleyn Girl, Philippa Gregory explores the lives of two fascinating young women.
At the court of Edward IV and his beautiful queen, Elizabeth Woodville, Anne grows from a delightful child to become ever more fearful and desperate when her father makes war on his former friends. Married at age fourteen, she is soon left widowed and fatherless, her mother in sanctuary and her sister married to the enemy. Anne manages her own escape by marrying Richard, Duke of Gloucester, but her choice will set her on a collision course with the overwhelming power of the royal family and will cost the lives of those she loves most in the world, including her precious only son, Prince Edward. Ultimately, the kingmaker’s daughter will achieve her father’s greatest ambition.
OK, litt lettvint med å kopiere og deretter lime inn her, men vi får gjøre det enkelt da, siden jeg ikke akkurat er i bloggerhjørnet for tiden. Uansett, jeg likte boka kjempegodt! Ved siden av krim er historiske romaner noe av det jeg liker aller best å lese. Det er Anne Neville som er hovedperson og forteller, i jeg-form. Og jeg synes det er nettopp jeg-formen som gjør Philippa Gregorys bøker ekstra gode. Vi følger Anne (og søsteren Isabel) fra de er små jenter og fram til Anne blir dronning – slik farens ambisjon var. Men på veien kommer mange gleder, sorger og farer – og kanskje en smule trolldom og hekseri. Og hvem kan hun egentlig stole på ved hoffet? Anne framstår etterhvert som en veldig tydelig personlighet, kanskje i motsetning til den hun beskrives som da hun var yngre. Hun døde ung, bare 28 år, og lå faktisk i en umerket grav i Westminster Abbey i nesten 500 år før graven ble merket. Og nå har Gregory fått henne enda mer fram i lyset. Jeg koste meg veldig med å lese denne boka, og det var en fin avveksling fra krimbøkene jeg har slukt hittil i sommer!
Anitas blogg 