Tre Mankell-bøker

Jeg kommer visst alltid tilbake til Henning Mankells bøker om Kurt Wallander. Kanskje fordi de bøkene var det som virkelig fikk øynene mine opp for krim, og da spesielt svensk krim. De står der i bokhylla alle sammen, godt lest og passe krøllete i permen. De siste ukene har jeg lest tre av dem – igjen. Og jeg tipper at jeg kommer til å lese dem flere ganger, så godt kjenner jeg meg selv… Hvilken som er best? Av disse tre er nok «Den femte kvinnen» min favoritt. Men ingen av dem er dårlige – langt ifra!

«Silkeridderen»

I starten av denne boka befinner Wallander seg alene ved Skagen i Danmark. Han er sykmeldt, utbrent og lei, og han ønsker å slutte som politimann. Men et drap får ham til å tenke seg om. Offeret er sønnen til advokaten Gustav Torstensson. Han har forgjeves søkt Wallanders hjelp i forkant – fordi Gustav Torstensson er blitt myrdet. Wallander forstår nå at han må tilbake på banen for å nøste opp i forviklinger med økonomisk kriminalitet og hensynsløse mennesker.

«Villspor»

Sommeren 1994 er brennvarm, og mens svenskene spent følger med på fotball-VM, brenner en ung kvinne seg til døde i en åker i Skåne. I tiden som følger, blir flere bestialske drap begått. Det mistenkes en seriemorder. Wallander har hånd om en etterforskning som er komplisert, der man undres over sammenhengen mellom ofrene. Og hva med den unge kvinnen? Greier Wallander og kollegaene å stoppe morderen før han slår til på nytt?

«Den femte kvinnen» 

Høsten 1994 faller en eldre mann, med hobby å kikke på fugler og å skrive dikt, ned i en fangstgrop. Der spiddes han til døde på sylspisse bambuspåler. Noen uke senere forsvinner en blomsterhandler. Han blir funnet igjen i skogen, avmagret, halvnaken og kvalt. Et tredje offer drukner i en igjensnørt sekk. Wallander og kollegaene jakter på en morder som lurer dem trill rundt.