Category Archives: Trening

Dørstokkmil? Not so much anymore

20130906-101521.jpg Jeg er egentlig litt stolt av å ha klart å trene regelmessig de siste par månedene. For ei som er fryktelig glad i å ligge på sofaen er det en kjempeseier å klare å være i aktivitet (spinning, jogging, styrke) 3 ganger i uka, sånn omtrent. Jeg har også gått til innkjøp av en pulsklokke. Den heter Polar FT40 og er en enkel klokke uten GPS. Siden jeg har lagret løpemusikken min på iPhonen og har appen Endomondo der, tenkte jeg at jeg ikke behøvde GPS på klokka. Telefonen er jo med på løpetur allikevel.Så langt er jeg fornøyd med klokka, og har funnet ut at jeg kan presse meg mye lenger enn jeg tror uten å komme i rød sone, som Kaggestad kaller det. Jeg trives jo aller best godt innenfor komfortsonen, og den første instruksen fra klokka var absolutt etter min smak (se bildet). Den skulle beregne en fitnesstest…

Jeg har tenkt å løpe en mil under Oslo maraton om to uker (feiget ut på halvmaraton – men neste år…!), og målet mitt er å klare det på under en time. Om jeg innstiller meg på å ha det litt vondt en stund bør det målet være innen rekkevidde. Nei, det målet ER innen rekkevidde.

Reklamer

Reparasjonsalderen

20130812-133045.jpg En kollega av meg kaller årene rundt 40 for reparasjonsalderen. Det passer fint. I sommer har jeg til meg å være trent masse og brukt Endomondo som et hjelpemiddel for å få oversikt over treninga. En slags treningsdagbok light om du vil. Og noe slikt har jeg ikke syslet med siden jeg spilte håndball aktivt for litt for mange år siden. Jeg har løpt intervaller, trent styrke og løpt litt lengre turer. Egentlig hadde jeg planer om å gjøre comeback på håndballbanen denne sesongen. Ull/Kisa har nemlig et jenter-33 lag, der man må være minst 33 år for å være med. Og siden jeg fyller 40 neste år, skulle det være greit.

Men så var det denne nakken da. Og skuldrene. Og knærne. Og anklene. Naprapat og balansebrett er hovedingrediensene når det gjelder reparasjonen. Jeg er med som hjelpetrener for en gjeng 14-15-åringer, og hver gang jeg får lov til å slippe til bittelitt ute på banen, tror jeg at jeg er 16 igjen. Ihvertfall ikke 40! Flere ganger har jeg endt opp med gigablåmerker, og et par skrubbsår har det vel også blitt. Derfor kunne kanskje et comeback ha blitt stygt. Og fryktelig vondt for kroppen min. Ikke sikkert at alt kan repareres heller.

Derfor: vi får bite i det litt småsure eplet, innse egne begrensninger og fortsette med Endomondo og hjelpetrenerrollen. Løping, styrke, spinning og litt ulik variert trening ellers er jo heller ikke så dumt. Og kanskje rusket i maskineriet etterhvert blir ferdig reparert og… Og da…!