Tag Archives: Alex Recht

Et samleinnlegg med krimbøker

Noen tror kanskje at jeg verken leser eller skriver for tiden. Men jeg leser, altså. Det er skrivingen som får lide. Derfor lager jeg her et lite samleinnlegg med tre krimbøker jeg har lest den siste tiden. 20140309-163938.jpg «Den døende detektiven» av Leif G.W. Persson handler om den legendariske pensjonerte sjefen for Rikskriminalpolisen, Lars Martin Johansen. Han var på vei til landstedet sitt, men våkner i stedet opp på sykehuset med grusom hodepine og en lammet arm. Mannen «som kan se rundt hjørner» er midlertidig satt ut av spill. Men det varer ikke lenge. Gjennom legen sin får han høre om et uoppklart drap på en ni år gammel jente. Legens far, en prest, hadde fått vite om ugjerningen, men holdt på taushetsplikten helt frem til dødsleiet da han lettet sitt hjerte for datteren sin. Saken er nettopp blitt foreldet, men Johansson klarer ikke å la være – en gammel sirrkushest lukter sagmugg, og spørsmålene kommer: Hvem var det som drepte den vesle jenta, og er morderen fremdeles på frifot? Denne boka likte jeg veldig godt, den beste jeg har lest av Persson så langt.

9164204081 Deretter, «Davidsstjärnor» av Kristina Ohlsson. En gammal israelsk historie handler om den såkalte papirgutten, som kommer om natten og bortfører sine ofre. I dag husker nesten ingen denne myten, men så blir en lærer på Salomonskolan i Stockholm skutt og drept foran barn og foreldre. Rett etter forsvinner to jødiske gutter på vei til tennistrening. Fredrika Bergman og Alex Recht får en vanskelig sak når de dras inn i jakten på en morder som fremstår som like hensynsløs som vedkommende er effektiv. Sporene leder etterforskerne til Israel. Eden Lundell, sjefen for sikkerhetspolitiet får samtidig anledning til å søke i sin fortid når en mann som heter Efraim Kiel helt uventet dukker opp i Stockholm. Og papirgutten nevnes stadig. På norsk er bokas tittel nettopp «Papirgutten». Les den, den er knallbra – som alle bøkene til Kristina Ohlsson.

uten navn Til slutt har jeg også lest «Mørke hjerter» av Hanne Kristin Rohde. Den handler om den unge juristen Wilma Lind, som nettopp har begynt i ny jobb som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er entusiastisk og full av pågangsmot. En serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger har etterforskningen av saken. Det blir en kamp mot klokken: Når vil overgriperen slå til på nytt? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mye til felles. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne boka. Den ble litt for tam for meg. OK, men litt lite tempo og fart til krim å være. Synes jeg, da.

Tre bøker jeg burde ha skrevet om for lenge siden

Jeg har nevnt at motivasjonen til å skrive har vært heller laber lenge nå. Derfor lager jeg et samleinnlegg her, med korte omtaler av tre bøker jeg bare har utsatt å skrive om. Ikke fordi de var dårlige eller noe. De var nemlig bra alle tre!
PARADISOFFER_productimage
Først ute er «Paradisoffer» av Kristina Ohlsson. Svenske Ohlsson er blitt en krimfavoritt hos meg. Og denne boka var like spennende som de andre jeg har lest. En fullsatt Boeing 747 letter fra Stockholm og reiser mot New York. Kort tid etter avgang finner en flyvertinne et trusselbrev med et krav til både den svenske og den amerikanske regjeringen. Blir ikke kravene innfridd, blir flyet sprengt. Ingen vil forhandle med terrorister, og flyet nærmer seg amerikansk luftrom raskt. Politioverbetjent Alex Recht jobber intenst med kapringen sammen med Eden Lundell hos sikkerhetspolitiet. Fredrika Bergman, som nå arbeider for Justisdepartementet, blir sendt tilbake til politiet for å være regjeringens koordinator i denne saken. Denne boka klarte jeg knapt å legge fra meg! Anbefaler alle som er på utkikk etter ny krim å prøve Kristina Ohlssons bøker. Lettlest, spennende og bra!
20140126-114828.jpg
Deretter, «Døtre av Norge» av Gunhild M. Haugnes. En bok om en slekt der en kvinne i hver generasjon blir født med et slangeformet fødselsmerke. Den som får dette merke, innehar spesielle evner. Boka begynner i Finnmark i året 1650, der den unge moren Maja blir brent på heksebålet. Så hopper boka langt fram til nåtiden, til Merete som er fanget i tidsklemma. Hun er karrierekvinne i Oslo og en av jentene som har dette merket, uvitende om både kraften og historien bak. En dag får hun vite alt av moren si, Marie, som også er født med dette merket. Jeg fikk boka tilsendt av forfatteren – tusen takk! Dette var en bok jeg likte godt! Lettlest og med et tema som fenger meg.
20140202-105344.jpg
Til sist, «Den sista akten» av Mari Jungstedt. Nytt møte med politimannen Anders Knutas i Visby på Gotland, der han prøver å nøste opp i en drapssak der en kjent avisredaktør er blitt funnet drept. Jungstedts bøker er fine å lese iblant, lugne og bra. Bøkene er lettleste uten å være banale. Knutas selv har både opp- og nedturer i denne boka, som jeg hadde vanskelig for å legge fra meg bare jeg kom i gang! Det som irriterer meg med Jungstedts bøker derimot, er at journalisten Johan Bergs liv også er en ganske stor del av dem. Johan blir malplassert, synes jeg. Rett og slett. Det er Knutas det er gøy å lese om.

Kristina Ohlsson: «Tusenfryd»

186db54cf94aa0a1222928a90b9e1a539ac45d9a12207901543811c7Den nest siste boka jeg leste i 2013, var Kristina Ohlssons krim «Tusenfryd». En radikal og frittalende prest, Jacob Ahlbin, og hans kone Marja blir funnet skutt i sitt eget hjem av et vennepar som var invitert dit på middag. Det ser ut til at mannen først har tatt livet av sin kone, og deretter tatt sitt eget liv. Ekteparet Ahlbin hadde to døtre – den ene, Karolina, døde av en overdose samme dag som foreldrene ble funnet drept, og den andre, Johanna, som skal ha identifisert søsteren, er søkk borte. Samtidig sitter Ali innelåst i en leilighet i Stockholm. Han venter på en beskjed. Han har flyktet fra et brennende Irak og håper på en framtid i Sverige. Det eneste som kreves er en enkel byttehandel. I Bangkok blir en svensk kvinne fratatt sin identitet. Hun blir frastjålet pass og alle papirer, ingen kjenner til at hun har bodd på hotellet der hun vet hun har bodd de siste dagene og flybilletten tilbake til Sverige blir av flyselskapet påstått at ikke er reservert. Hvordan henger alle disse hendelsene sammen? Fredrika Bergman og hennes kolleger i Alex Rechts etterforskningsgruppe står overfor en komplisert sak. Samtidig får Fredrika uforutsigbare utfordringer i sitt eget privatliv.

Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne boka. Den var bra, men ikke så bra som de to andre jeg har lest av Kristina Ohlsson, nemlig bok nummer en i serien, «Askepott» og bok nummer tre, «Englevaktene». Men for all del, finfin underholdning. Og jeg har en bok til av Ohlsson på lur, og den gleder jeg meg til å lese!

Kristina Ohlsson: «Askepott»

uten navn En liten jente forsvinner fra et tog på vei mot Stockholm sentralstasjon. Sara Sebastiansson opplever alle foreldres mareritt når datteren, vesle Lilian, forsvinner sporløst. Lillians far, som nå er separert fra Sara, blir raskt mistenkt – han har tidligere mishandlet Sara og er nå, i likhet med sin datter, forsvunnet. Etterforskningen ledes av den legendariske politiinspektøren Alex Recht, med politimannen Peder Rydh ved sin side. Ny i teamet er «sivilisten» Fredrika Bergman. Egentlig hadde Fredrika sett for seg en karriere som fiolinist, men tilfeldigheter gjorde at hun i stedet havnet i politiet. Teamet kjører seg fast i tanken på at det er lilians far som er gjerningsmannen, men Fredrika tenker stadig på om det faktisk kan være en annen som har gjort dette. Når en liten baby, som ikke har noen forbindelse med Lilian, også blir borte, må de begynne å tenke nytt.

Dette er altså første bok i serien jeg begynte på for en tid siden, den tredje boka «Englevaktene» omtales her. Jeg likte nok den bedre – «Askepott» handler egentlig litt for mye om privatlivet til etterforskerne – her har vi i kjent krimstil skakkjørte etterforskere på rekke og rad. Den ene med større utfordringer enn den andre. Tradisjonelt, altså. Men boka er veldig spennende! Og det er gøy å oppdage en for meg helt ny krimforfatter som skriver bøker man nesten ikke klarer å legge fra seg! En anbefaling dersom man skulle mangle lesestoff i jula, altså.

Kristina Ohlsson: «Englevaktene»

uten navn Meldte meg nylig inn i en bokklubb. Altfor spontant og totalt unødvendig. Men det var jo tre gratis bøker i velkomstgave, ikke sant? Og som jeg har nevnt før; jeg lar meg villig rive med, jeg. Det er bare slik som skjer. Kan hende det er et spesielt bokorm-gen eller noe i den duren som slår inn. Vet ikke helt. Uansett: En av bøkene jeg valgte, var svenske Kristina Ohlssons «Englevaktene». Ohlsson er krimforfatter jeg såvidt har hørt om, men ikke lest noe av tidligere. «Englevaktene» er bok tre i en serie Ohlsson har skrevet om politietterforskeren Fredrika Bergman. Plottet er som følger:

En ung kvinne blir funnet drept og partert i et skogsområde utenfor Stockholm. Hun blir identifisert som Rebecca Trolle, en litteraturstudent som forsvant tre år tidligere. Mens Alex Recht og hans etterforskere prøver å forstå hva som gjorde at Rebecca fikk en så voldsom skjebne, gjøres det flere funn på åstedet: Det rommer hemmeligheter som viser seg å være flere tiår gamle. På et aldershjem sitter en slagrammet og stum barnebokforfatter. Hun dukker stadig opp i etterforskningen, men forblir stum. Sporene leder politiet til den mørkeste sannhet. For hovedetterforskeren Fredrika Bergman blir marerittet fullkomment da hennes elskede Spencer dras inn i saken. Etterhvert som gåten nærmer seg en oppklaring, rår en stadig dystrere stemning i etterforskningsgruppen. Hvem blir den neste til å bli lagt i graven ved Midsommarkransen?

Jeg har tidligere skrevet et eller annet sted i bloggen at en god krim bør være slik at leseren føler et snev av ståpels store deler av boka. Eller en eller annen krypende uhyggelig stemning. Jeg følte at «Englevaktene» i aller høyeste grad var uhyggelig på den rette måten. Jeg synes denne kriminalromanen er godt skrevet og har en solid og spennende intrige. Det skifter mellom de forskjellige hovedpersonene, og man blir etter hvert engasjert i de forskjellige karakterene. Forfatteren legger ut en rekke spor, og mange av bokens karakterer har både anledning og motiv til å være morderen. Jeg klarte ikke å gjette hvem morderen var før helt på slutten. Kan hende at man burde ha lest bok en og to i serien først for å få hele historien om Fredrika og mannen hennes, men når det kommer til selve plottet boka handler om, trenger man nok ikke det. Allikvel slår bokorm-genet til, for å være sikker: Jeg bestilte bok 1, 2 og 4 i serien i svensk pocketutgave til 40 kr/stk på adlibris.no. 2014-utfordringen min blir «Off the Shelf». Banna bein!