Tag Archives: Annika Bengtzon

Liza Marklund: «Jernblod»

wpid-img_20150927_142055.jpg Så har jeg lest ferdig Liza Marklunds siste bok om journalisten Annika Bengtzon. Annika, som jeg innimellom har vært bare passe begeistret for, viser seg fra en litt annen side i denne boka. Adlibris skriver:

Annika Bengtzons søster, Birgitta, har forsvunnet. Det siste livstegnet er en sms: «Annika, hjelp meg!» Samtidig ser papirutgaven av Kvällspressen ut til å gå i graven. Med mindre et mirakel skjer, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som mannen som la ned den svenske journalistikken. En profilert rettssak om et bestialsk mord på en uteligger pågår mens dagene går og Birgitta forblir savnet. Forsvinningen konfronterer Annika atter en gang med hennes kompliserte fortid.

Selve krimplottet er ikke så interessant, egentlig – etter min mening. Mer interessant er det at Annika viser seg fra en mye mer sårbar side. Hun har begynt i terapi for sin panikkangst, og de delene av boka er kjempebra skrevet. Og, må jeg tilføye forsiktig, lette å kjenne igjen.  Kanskje er det riktig å avslutte serien om Annika nå. Vi forlater henne i det hun virker lykkelig og tilfreds med livet sitt. På vei oppover. Jeg koste meg da jeg leste, i hvert fall.

Tusen takk til Vigmostad & Bjørke som sendte meg boka!

Liza Marklund: «Fasadefall»

8241909950 Så har jeg lest Liza Marklunds nyeste bok om journalisten Annika Bengtzon, som var en av bøkene jeg ønsket meg til jul. Jeg har lest alle bøkene om Annika, men de fleste av dem kom visst ut før jeg begynte å blogge. Det er bare «Borderline» jeg har skrevet om tidligere, og den omtalen finner du her. Uansett, Adlibris presenterer boka slik:

En kald og fuktig maidag finner man risikokapitalisten og eks-riksdagsmannen Ingemar Lerberg torturert og bevisstløs i sin fasjonable villa utenfor Stockholm. Konen Nora er sporløst forsvunnet. På Kvällspressen får Annika Bengtzon i oppdrag å skrive om saken. Avisens redaktør Anders Schyman kommer i hardt vær på grunn av reportasjen han flere år tidligere fikk Den store journalistprisen for. Og mens Ingemar Lerbergs tilstand forverres og kritikken mot Anders Schyman vokser, trer det et stadig tydeligere bilde fram av en villaforstad hvor løgner og et voldsomt mørke lurer under den idylliske overflaten. Hvorfor vil noen den tidligere politikeren til livs? Og hvor er hans kone???

Saken i seg selv er veldig spennende, og boka leses fort! Til tider er den veldig vanskelig å legge fra seg. Men, det er et «men» – noe skurrer. Som vanlig er jeg nemlig litt ambivalent til bøkene om Annika. Kanskje mest ambivalent i forhold til karakteren Annika Bengtzon, som til tross for at hun nå lever sammen med sin nye kjæreste og deler omsorgen for barna sine med eksmannen Thomas – med de utfordringer det har – ikke klarer å engasjere meg så veldig som jeg skulle ønske. Jeg vet ikke helt hvorfor – Annika har det jo bedre enn på lenge, og er rundere i kantene enn jeg kan huske. Eller, kanskje det er nettopp derfor? Kanskje jeg savner den desperate, sårbare Annika Bengtzon?? Marklund har ihvertfall holdt tilbake Annikas rolle i denne boka, og hun legger denne gangen like mye av fokuset på politikvinnen Nina Hoffman, en tidligere bekjent av Annika. Det gjør meg egentlig ingenting, for delene av boka som handler om Nina er mer spennende og engasjerende å lese, synes jeg. Jeg er spent på om Marklund kommer til å skrive mer om Annika og om Nina får være med i nok en bok. Det håper jeg – jeg kommer til å lese den uansett, for jeg må jo vite om idyllen kommer til å vare.

Jeg lurte også litt på hvorfor den svenske tittelen «Lyckliga gatan» er blitt til «Fasadefall» på norsk. Men jeg skjønte det ganske fort da jeg begynte å lese. Det er jo to sider av samme sak, egentlig.

 

Liza Marklund: «Borderline»

I helgen ble jeg ferdig med å lese Liza Marklunds niende bok om journalisten Annika Bengtzon, «Borderline». Forlaget skriver blant annet dette i presentasjonen:

En ung småbarnsmor blir funnet død. Hun er det fjerde offeret på kort tid. Alle er de unge, kvinner, mødre, knivstukket bakfra. I avisredaksjonen aner man en seriemorder, og snart gjør politiet det samme. Annika Bengtzon er tilbake i redaksjonen i Stockholm etter tre år som avisens korrespondent i Washington. Hun er igjen sammen med mannen Thomas, som arbeider med internasjonale sikkerhetsanalyser i justisdepartementet. Thomas befinner seg på en konferanse i Nairobi. På en rekognoseringsreise ved grensen til Somalia, blir hele delegasjonen kidnappet – sju personer fra ulike deler av Europa. Annika blir dratt inn i et voldsomt kidnappingsdrama som ryster både Europa og Østafrika.

Denne boka synes jeg er litt forvirrende. Saken med de myrdede kvinnene (vold mot kvinner er jo et tilbakevendende tema hos Marklund) drukner litt i kidnappingssaken, selv om svaret dukker opp til slutt (svaret forsvinner i grunnen også i mengden, liksom). Annika selv er seg lik; en litt tragisk og  patetisk skikkelse som kjemper mot tidsklemma og mot alle følelsene sine (sinne, sjalusi, misunnelse, mindreverdighet, for eksempel). Til tross for kidnappingsdramaet dukker det – for meg noe uforståelig – opp romantiske følelser, med lekre måltider (som utbroderes vel mye) og mer til. Digresjonene blir rett og slett for mange! Og; kan Annika aldri få lov til å framstå som optimistisk og uthvilt??

De desidert beste delene av boka er de der vi følger Thomas i fangenskapet. Annika framstår etter min mening som litt uinteressant i denne boka, men det har dere sikkert forstått allerede. Men: om man har lest alle de andre åtte bøkene om henne, man jo liksom få med seg denne også – for å finne ut hvordan det går. Stort sett har jeg nemlig likt alle bøkene om Annika ganske godt. De er lettleste og greie, og med andre ord ren underholdning man av og til trenger. Hvorfor denne bokas svenske tittel «Du gamla du fria» er blitt til «Borderline» på norsk, er jeg derimot litt usikker på.

Smakebit på søndag: «Borderline» av Liza Marklund

Som vanlig arrangeres «En smakebit på søndag» på Maris blogg. Hvis du vil være med, kan du finne «bruksanvisning» på Maris blogg – trykk på linken! Denne helgen har jeg begynt å lese Liza Marklunds siste bok om Annika Bengtzon, «Borderline». På svensk heter boka «Du gamla, du fria», og jeg lurer på hvorfor den norske tittelen er blitt som den er blitt..? Uansett, her er noen linjer:

Han løftet autumatvåpenet og banket på vindusruten med geværpipen. Himmelen bak ham var hvit og istykkersvidd, luften vibrerte i varmen. Redselen tok strupetak på meg.

Gleder meg til å lese videre, det er faktisk en stund siden sist jeg leste en skikkelig krim!