Tag Archives: Arnaldur Indridason

Arnaldur Indridason: «Skuggasund»

2399635 Jeg har tidligere lest mange bøker av islandske Arnaldur Indridason – se bloggbiblioteket i høyremargen her på bloggen! Nå er han tilbake med en ny krim – uten den litt depressive og mutte politimannen Erlendur Sveinsson i hovedrollen. Nå har Indridason skapt et nytt persongalleri. Forlaget skriver på baksiden av boka:

En bekymret mann kontakter politiet, en nabo i området har ikke vist seg på lenge. Politiet bryter seg inn i leiligheten og finner ham død i senga. Sannsynligvis kvalt med en pute.På skrivebordet ligger det gamle avisutklipp. De handler om en ung kvinne som ble kvalt i 1944 og dumpet på baksiden av nasjonalteatret i Reykjavik. Kan det være en sammenheng mellom disse to dødsfallene selv om det er seksti år mellom dem?

Den pensjonerte politimannen Konrad blir interessert i saken, og han starter på frilansbasis sin egen etterforskning rundt skjebnen til den gamle mannen som blir funnet død i senga si. Det viser seg etterhvert at det mannen etterforsket nettopp drapet på den unge kvinnen i 1944. Hva er sammenhengen her? Er det i det hele tatt noen sammenheng? Så beveger boka seg mellom nåtid og fortid. Mye dreier seg om krigsårenes Reykjavik, som var okkupert av britiske og amerikanske tropper. Befolkningen i byen ble mye større nærmest over natten, og det bød på mange utfordringer som Indridason belyser. Og så handler det vel også mye om det å leve med fortiden og å ønske å holde gjerninger skjult for omverdenen. Nok en bok fra Indridason uten action – men helt greit. Likte boka godt, jeg!

Arnaldur Indridason: «Tvekampen»

tvekSå har jeg lest ferdig den nyeste boka til Arnaldur Indridason. Hans krimbøker er jeg blitt veldig glad i, og politimannen Erlendur Sveinsson er blitt en av mine desiderte favorittantihelter. Jeg var derfor spent på denne boka her.

Det er sommer, og året er 1972. I Reykjavik er det en urolig stemning. Byen er vert for verdensmesterskapet i sjakk, og byen er full av fremmede mennesker. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, sovjetiske Spasskij og amerikanske Fischer, til sjakkbordet. Samtidig utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall og drap i en kinosal i Reykjavik. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men denne bokas hovedperson Marion Briem (Erlendurs fremtidige sjef), som leder etterforskningen av drapet, er fast bestemt på å finne årsaken til drapet. Har det noe med den kalde krigen å gjøre? Hvorfor er en tilsynelatende ufarlig ung gutt blitt brutalt drept mens han er på kino?

Vanligvis er jeg altså stor fan av disse bøkene, men denne..? Nei takk. Jeg likte den ikke spesielt godt. Jeg synes plottet i seg selv er uspennende, og selv om Indridasons bøker til vanlig ikke er de mest actionfylte var denne virkelig seig. Handlingen sleper seg ulidelig sakte framover, og selve krimsaken koker liksom bort i kålen. Det blir rett og slett litt for tamt etter min smak. Og Erlendur..? Jo, han dukker opp på aller siste side i boka – og jeg håper at han er hovedperson i neste Indridason-krim!

Boktema: Favorittforfatter på bokstaven I

Boktemaet hos Anette er denne uken «favorittforfatter på bokstaven I». Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at jeg velger meg en krimforfatter. Min utvalgte er islandske Arnaldur Indridason, som etterhvert har blitt en stor favoritt hos meg, med bøkene som kretser rundt den småsære og småsure einstøingen av en politimann ved navn Erlendur Sveinsson. Ikke de mest actionfylte krimbøkene kanskje, men bra allikevel! Her er link til de bøkene jeg har skrevet om på bloggen (de andre leste jeg før jeg begynte å blogge):

«Fjellet»
«Irrganger»
«Anger»
«Hjemstavn»

Bildet av forfatteren er lånt fra http://www.vjbooks.com/Arnaldur-Indridason-s/688.htm

Andre favorittforfattere på bokstaven I finner du hos Anettes bokboble.

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Arnaldur Indridason: «Hjemstavn»

Så er jeg ferdig med å lese Arnaldur Indridasons bok «Hjemstavn». Og det er jo en glede å kunne meddele at den godeste Erlendur Sveinsson er tilbake. Den lett depressive, mutte og heller innadvendte politietterforskeren i Reykjavik er ikke akkurat mer sprudlende i denne boka, men det var jo et gledelig gjensyn allikevel, da. I de to forrige bøkene, «Irrganger» og «Anger», var det medetterforskerne som var hovedpersoner. Dette fordi Erlendur var på reise, på ferie, for å finne seg sjæl kanskje..?

I «Hjemstavn» befinner Erlendur seg i bygda der han vokste opp. Han bruker det gamle, falleferdige barndomshjemmet som base. Han bruker mye tid på å gruble, tenke. Under fraværet hans i de to foregående bøkene har vi lesere ant at reisen hans har hatt noe med broren hans å gjøre. En gang hadde han nemlig en bror, Bergur. Bergur forsvant under en snøstorm på fjellet da de var barn. Det var Erlendur som glapp hånden til Bergur i snøstormen, og gjennom alle år har skyldfølelsen vært der. Men samtidig under dette oppholdet i hjembygda nøster han i en annen gammel forsvinningssak. Den unge kvinnen Matthildur forsvant også under et uvær, i 1942, og Erlendur blir nærmest besatt av å nøste opp i hva som egentlig skjedde med Matthildur.

Boka er veldig bra, og egentlig ikke noen tradisjonell krim. Her er ingen blodige og dramatiske scener, men heller et vemod som ligger over hele historien. Kanskje det er kontrastene som er mest fremtredende i boka; den kjølige politietterforskeren som jobber på dagtid, satt opp mot den samme politietterforskerens personlige demoner og drømmer om natta. Boka er et must å lese for de som liker bøkene om Erlendur!

Smakebit på søndag: «Hjemstavn» av Arnaldur Indridason

Akkurat som forrige søndag blir det en smakebit fra Indridasons siste bok. Og det er jo en glede å melde at min favorittantihelt, Erlendur Sveinsson, er tilbake. han var sørgelig fraværende i de to forrige Indridason-bøkene, så det var jammen å tide med et gjensyn! Noen linjer fra boka:

Moren hans kommer utslitt ned fra heia. Det har begynt å stome igjen, tett snøkav som gjør det umulig å lete. Letemannskapene samles på Bakkasel mens det kraftigste uværet står på.

Flere smakebiter finner du selvfølgelig hos Maris blogg «Flukten fra virkeligheten». Skriv et «smakebit»-innlegg på din egen blogg du også, og legg igjen en link hos Mari! Du trenger ikke nødvendigvis ha en ren bokblogg for å være med!

Smakebit på søndag: «Hjemstavn» av Arnaldur Indridason

Hurra, ny bok fra Arnaldur Indridason! Og den kommer tilsynelatende helt ubesudlet fra vårt lokale bibliotek. Strålende! Gleder meg til å lese videre i denne boka, som starter slik:

Han fryser ikke lenger. Tvert imot. En forunderlig varme har satt seg i kroppen. Han trodde ikke at det fantes varme igjen i ham, men nå strømmer den ut i hender og føtter, og det føles som om ansiktet plutselig rødmer.

Som vanlig kan du legge igjen en link til ditt «Smakebit på søndag»-innlegg på bloggen «Flukten fra virkeligheten».