Tag Archives: Åsta Holth

Åsta Holth: «Johannes»

last ned Denne boka ble funnet i huset etter min fars gamle onkel. Jeg har lest i den litt sånn til og fra, men det er først nå jeg har lest den «skikkelig». Fra tidligere har jeg omtalt «Finnskogtrilogien» som også er skrevet av Åsta Holth.

En gammel spådom sa at da sprekken i grunnmuren på Grue kirke ved Skulstad var så stor at du kunne legge ei salmebok inni, ville kirken gå under. Alle trodde Glomma ville grave seg innunder slik at muren gled ut og kirken raste i elva. Pinsedagen 26. mai 1822 brant Grue kirke ned til grunnen på én time. Det var en varm og klar forsommerdag, og kirken var fylt til trengsel – flere hundre mennesker ville få med seg gudstjenesten og prekenen til prest Hesselberg. En av de som var tilstede, var Johannes Plate. Kona hans, finske Mari, var stri og ville ikke gå til gudstjeneste denne pinsedagen. Hun ville heller gå til Grue Finnskog og få med seg gudstjenesten der, neste dag. Kanskje det reddet livet hennes.

Presten hadde begynt prekenen sin da det begynte å brenne i ytterveggen på sørskipet. Brannen slo raskt gjennom veggen, og etter bare ti til femten minutter var kirka overtent. Det brant raskt. Kirka var tjærebredd en rekke ganger og treet var svært tørt. Kirkedørene slo innover, og i åpen stilling stengte de trappene til galleriet. Kirken hadde høyt plasserte vinduer med blyinnfattede glass og utvendig jerngitter. Det brøt ut panikk, og dermed en kamp for å komme seg ut. De som var på galleriet kunne ikke komme fram når dørene var åpne, og det var et sterkt press mot dørene siden de som nevnt slo innover. De som sto utenfor kirka forsøkte å holde dørene åpne, men varmen og presset innenfra gjorde det til slutt umulig. «Johannes» handler om Johannes Plates modige innsats for å redde mennesker under brannen, men kanskje mest om hva dette gjorde med ham i etterkant, resten av livet hans.

113 mennesker omkom i brannen. 30-40 år etter slukte Glomma hele kirkestedet og kirkegården. Kirka skal ha ligget rett ut i elva bak løvtreet på bildet under:20150715_113536

Ved elvebredden rett inn ved stedet kirka lå er det reist en minnetavle med informasjon og navn på de som omkom. Stedet ligger i gangavstand fra stedet hvor moren min bor. 20150716_182604

Kan hende flere av brannofrene er slekt, hele farsslekta mi er fra Grue.Et av navnene på tavla er Johanne Håkensdatter, 12 1/2 år – en fjern slektning av meg.

20150716_181647

Hvem var du, Johanne? Hva drømte du om – hvis du hadde drømmer? Eller hørte ikke drømmer til i livet ditt, som ganske sikkert var mye hardere enn det livet 12-åringer lever i dag. Kanskje du jobbet som tjenestejente, eller budeie. Hadde du vært så heldig at du hadde lært deg å lese og skrive? Jeg lurer på hvordan du så ut. Hadde du det lyse håret og den lyse, nesten bleke huden som mange i farsslekta mi har? Var familien din med i kirka da det brant? Jeg vet litt om deg. Jeg vet at moren din het Anne og var finsk, mens faren din het Haagen/Håken og var norsk, mest sannsynlig. Og jeg vet at du hadde en seks år yngre lillebror som het Christian. Han skulle senere bli min tipptippoldefar. Det er rart å tenke på.

Jeg har lest et eller annet sted at det skal utgis en bok på Aschehoug neste år som omhandler kirkebrannen, og den skal jeg definitivt lese.

Reklamer

Åsta Holth: «Finnskogtrilogien»

Som jeg nevnte i går, er dette en av bøkene jeg gjerne skulle ha tatt med meg til en øde øy. Men jeg har visst glemt å overføre denne omtalen fra den gamle bloggen og hit. Derfor kommer den her:

Denne boka nevnte jeg så vidt her, og jeg tenkte at jeg kunne skrive litt mer om den siden jeg stadig vekk kommer tilbake til den. Den består altså av tre bøker, nemlig «Kornet og freden» (utgitt 1955), «Steinen blømer» (1963) og «Kapellet» (1967).

Handlingen begynner på slutten av 1600-tallet, som var det århundret der finneinnvandringen til grensetraktene virkelig tok til. Vi følger Pål Tyyskiäinen og kona hans, Kerttu Mullikka i det første bindet, og siden blir vi kjent med etterkommerne deres og de harde kårene de lever under på «Skogen» både på 1700- og 1800-tallet. Vi hører om fordommer og utfordringer mellom finnene og nordmennene – kanskje det kan sees på som en slags parallell til samfunnet vi nå lever i. Bøkene er skrevet på nynorsk, kanskje fordi dette skriftspråket ligger nærmere opp til dialekten Holth selv snakket?

Kanskje ikke alle fakta Holth skriver om er helt korrekte, men personene i bøkene har jo eksistert i virkeligheten. Jeg har også skrevet her i bloggen at jeg selv holder litt på med slektsgranskning, og faktisk har jeg funnet navnet Mullikka blant mine forfedre. Men også navn som Räisäinen, Suhoinen og Tossavainen. Derfor har jeg satt veldig pris på denne boka, det er spennende å lese om hvordan finnene levde på Finnskogen for mange hundre år siden.

Boktema – tre bøker jeg vil ta med til en øde øy


Anette har denne uka et nytt boktema, som vanlig. Denne gangen er temaet 3 bøker jeg vil ta med til en øde øy. Her er mine tre, i uprioritert rekkefølge:

* Margit Sandemos «Sagaen om Isfolket». Regner med at en bokserie går fint, Anette? På en øde øy trenger jeg nemlig lettleste bøker. Og det kan ta lang tid før jeg kommer meg derfra. 47 Isfolket-bøker passer derfor fint.

* Carolina de Robertis’ «Det usynlige fjellet». En av mine desiderte  favorittbøker må jeg ha med, omtalen min kan du finne via denne linken.

* Åsta Holths «Finnskogtrilogien». Tydeligvis en bokomtale jeg har glemt å hente hit fra gamlebloggen min – det må jeg huske å gjøre etterhvert. Men boka omhandler de finske innvandrerne til grensetraktene på 1700-tallet. Slekter jeg også stammer fra. Og boka er jeg glad i, så den må med.

Sånn, da gjenstår det bare å anbefale dere å klikke på lenken til Anettes blogg over her. Bli med på ukens boktema du også!

Tematrio – mursteinsbøker

>Denne gangen har Lyran denne utfordringen til oss:

Var går egentligen gränsen mellan en normaltjock bok och en tegelsten? Ja, det får ni avgöra själva. Inspirerad av mitt långdragna läsande av Anna Karenina är i alla fall veckans tema tegelstenar. Berätta om tre minnesvärda tegelstenar!

Vel – mine tre mursteiner av noen bøker er følgende:

1. Åsta Holths «Finnskogtrilogien». Egentlig består jo denne boka av tre bøker, nemlig «Kornet og freden» (utgitt 1955), «Steinen blømer» (1963) og «Kapellet» (1967). Handler om de finske innvandrerne på Finnskogen. Mine hjemtrakter, og siden jeg har noen dråper skogfinneblod i meg, synes jeg det er et must å lese denne.

2. Hanne-Vibeke Holsts «Dronningofferet». Den har jeg skrevet om her.

3. Vilhelm Mobergs bøker om utvandrerne. Egentlig ikke bare en bok, men åtte bøker som jeg lånte på biblioteket og leste uten å klare å legge de vekk. Til sammen blir det nok en stor mursteinsbok…