Tag Archives: Chelsea Cain

Chelsea Cain: «Kill You Twice»

Av og til tar ting fryktelig lang tid. Det bare er sånn. Jeg har til meg å være brukt skrekkelig lang tid på å lese «Kill You Twice» på Kindlen min. Det er litt rart, for Chelsea Cains andre bøker har jeg jo slukt – ihvertfall de tre første (her er lenker til omtalene av de fire første bøkene – mens jeg husker det: «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame», «Hjerterått» og «Mørketid»).

I «Kill You Twice» prøver politimannen Archie Sheridan i Portland, Oregon, å komme seg etter skadene som ble påført ham i de tidligere bøkene, mens beauty killer Gretchen Lowell er innlagt på Oregon State Hospital. Når Archie begynner å etterforske en uhyggelig mordsak, kontakter Gretchens psykiater ham med en oppsiktsvekkende nyhet. Gretchen har en datter, og hun ønsker at Archie skal beskytte jenta. De begynner dermed å sirkle rundt hverandre igjen, atter en gang. Men det merkelige forholdet mellom helten Archie og psykopaten Gretchen er imidlertid ikke helt hva det var før. Gretchen er lenket til en rullestol og er slett ikke så flott som før,  dermed har hun færre kort å spille på denne gangen. Vi finner derimot ut mer om bakgrunnen hennes og hvorfor hun endte opp som The Beauty Killer. Og den historien er spennende nok i seg selv, synes jeg. Det er ikke mistanke om at Gretchen er gjerningspersonen denne gangen, men det må være noen som kjenner henne.

Det er mulig at man bør ha et sterkt hjerte for å lese Cain. Gretchen kutter av kroppsdeler med kirurgisk presisjon i tidligere bøker. Morderen i «Kill You Twice» er like ond, av grunner som til slutt blir tydelige. Likevel, i motsetning til noen av hennes tidligere romaner, det mest uhyggelige i «Kill You Twice» skjer før Archie (og leseren)  snubler over dåden. Jeg vet ikke helt hvar jeg synes. Boka fenget meg ikke så voldsomt som de tre første gjorde, og det er nok en av grunnene til at jeg brukte så lang tid på den. Allikevel kan serien anbefales, men bøkene bør nok leses i rekkefølge.

Boktema: Dette leser jeg akkurat nå


Denne torsdagen vil Anette vite hva vi leser akkurat nå. Jeg leser to bøker litt om hverandre for tida. Den ene er «Kill You Twice» av Chelsea Cain, som jeg skrev om her. Den andre er «Elizabeth – kampen om tronen» av david Starkey, som er en av bøkene som ble kjøpt på boksalg nylig. En thriller og en historisk biografi, med andre ord. Forandring og variasjon fryder.

Hva leser du nå? Skriv om det på bloggen din og legg igjen en lenke hos Anette!

Smakebit på søndag: «Kill You Twice» av Chelsea Cain

Tradisjonelle boksmakebiter hos Mari i dag, siden det er søndag. Nå leser jeg en bok av Chelsea Cain. Den heter «Kill You Twice» og er bok nummer fem i rekken om den lett Stockholmsyndromrammede politimannen Archie Sheridan i Portland, Oregon. The beauty killer Gretchen Lowell dukker forhåpentligvis opp snart… Her er en liten snutt fra boka:

Archie smiled. He wondered what Gretchen looked like. Right then. Locked up at the State Hospital. He hoped she had a mirror, too.

Lurer du på hva folk i blogglandia leser nå, eller ønsker du inspirasjon for å finne noe nytt å lese? Ta gjerne turen innom bloggen «Flukten fra virkeligheten».

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Top Ten Tuesday: Top Ten Book Endings That Left Me With My Mouth Hanging Open

I usually write my blog in Norwegian, but since Top Ten Tuesday is to be found in the blog The Broke And The Bookish  – why not try to write my Top Ten Tuesday posts in English? This week’s topic is «Top Ten Book Endings That Left Me With My Mouth Hanging Open». These are my books – only six of them:

*Chelsea Cain’s «The Night Season», which left me with a screaming question: «WHERE IS SHE???»

*Tatiana de Rosnay’s «Sarah’s Key» – I was a bit disappointed with the parts about Julia. But a good read, though.

*Jo Nesbø’s «Gjenferd». The last book in the Harry Hole series – not translated to English yet (will the English title be «The Phantom»…??). It was realeased in Norway in June 2011. Cliffhanger? Yes, indeed! Well – all of Nesbø’s books could have been on this list…

*Hilary Mantel’s «Wolf Hall». WOW! What a fantastic, wonderful book!

*Markus Zusak’s «The Book Thief». Also one of those books that I want to read again and again…

*Stieg Larsson’s «The Girl With The Dragon Tattoo» – all of Stieg Larsson’s Millennium books could have been on this list, actually.

Boktema fra A til Å: #O


Lurer på om Anette har tenkt å ha boktema denne uken også? I såfall er vi kommet til bokstaven O. Ikke tvil om hva min favorittbok på O blir – det er nødt til å bli Chelsea Cains «Ondskapens hjerte». Knallbra og litt creepy bok som jeg har skrevet om på gamlebloggen, du finner innlegget hvis du følger denne linken.

Siden jeg fortsatt er litt vekk fra Blogglandia når dette publiseres, håper jeg en eller annen forbarmer seg over meg og linker dette innlegget til Anettes blogg når den tid kommer…

Chelsea Cain – «Mørketid»

>Chelsea Cain-bok nummer fire ble noe av påskelektyren min. Her er omtalen fra forlaget:

Beauty Killer Gretchen Lowell er bak lås og slå, og etterforsker Archie Sheridan kan endelig ta det med ro. Men byen Portland er i krise. Kraftig regn fører til store oversvømmelser, og mange drukner. En kvinne som blir funnet død, er imidlertid blitt forgiftet før hun endte i vannmassene, og snart skal det vise seg at flere andre druknede faktisk også er myrdet. En ukjent seriemorder er på ferde i Portland, og Archie og teamet hans har plutselig en ny sak i fanget. Samtidig jobber reporter Susan Ward med et annet mysterium – funnet av et gammelt lik som sannsynligvis stammer fra en oversvømmelse for over 60 år siden. Den gangen forsvant et helt bysamfunn og minst 15 personer døde.

En litt overraskende Cain-bok i forhold til de tre forrige, synes jeg (de andre bøkene er «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame» og «Hjerterått»). Kanskje ikke fullt så creepy og nifs som de nevnte tre. Kanskje ikke slik at man føler man får ståpels over hele kroppen og takker skjebnen for at man ikke sitter alene på en hytte i svarte skogen og leser. Synes «Mørketid» er en mer tradisjonell krimbok. Men for all del – den er bra! Det er mer enn nok spenning i denne boka til å fortsette å stille seg spørsmålet om hvor riv ruskende gal en person kan bli. I perioder var boka veldig vanskelig å legge fra seg. Og da er jo egentlig en krim mer enn bra nok, synes jeg. Så løp og kjøp! Eller lån eller hva som helst…

Snart påske og tid for krim

>Inspirert av kombinasjonen av det aldeles nyyydelige været her på Østlandet i dag og det faktum at det er påske om noen få uker tenkte jeg å komme med noen tips om bra krimbøker. Det er sikkert mange der ute som snart er på jakt etter gode bøker å ha med på hytta eller bare kose seg med hjemme. Läckberg, Lindell, Nesbø, Mankell og Marklund er jo trygge alternativer, men her er noen andre forfattere jeg liker veldig godt. Klikk på linkene så ser dere hva jeg har skrevet om de forskjellige bøkene!

*Torkil Damhaug:
Han har blant annet skrevet bøkene «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann». Veldig spennende bøker som anbefales!

*Chelsea Cain:
Bøkene om seriemorderen Gretchen Lowell og politimannen Archie Sheridan er veldig bra, det er innimellom så creepy og ekkelt at håret i nakken reiser seg. Jeg har lest «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame» og «Hjerterått» hittil. Fjerde bok i serien gis snart ut!

*Vidar Sundstøl:
Han har skrevet «Drømmenes land» og «De døde» i en planlagt trilogi, som omhandler den norskættede politimannen Lance Hansen i Minnesota. Litt annerledes krimbøker, roligere å lese og ikke så mye driv kanskje, men allikevel fine bøker. Leste nylig på Karin sin blogg at neste bok i serien kommer i mai. På tide, for «De døde» sluttet på en måte som gjør at ihvertfall jeg lese den neste boka også.

*Håkan Nesser:
Hans bøker om van Veeteren er velkjent, men han har også skrevet fire bøker om politiinspektør Gunnar Barbarotti, den italienskættede antihelten som bor i den fiktive byen Kymlinge. «Menneske uten hund», «En helt annen historie», «Beretningen om herr Roos» og «De ensomme» er virkelig bøker å kose seg med. Nå har alle kommet ut på norsk også.

*Jussi Adler-Olsen:
Danske Adler-Olsen står bak bøkene om politimannen Carl Mørck og kompanjongen hans, Assad. De to første bøkene «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne» er helt greie, mens bok nummer tre «Flaskepost fra P» rett og slett er strålende og fantastisk spennende.

Sånn. Det var mine anbefalinger. Men det er jo velkjent at smaken er som baken – delt…

Tematrio – ubehagelig bra

>Temaet hos Lyran denne gangen er bøker som er så bra at du ikke klarer å legge dem fra deg uansett hvor ubehagelige de er. Jeg må rett og slett bare nevne tre bøker jeg leste for litt siden (nærmere bestemt i sommer), nemlig Chelsea Cains bøker om Archie Sullivan og Gretchen Lowell. De bøkene var fryktelig spennende og samtidig creepy på den måten at man ikke helt vet om man orker å lese mer. Men så gjør man det allikevel. Linkene peker videre på det jeg har skrevet om dem:

1. «Ondskapens hjerte»

2. «Hjerterdame»

3. «Hjerterått»

Tematrio – lest i sommer

>
Tenkte jeg kunne bli med på tematrioen hos Lyran denne gangen. For jeg har jo lest i sommer, noe dere sikkert har fått med dere om dere har vært innom bloggen i det siste. Men tre höjdare skal det bli!

1. Chelsea Cain! Jeg slukte tre bøker av henne i løpet av en ukes tid nå i august. Om du følger denne linken, kommer du til det jeg har skrevet om dem.

2. Tore Skeie: «Alv Erlingsson». En bok som omhandler middelalderen, her er bokomtalen.

3. Sophie Kinsella: «Confessions of a shopoholic». Varierende lesestoff i ferien, men jeg har altså fått med meg en chick lit også… Omtalen finner du her.

Share/Bookmarkvar a2a_config = a2a_config || {};a2a_config.linkname = «Anitas blogg»;a2a_config.linkurl = «http://minekrumspring.blogspot.com»;

Chelsea Cain: «Hjerterått»

>Fra bokomslaget:

En ny, grøssende god bok om den vakre seriemorderen Gretchen Lowell og etterforskeren Archie Sheridan. Gretchen Lowell – Beauty Killer – er fortsatt på rømmen. Takket være pressens sensasjonsoppslag er hun blitt en ettertraktet kjendis mer enn en fryktet morder. Det finnes til og med en bisarr fan-klubb. For Archie Sheridan gikk alt galt da han prøvde å fange Gretchen etter flukten fra fengselet. Når et nytt lik med hennes stempel – et hjerte – dukker opp, blir Archie tvunget til å handle. Er det Beauty Killer som er på ferde, eller har kultbevegelsen omkring henne skapt en helt ny form for ondskap?

Hjerterått, ja. I grunnen. Så sant som det er sagt. For i denne boka er det mye tortur, blod og gørr. Og minst like snikende, grøssende og ekkelt som de to forrige bøkene du kan lese om her og her. Egentlig hadde jeg trodd at vi skulle få vite hvem Gretchen er i denne boka. For navnet Gretchen Lowell er jo ikke hennes virkelige navn. Ingen vet heller hvor gammel hun er, hvor hun kommer fra, osv. En skikkelig cliffhanger for meg… Jeg leser på Ingalill sin blogg at bok nr 4 kommer i 2011, så da er det vel bare å gruglede seg, da.

Forfatterens blogg finner du forresten her. Via den siden finner du en link til http://iheartgretchenlowell.com/ Verdt å kikke på… For, som det står der;

«…she really cares about what she does. A lot of murderers today just shoot people in the head, but Gretchen takes the time to make her murders special.»

Chelsea Cain: «Hjerterdame»

>Fra bokomslaget:

Tre lik blir funnet i Portland Forest Park – på samme sted som etterforsker Archie Sheridan og hans kolleger fant Gretchen Lowells første offer 12 år tidligere. Gretchen sitter imidlertid bak lås og slå, og Archie frykter at nok en seriemorder er på ferde. Så skjer det utenkelige: Gretchen klarer å rømme fra fengselet. Det blir umulig for Archie å konsentrere seg om den nye saken. Han vet at det er bare han som kan stoppe henne før hun begår nye drap, og han har en plan for hvordan han skal slippe unna taket hun har på ham, en gang for alle.

Og jeg leser og jeg leser oppfølgeren til «Ondskapens hjerte»… Bare noen minutter til, noen sider til, bare til potetene har kokt, til kaffen er ferdig, bare et par kapitler til. Jeg klarer rett og slett ikke å legge bøkene om Archie Sheridan og Gretchen Lowell fra meg. Cain holder – mildt sagt – på spenningen i hele boka og det varierer mellom å være fryktinngytende og på grensen til å være fullstendig creepy. Hun behersker evnen til å skrive spenningsskapende, og hun nærmest raner leseren for trygghet. Å sitte alene og lese denne boka på en hytte på natta midt i skogen – det hadde antagelig vært litt i meste laget. Det aller, aller meste i boka er nemlig ikke bare usikkert, det er illevarslende; leseren bare MÅ bite negler – og det på tå hev.

Om det fysiske og psykiske vraket og pillemisbrukeren Archie Sheridan sånn i virkeligheten kunne ha ledet en jakt på seriemorderen Gretchen Lowell? Se – det er en helt annen sak.

Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

>Fra bokomslaget:

«I ti år hadde etterforsker Archie Sheridan og hans spesialgruppe prøvd å spore opp den mest aktive seriemorderen i det nordvestlige USAs historie. Så ble Archie lurt rett i en felle – han ble vakre Gretchen Lowells siste offer. Etter å ha torturert ham på det grusomste i ti dager meldte hun seg for politiet. To år senere er en ny seriemorder på ferde i Portland. Archie, som sliter både fysisk og psykisk etter Gretchens behandling, kommer tilbake som leder for sin gamle spesialgruppe. Han ønsker at den unge journalisten Susan Ward skal følge ham i etterforskningen og skrive en artikkelserie om ham. Men jo mer Susan får vite om Archie, jo mer forstår hun at han skjuler noe. Hva skjedde egentlig de dagene han ble holdt fanget av Gretchen? Og kan han klare å stoppe den nye morderen som skaper frykt og uhygge i Portland?»

Dette var en bra bok – passe creepy, slik at man egentlig lurer litt på hvordan man i det hele tatt orker å lese dette men allikvel fortsetter fordi man bare vite hvordan det går. En solid touch av Stockholmsyndrometi delene av boka som tar for seg Archie og Gretchen under fangenskapet, og hele tiden undring og grøss over hvor grusom og riv ruskende gal det går an å bli. Sånn kort oppsummert. Hvis dere unnskylder, avslutter jeg med å anbefale boka. Må nemlig skynde meg å lese videre i bok nummer to, som heter «Hjerterdame».