Boktema: Den morsomste boken jeg har lest

Denne gangen vil Anette vite hvilken bok som er den morsomste jeg har lest. Litt vanskelig, men etter noe grubling kom jeg på to stykker. Det er disse to:

Den første er Erlend Loes «Doppler», som handler om vellykkede Andreas Doppler, som etter et fall på sykkel hopper av hele karrieremølla, flytter fra familien og ut i skogen, hvor han blir kompis med elgkalven Bongo.Omtalen min finner du her.

Den andre boka er Arto Paasilinnas «Den elskelige giftblandersken», som handler om den gamle oberstinnen Linnea Ravaska og hennes problemer med det ufyselige og kriminelle stebarnebarnet Kauko.  Omtalen min leser du her.

Erlend Loe: «Kurt kurér»

>

To land, to folk!” Dette er opprørsleder Hektor Hellføkks slagord i kampen for å dele Norge i to. Rabiate nordlendinger er lei av å betale skatt til opera og kjønnsforskning. De har ødelagt veier og flyplasser. Jernbane, telefon og internett er sprengt i fillebiter. I denne ugjestmilde atmosfæren må Kurt ta seg nordover med en viktig beskjed. Det står om liv og død og landets videre skjebne.

Kurt er truckfører og jobber på Gunnars kai. Men denne gangen må han kjøre truck helt til Finnmark. Det har seg nemlig slik at nordnorske opprørere vil dele Norge i to, og skille ut Nordland, Troms og Finnmark som et eget land. Kurt må være Gunnars kurér og levere et superviktig brev til Gunnars bror Bodvar som driver kai på den russiske grensen. Det blir en svært strabasiøs og livsfarlig reise for Kurt. All infrastruktur er ødelagt, og det er litt av noen utfordringer Kurt må ta fatt på. Loe skriver et utrolig morsomt og fargerikt språk, og kombinert med Kim Hjorthøys illustrasjoner blir det hele riktig så bra.

Personlig synes jeg boka er veldig morsom. Men; jeg synes det er litt feil at den blir beskrevet som en ren «barnebok» da jeg opplever at mange ord og uttrykk i boka kan være for vanskelige til at yngre lesere kan forstå dem. Ihvertfall hvis barna leser boka alene. Derfor er det vel en god idé at boka leses sammen med en voksen. At begge får stor glede av den da, er jeg ikke i tvil om! Og er det noe som er trivelig, er det jo å lese sammen!

Denne boka er en del av bokbloggturnéen. I går skrev Synne om boka, og i morgen er det Elisabeth sin tur.

Erlend Loe: «Doppler»

>
Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn.

Av en eller annen grunn har jeg aldri lest noe av Erlend Loe før, men jeg likte «Doppler» godt. Såpass godt at jeg leste den ut i løpet av en ettermiddag og kveld, faktisk. Persongalleriet er morsomt, historiene som fortelles er morsomme og samtidig kan nok boka også oppfattes som en kritikk av samfunnet vi lever i. Andreas Doppler har nemlig fått nok av folk. Han liker dem ikke, ikke det de gjør, ikke det de er eller det de sier, og i skogen får han leve i fred fra dem. «Flinkheten» folk skal vise, irriterer ham grenseløst.

En lettlest bok jeg anbefaler!