Tag Archives: Håkan Nesser

Håkan Nesser: «Styckerskan från Lilla Burma»

9100127841 Så har jeg lest ferdig Håkan Nessers femte – og, etter det jeg forstår – siste bok om politimannen Gunnar Barbarotti. Bokens norske tittel – som jeg lurte på grunnen til – er «De sørgende», og det kan jeg forstå nå når jeg har fått lest den ut. For Barbarotti, den godhjertede antihelten Barbarotti, han sørger. Boka innledes med at hans kone Marianne dør i sengen ved siden av ham. Plutselig. Og tilsammen hadde/har de fem barn som Barbarotti må få i havn og vel etablert. Alle sørger dypt og inderlig. En såkalt cold case blir Barbarottis første sak når han prøver seg tilbake på jobb. Saken handler om «Styckerskan från Lilla Burma», Ellen Bjarnebo. Hva hun er dømt for tidligere sier seg vel ut fra hva hun kalles. Men har hun noe å gjøre med denne nye og litt sovende saken som plukkes fram? Mer om dette har jeg ikke tenkt å fortelle – les selv isteden! Men det er mange tråder som må nøstes, og flere stemmer som må fortelle før det blir en slags konklusjon og løsning på saken.

Egentlig er vel ikke dette er krim i ordets rette forstand. Det er mer en fortelling om sorg og hvordan Barbarotti klarer å stable seg opp på og holde seg på beina. Han holder fortsatt samtaler med Vår Herre, men nå prøver han å få kontakt med Marianne også – med vekslende hell. Jeg har så sans for hvordan Nesser skriver og hvordan han gir liv til personene i boka. Barbarotti blir mer enn en tradisjonell utslitt politimann som man så ofte treffer på i krimbøker, han blir mer menneskelig rett og slett. Ispedd litt ironi og humor, som tidligere. Og da har jeg ikke engang nevnt at boka er skrevet i et like fantastisk språk som de andre er. Det er leit hvis dette er siste boka om ham, for jeg skulle så gjerne han lest mange flere!

Her er lenker til omtaler jeg har skrevet om de andre Brabarotti-bøkene:
*«Menneske uten hund»
*«En helt annan historia»
*«Berättelse om herr Roos»
*«De ensamma»

Smakebit på søndag: «Styckerskan från Lilla Burma» av Håkan Nesser

6473057481_ce462009e6_o 9100127841Jeg har egentlig lest lite den siste uka, og akkurat som sist søndag leser jeg «Styckerskan från Lilla Burma» av Håkan Nesser nå. Han skriver så fint! Se bare på dette avsnittet, som handler om sorg:

Sorg tar alltid tid (…). Det är en trög flod, men det går att färdas på den åt rätt håll och för eller senare kommer man ut till havet. Strömmen är svag, du får inte ha bråttom. Du har inga åror och det är ingen vind.

Fint, ikke sant? Som vanlig er det bloggen «Flukten fra virkeligheten» som samler lenkene med boksmakebiter.

Smakebit på søndag: «Styckerskan fra Lilla Burma» av Håkan Nesser

6473057481_ce462009e6_o Så er det søndag igjen, og jeg har startet på Håkan Nessers femte og siste bok om Gunnar Barbarotti, «Styckerskan från Lilla Burma»(eller, «De sørgende», som boka av en eller annen grunn har fått som norsk tittel). Slik starter boka, som jeg altså leser på 9100127841originalspråket:

En morgon vilken som helst. Han vaknade, och om där möjligen fanns en förändring i själva rummet som kunde låtit sig förnimmas, så förnam han den inte. Stillheten var den vanliga.

Som vanlig kan du klikke deg videre til bloggen «Flukten fra virkeligheten» dersom du vil vite hva andre bloggere leser nå. Bli med da vel! Du behøver ikke nødvendigvis ha en ren bokblogg for å være med.

Boken på vent: «Styckerskan från Lilla Burma» av Håkan Nesser

BOKENP~1 9100127841Jeg tenkte jeg denne uken kunne fortelle om hvilken bok jeg har på vent. Det er femte bok i serien Håkan Nesser har skrevet om politimannen Gunnar Barbarotti, nemlig «Styckerskan från Lilla Burma».

Jeg skal lese den på svensk, men har fått med meg at den norske oversettelsen har fått tittelen «De sørgende». Lurer på hvorfor. Vel, det finner jeg forhåpentligvis ut når jeg begynner å lese. Gunnar Barbarotti er en av mine favoritter, så jeg gleder meg!

Om du vil finner ut hvilke bøker andre bloggere har på vent, er det bare å klikke seg videre til Beathes bokhylle.

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Boktema – favorittbøker fra A til Å: #M


Ukene går så fort! Nå har vi allerede kommet fram til bokstaven M i Anette sin bokutfordring.

Min bok på M er Håkan Nessers «Menneske uten hund», som er første bok i den glimrende serien han har skrevet om politimannen Gunnar Barbarotti – en annen av disse antiheltene jeg har så sansen for. Jeg har tidligere blogget om boka, du finner omtalen hvis du følger denne linken.

Ta gjerne en tur innom bloggen til Anette og finn flere gode bøker som begynner på M!

Snart påske og tid for krim

>Inspirert av kombinasjonen av det aldeles nyyydelige været her på Østlandet i dag og det faktum at det er påske om noen få uker tenkte jeg å komme med noen tips om bra krimbøker. Det er sikkert mange der ute som snart er på jakt etter gode bøker å ha med på hytta eller bare kose seg med hjemme. Läckberg, Lindell, Nesbø, Mankell og Marklund er jo trygge alternativer, men her er noen andre forfattere jeg liker veldig godt. Klikk på linkene så ser dere hva jeg har skrevet om de forskjellige bøkene!

*Torkil Damhaug:
Han har blant annet skrevet bøkene «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann». Veldig spennende bøker som anbefales!

*Chelsea Cain:
Bøkene om seriemorderen Gretchen Lowell og politimannen Archie Sheridan er veldig bra, det er innimellom så creepy og ekkelt at håret i nakken reiser seg. Jeg har lest «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame» og «Hjerterått» hittil. Fjerde bok i serien gis snart ut!

*Vidar Sundstøl:
Han har skrevet «Drømmenes land» og «De døde» i en planlagt trilogi, som omhandler den norskættede politimannen Lance Hansen i Minnesota. Litt annerledes krimbøker, roligere å lese og ikke så mye driv kanskje, men allikevel fine bøker. Leste nylig på Karin sin blogg at neste bok i serien kommer i mai. På tide, for «De døde» sluttet på en måte som gjør at ihvertfall jeg lese den neste boka også.

*Håkan Nesser:
Hans bøker om van Veeteren er velkjent, men han har også skrevet fire bøker om politiinspektør Gunnar Barbarotti, den italienskættede antihelten som bor i den fiktive byen Kymlinge. «Menneske uten hund», «En helt annen historie», «Beretningen om herr Roos» og «De ensomme» er virkelig bøker å kose seg med. Nå har alle kommet ut på norsk også.

*Jussi Adler-Olsen:
Danske Adler-Olsen står bak bøkene om politimannen Carl Mørck og kompanjongen hans, Assad. De to første bøkene «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne» er helt greie, mens bok nummer tre «Flaskepost fra P» rett og slett er strålende og fantastisk spennende.

Sånn. Det var mine anbefalinger. Men det er jo velkjent at smaken er som baken – delt…

Tematrio – titteletternavn

Ny tematrio fra Lyran, hvor temaet er:

Berätta om en roman/novell/text med ett efternamn i titeln!

Dette er min trio:

1. Håkan Nesser: «Berättelse om herr Roos». En bok i serien om politimannen Gunnar Barbarotti. Her er link til hva jeg mener om boka.

2. Philippa Gregory: «The other Boleyn girl». Lest før jeg begynte å blogge. Fjorten år gammel blir Mary Boleyn elskerinnen til Henry VIII. Hun blir nærmest beordret ned i kongens seng av sin maktsyke familie. Bak hoffets pomp og prakt skjuler det seg et intenst intrigemakeri hvor Henrys favoritter får adelstitler og rikdom, mens en dødsdom venter den som faller i unåde. Blendet av kongens sjarm og makt elsker unge, naive Mary ham av hele sitt hjerte. Men Henrys interesse kjølner og Mary blir tvunget til å la søsteren Anne ta sin plass. Vi kjenner Anne Boleyn som en av Henrys seks dronninger og en av de to han lot henrette.

3. Leo Tolstoj: «Anna Karenina». Nei, jeg har fortsatt ikke lest den……

Håkan Nesser: «De ensamma»

> Jeg har nå lest ferdig den fjerde boken i serien om politimannen Gunnar Barbarotti, skrevet av Håkan Nesser. De foregående er «Menneske uten hund», «En helt annan historia» og «Berättelse om herr Roos». Ingen av disse er krim i tradisjonell forstad, noe heller ikke «De ensamma» er.

Seks studenter møtes i Uppsala sent på 1960-tallet. Vi presenteres for historiene deres, en etter en. Gjennom boka får vi også flere av dem som fortellerstemmer. De seks, svært forskjellige personligheter, sveises sammen gjennom forelskelser og studier og danner etterhvert tre par. En reise de seks gjør gjennom Øst-Europa på tidlig 1970-tall blir et vendepunkt på flere måter. Så, i «nåtid», blir en av de seks funnet død ved foten av et stup. Og her kommer Barbarotti og hans kollegaer, først og fremst Eva Backman, inn. Under etterforskningen finner de ut av mannens forlovede, en av de seks, ble funnet død på nøyaktig samme sted 35 år tidligere.Hva har hendt? Selvmord? Drap? En spennende historie som fortelles litt for sakte etter min smak. Får en følelse i starten av boka at det er valdig mange løse tråder og detaljer, men alt flettes sammen til slutt.

Barbarotti framstilles nok en gang som en litt godmodig sjel, som i denne boka tar et oppgjør med sin gamle avtale med Gud om at denne får ekstrapoeng på «kontoen» ved gode inngripener. Og som vanlig blir jeg fengslet av måten Håkan Nesser skriver på. Anbefaler boka, men jeg synes kanskje ikke den er den beste boka av de ovennevnte Barbarotti-bøkene. Nok en gang har jeg lest en svenskspråklig bok, altså – og jeg aner ikke når den gis ut på norsk.

Tematrio – titteldyr

Blir med på Lyran sin tematrio, som lyder slik denne gang:

Berätta om tre boktitlar som innehåller ett (eller flera) djur!

Her er mine titteldyr:

1. «Ulvehunden» av Jack London. En bok som handler om en ulv som er halvt hund. Den vokser opp hos mennesker og blir oppdratt som en hund, men oppfører seg og føler seg mer som en ulv. Handlingen utspiller seg i Amerika nærmere bestemt Nord Amerika/Alaska. Den er meget spennende lagt opp rundt et hardbarket gullgravermiljø, hvor naturskildringene er til å ta og føle på. Leste den mange ganger som barn, og syntes den var kjempebra!

2. Kan en fugl få være med? I så fall; neste bok er «Rødstrupe» av Jo Nesbø. Den tredje boken om Harry Hole. Ved et uhell skyter Harry en amerikansk Secret Service-agent under president Clintons Norges-besøk. Saken blir dysset ned og Harry overføres til Overvåkningspolitiet. En faks tikker inn om en våpenliga som er blitt rullet opp i Johannesburg og avslører at en attentatrifle har havnet i Oslo. Harry blir satt på saken og sammen med sin ekspartner, småfugleksperten Ellen Gjelten, finner de spor som peker i retning av norske frontkjempere, det nynazistiske miljøet og en kontakt med kodenavnet «Prinsen» som synes å ha forbindelser innenfor deres egne rekker.

3. «Menneske uten hund» av Håkan Nesser. Dette er den første boka i serien om politimannen Gunnar Barbarotti, jeg har skrevet om den her. Nesser skriver bra!

Tematrio – svenske bøker

> På tide med en tematrio igjen, det er lenge siden sist. Lyran har nå denne utfordringen til oss:

Berätta om tre favoriter. Välj norska/svenska om du vill berätta om en speciell bok eller en författare. För svenska deltagare gäller att berätta om norska böcker/författare och för norska deltagare gäller då så klart att berätta om svenska favoriter. För er som möjligen inte vet om ni är mest norska eller svenska är valet fritt.

Riktignok har jeg noen svenske aner, jeg er gift med en mann som er 25% svensk og jeg har feriert masse i Sverige hele barndommen, men jeg føler meg nok mest norsk allikevel. Derfor må jeg nok fortelle om noen svenske favoritter her.

1. Håkan Nesser. Mest på grunn av hans anti-krimhelt Gunnar Barbarotti, de bøkene har jeg skrevet om å bloggen her også. Men også på grunn av Nessers måte å skrive på. Språket er fantastisk!

2. Johan Theorin. Ikke særlig originalt kanskje, men jeg liker også disse bøkene mye på grunn av språket som er så godt å lese. Og stemningen i bøkene hans er helt spesiell. Leste nylig «Blodläge», og gleder meg allerede til neste Öland-bok kommer…

3. Selma Lagerlöf. En gang for mange år siden leste jeg «Jerusalem» etter å ha sett filmen. Boken gjorde voldsomt inntrykk! Tror jeg snart må lese den igjen…

Håkan Nesser: «Berättelse om herr Roos»

Så er jeg ferdig med nok en bok om politimannen Gunnar Barbarotti. Som de to foregående jeg har lest, var også denne veldig veldig bra. Og heller ikke denne boka er en krim i klassisk forstand. Ante Valdemar Roos er 59 år, gift med Alice(som kaller sin mann for et «møbel»), har en sønn han ikke prater med og to stedøtre han ikke føler han kjenner. Han har hatt samme jobb i alt for mange år (44 km fram og tilbake), og han føler nok at livet går han hus forbi. Da tipperekka han har arvet etter faren og trofast spilt i mange år plutselig går inn, får han muligheten til å gjøre forandringer med livet sitt. Men han tar ikke helt av – neida, han er en forsiktig mann. Han sier opp jobben og kjøper seg en liten husmannsplass, og uten at kona aner noe finner han roen de timene han hver dag kan tilbringe i ensomhet på husmannsplassen sin. Men en dag er det noen andre på husmannsplassen, og herr Roos’ liv blir aldri mer det samme. Et drap skjer, og noen flykter. Barbarotti dukker ikke oppp før i bokas andre halvdel, og her får han en annerledes krimgåte å jobbe med; dreier det seg om kjærlighet, galskap eller rett og slett kidnapping? Hovedpoenget med boka er vel å vise hvordan tilfeldigheter får mennesker til å forandre kurs og gir livene deres en ny mening.

Håkan Nesser skriver nok en gang helt fantastisk, språket flyter så lett som bare det. Han makter å vise hvordan den tilsynelatende gråeste person kan ha mye på lager under overflaten. Anbefaler boka! Og så venter jeg i spenning på når neste bok om Barbarotti kommer…

Husk ellers å gå inn på Bokbloggene for å finne fram i -nettopp- bokblogger rundt i Norges land. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du vet om blogger som mangler!

Håkan Nesser : «Menneske uten hund»

Jeg har tidligere skrevet om Nessers andre bok i serien om Gunnar Barbarotti. Den første boka leste jeg før jeg begynte å blogge, men jeg har lyst til å skrive om den allikevel.

Medlemmene i familien Hermansson samles for å feire bursdag, nærmere bestemt en 105 årsdag der pappa Karl-Erik fyller 65 og datteren Ebba 40. Men ingenting blir som de hadde tenkt seg. Natten før den store dagen går Robert, sønnen i familien og c-kjendis, ut en tur – og kommer aldri tilbake. Neste natt forsvinner nevøen Henrik like sporløst. Dermed kommer den italienskættede kriminalinspektøren Gunnar Barbarotti på banen. Kan det være en tilfeldighet at to mennesker forsvinner fra samme familie og samme adresse med et døgns mellomrom? For å løse gåten om hva som skjedde de to nettene i desember må Barbarotti nå inn til denne familiens mørkeste hemmeligheter – og gjøre det usynlige synlig. For under overflaten foregår det mye rart her. Barbarotti rådslår og inngår avtaler med Gud underveis i boka, sekvenser som er veldig morsomt beskrevet.

Nesser beskriver de ulike personene i boka godt og karakterportrettene er innsiktsfulle og troverdige. Forfatteren har et godt og lett språk, og handlingen er fortettet og drives raskt fremover, slik at det er få dødperioder i boka. Det er ikke en typisk krimbok med åndeløs spenning, og selve plottet er nok litt forutsigbart, men allikevel er boka absolutt verdt å lese!

Håkan Nesser: «En helt annan historia»

Jeg har nå lest ferdig Håkan Nessers «En helt annan historia», som er andre bok i serien om politimannen Gunnar Barbarotti. Jeg likte den første boka «Menneske uten hund» veldig godt og ble ikke skuffet nå heller. At boka inneholder en veldig spennende mordgåte, trekker selvsagt ikke ned… Barbarotti er en slags antihelt, en fyr som inngår veddemål med Gud og lurer på om han egentlig er bra nok for dama han er forelsket i. Litt klønete er han også, og han har slett ikke full kontroll over livet sitt. Kan hende det er derfor han virker troverdig, fordi Nesser får fram styrker og svakheter ved ham.

Nå leste jeg boka på originalspråket svensk, så jeg vet ikke hvordan den norske oversettelsen er, men jeg synes uansett at den svenske bokas språk er veldig bra, på en måte elegant skrevet. Det tar nok ikke så lang tid før jeg må ta fatt på tredje bok i serien om Barbarotti.