Tag Archives: Henning Mankell

Tre Mankell-bøker

image Jeg kommer visst alltid tilbake til Henning Mankells bøker om Kurt Wallander. Kanskje fordi de bøkene var det som virkelig fikk øynene mine opp for krim, og da spesielt svensk krim. De står der i bokhylla alle sammen, godt lest og passe krøllete i permen. De siste ukene har jeg lest tre av dem – igjen. Og jeg tipper at jeg kommer til å lese dem flere ganger, så godt kjenner jeg meg selv… Hvilken som er best? Av disse tre er nok «Den femte kvinnen» min favoritt. Men ingen av dem er dårlige – langt ifra!

«Silkeridderen»

I starten av denne boka befinner Wallander seg alene ved Skagen i Danmark. Han er sykmeldt, utbrent og lei, og han ønsker å slutte som politimann. Men et drap får ham til å tenke seg om. Offeret er sønnen til advokaten Gustav Torstensson. Han har forgjeves søkt Wallanders hjelp i forkant – fordi Gustav Torstensson er blitt myrdet. Wallander forstår nå at han må tilbake på banen for å nøste opp i forviklinger med økonomisk kriminalitet og hensynsløse mennesker.

«Villspor»

Sommeren 1994 er brennvarm, og mens svenskene spent følger med på fotball-VM, brenner en ung kvinne seg til døde i en åker i Skåne. I tiden som følger, blir flere bestialske drap begått. Det mistenkes en seriemorder. Wallander har hånd om en etterforskning som er komplisert, der man undres over sammenhengen mellom ofrene. Og hva med den unge kvinnen? Greier Wallander og kollegaene å stoppe morderen før han slår til på nytt?

«Den femte kvinnen» 

Høsten 1994 faller en eldre mann, med hobby å kikke på fugler og å skrive dikt, ned i en fangstgrop. Der spiddes han til døde på sylspisse bambuspåler. Noen uke senere forsvinner en blomsterhandler. Han blir funnet igjen i skogen, avmagret, halvnaken og kvalt. Et tredje offer drukner i en igjensnørt sekk. Wallander og kollegaene jakter på en morder som lurer dem trill rundt.

Reklamer

Henning Mankell: «Hånden»

uten navn Etter «Den urolige mannen» hadde jeg vel ikke trodd at det skulle dukke opp ytterligere en bok om godeste Kurt Wallander. Men den gang ei. «Hånden» er en bok som kronologisk sett bør leses før «Den urolige mannen», og den er en liten og tynn bok som vel kan betegnes som en kort roman eller en litt lang novelle.

I boka er Wallander bestemt på å flytte ut fra leiligheten i Mariagatan i Ystad og å kjøpe seg et hus på landet. Via kollegaen Martinsson får han vite om et gammelt hus som skal selges, og han velger å ta en titt. Der snubler han bokstavelig talt over en kriminalsak. Riven han tror han snubler i, viser seg ikke å være en rive, men skjelettet av en hånd som stikker opp fra jorda. Det viser seg at liket har vært begravet der i flere tiår, og etterhvert finner etterforskerne nok et nedgravd lik i samme hage. Men hvem er det som er nedgravd der? Ingen er savnet som kan passe med funnene som er gjort. Wallander og kollegaene må gå langt tilbake i tid for å løse mysteriet.

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig synes om boka. Men det var et svært gledelig gjensyn med Kurt Wallander, som er en av mine favoritter! Å lese bøkene om ham var vel egentlig det som gjorde at jeg ble ordentlig bitt av krimbasillen en gang for ganske mange år siden. Denne boka her når etter min mening ikke opp sånn rent handlingsmessig i forhold til for eksempel «Et skritt etter» som vel er en av mine desiderte favoritter i serien. Det kan godt hende det er bokas omfang som har skylden i det, hva vet jeg. Takk til Gyldendal Norsk Forlag som sendte meg boka!

Top Ten Tuesday: Ten Books I Wish I Could Read Again For The First Time

I continue to write my Top Ten Tuesday posts in English. This week the theme is «Books I Wish I Could Read Again For The First Time». I have read most of these books in Norwegian or Swedish, but the links lead you to amazon.com so you can see the English versions of them.  I admit that there is a lot of Scandinavian crime on the list:

*Jo Nesbø’s «The Redbreast» – in my opinion the best of his crime novels. Well, in fact I wish I could read all of Nesbø’s books again for the first time… They are fantastic!

*Khaled Hosseini’s «A Thousand Splendid Suns». What a wonderful and also tragic book. I remember I cried when I read it.

*Johan Theorin’s «The Darkest Room». Theorin’s book are maybe a different kind of crime novels, but I love them!

*Anne B. Ragde’s «Berlin Poplars». The first book in a trilogy about…well, let us call it a dysfunctionall Norwegian family.

*Philippa Gregory’s «The Other Boleyn Girl». I read this book about Anne Boleyn’s sister Mary recently, and I like it. I really do…

*Alison Weir’s «The Lady In The Tower – The Fall Of Anne Boleyn». What can I say? I love reading about the Tudor period…

*Sofi Oksanen’s «Purge». About two women in Estonia, their own shameful pasts and the dark history that binds them. Fascinating!

*Arnaldur Indridason’s «Arctic Chill». Icelandic Indridason is one of my favourites. I recommend his crime novels!

*Thomas Enger’s «Burned». A new Norwegian crime novel. Try it…

*Henning Mankell’s «One Step Behind». Never a list without Kurt Wallander. I love Mankell’s books.

Boktema – favorittbøker fra A til Å: #E


untitledNy torsdag og ny runde med favorittbøker fra A til Å hos Anette. Vi har kommet til bokstaven E.

Denne gangen måtte det bare bli en bok av Henning Mankell for min del. Min bok på E er nemlig «Ett skritt etter», etter mening en av de aller beste og mest spennende bøkene i serien om Kurt Wallander. Min omtale av boka kan du lese her. Anbefales!

Henning Mankell – «Ett skritt etter»

Riktignok har jeg ganske nylig skrevet et innlegg med en rekke boktitler for de som ønsker å lese noe spennende i påsken (du finner blogginnlegget hvis du følger denne linken), men hvorfor ikke anbefale en annen gammel favoritt også?

Det er kanskje ingen overraskelse når jeg forteller at jeg har lest samtlige av Henning Mankells bøker om Kurt Wallander. Jeg husker jeg kjøpte den første i serien i en bokhandel på Lillestrøm, og at mannen bak meg i køen pekte på boka og sa «Ja, nå har du gjort det. Har du lest en, så må du lese alle!». Det stemte. Men en av de som skiller seg ut er en av de siste bøkene i serien, nemlig «Et skritt etter». Boka handler om en forsvinningssak der tre ungdommer er blitt borte. Det viser seg at de har møttes for å feire midtsommer, og i historiske kostymer og parykker har de utført hemmelige rollespill i midtsommernatten. Men bak et tre står altså en morder som gir festen en brå slutt. Samtidig blir en av Wallanders kollegaer funnet skutt og drept hjemme i leiligheten sin. Hvordan henger disse sakene sammen? Det blir Wallander og hans kollegaer som må grave dypt for å finne løsningen.

Når en krimbok er på sitt beste, så skal den etter min mening være så spennende at man fryser på ryggen og føler nakkehårene reise seg. Denne boka oppfyller definitivt disse kravene! Med andre ord et godt valg for en spennende påskekrim!

Tematrio – lesing i hengekøya

>
Det er sommer og ferietid, og Lyrans tematrio er slik denne uka:

Berätta om tre bra böcker/författare att läsa i hängmattan!

1. «Boktyven» av Markus Zusak – som jeg har blogget om her. En nydelig bok!

2. «Beatles» av Lars Saabye Christensen, som jeg tidligere har blogget om her.

3. «Brannvegg» av Henning Mankell. Jeg må jo ha med en krimbok. Dette er en av bøkene om Kurt Wallander, jeg synes det er en av de desisert beste bøkene om ham.

Henning Mankell – «Kineseren» (lydbok)

>Jeg har av en for meg ukjent årsak alltid hatt en liten aversjon mot lydbøker. Men bestemte meg for å forsøke å høre på «Kineseren» av Henning Mankell da jeg fant den på biblioteket, og jeg har hørt på den stadig vekk den siste måneden (den er lang!!). Jeg liker jo Mankells Wallanderbøker, så hvorfor ikke forsøke denne her?

Historien er denne: En kald januarnatt i 2006 blir nitten mennesker i ei lita grend i Hälsingland slaktet på den mest bestialske måten. Bare tre personer overlever massakren. Til og med husdyra rammes. Hvem andre enn en gal person kan ha gjort noe slikt? Da dommer Birgitta Roslin i Helsingborg leser om ugjerningen, slås hun av en plutselig innsikt: Hun er i slekt med ofrene. Vivi Sundberg og kollegene hennes i politiet i Hudiksvall er rådville, og Birgitta bestemmer seg for selv å prøve å få klarhet i hva som har skjedd. Det er en beslutning som fører henne langt tilbake i tid og til andre kontinenter. Tre historier knyttes sammen før drapsgåten får sin oppklaring til slutt.

Jeg likte historien godt, selv om den kanskje var litt langdryg innimellom. Men for all del, spennende nok! Kan hende jeg hadde oppfattet det annerledes dersom jeg hadde lest den i en vanlig bok. Nina Woxholtt leser greit og er behagelig å høre på til tross for litt merkelig uttale av enkelte svenske stedsnavn.