Tag Archives: Johan Theorin

Johan Theorin: «Rörgast»

20140330-220146.jpg…eller «Gravrøys» som den heter på norsk. Nok en gang har jeg lest en bok på svensk fordi de er billigere å anskaffe enn norske. Og Theorins bøker er bøker jeg vil ha i hylla, ikke bare låne på biblioteket.

Ok, nok snakk. Dette er fjerde bok i Theorins såkalte Ölandskvartett. Jeg har ventet på den. De tre andre likte jeg veldig godt, men det er visst bare «Blodläge» jeg har skrevet om på bloggen. De to andre leste jeg før jeg begynte å blogge. «Rörgast» er som de andre i serien en slags utradisjonell krimbok med overnaturlige tendenser i seg. Og naturen på Öland er i sentrum, sammen med den gamle sjømannen Gerlof Davidsson. Det er stekende varm sommer på øya. Mengder av turister kommer til sitt sommerparadis. Mange av dem bor på det flotte ferieanlegget til den rike Kloss-familien. Men selv om alt er fryd og gammen på overflaten i det nevnte paradiset, skjuler det seg opptil flere mørke hemmeligheter. En av de sommerbesøkende har nemlig kommet til Öland for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død, angst og redsel i sommernatten. Ingen vet helt hvem han er, eller hva han vil med det han gjør.

Men Gerlof – gode, snille Gerlof, han begynner å bli sliten nå – aner ugler i mosen. Han nøster i de mange løse trådene i historien. Etterhvert begynner han å mistenke hvem denne skikkelsen er, og grunnen til at han vil ha hevn. Gerlof er sikker på at det er Klossfamilien som er målet. Han tror nemlig at han har møtt den mystiske feriegjesten før, da de var unge og jobbet som gravere på kirkegården. Den døde var mektige Edvard Kloss, som var blitt drept av en nyoppsatt vegg som plutselig hadde falt ned over ham. En annen gutt, unge Aron, var også til stede og hjelp til med gravingen. Aron drømmer om å bli sheriff i Amerika, og en dag tror han drømmen går i oppfyllelse. Med sin stefar Sven, som er overbevist kommunist, drar han av gårde for å forsøke å oppnå drømmen sin. Men Aron forstår ikke før etter lang tid at han er havnet i Sovjetunionen og ikke i Amerika. Gerlof tror det er Aron som omsider har kommet seg hjem til Öland, som gammel mann med tanke om å få hevn.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne boka. Historien om Gerlof, Aron og en gutt som heter Jonas er ok. Men innimellom her har Theorin også flettet inn en ung jente med sommerjobb som DJ’en Lady Summertime. Den skjønte jeg ikke helt. Jeg føler at hun ble litt malplassert i historien på en måte. Noe blir også litt for søkt, men jeg skal ikke avsløre mer her. Men kanskje det bare er meg? Egentlig er det vel Gerlof som er beholdningen i boka, som i de tre foregående.

Reklamer

Johan Theorin: «Sankta Psyko»

uten navnJeg leste to av Johan Theorins spennende bøker fra Öland før jeg begynte å blogge, og jeg likte dem kjempegodt. Den tredje, «Blodläge», finner du omtale av her . «Sankta Psyko» har ikke handling fra Öland, men skulle visst være veldig spennede den også. Jeg er egentlig litt usikker på hvorfor jeg har ventet så lenge med å lese den, det er jo ganske lenge siden den ble utgitt. Vel, nok om det.

Vi møter Jan Hauger i boka. Han flytter til en liten by på vestkysten av Sverige for å jobbe som førskolelærer i Glenna barnehage. Helt inntil barnehagen ligger Sankta Patricia, som er et sykehus som blant annet huser psykisk syke kriminelle. Sykehuset går under navnet Sankta Psyko på folkemunne. Barna som går i barnehagen er barn av sykehusets pasienter, og de får jevnlig besøke foreldrene sine via en underjordisk tunnel fra barnehagen og inn i sykehuset. Jan er svært bestemt på at han vil ha denne jobben, og det viser seg at han har sine helt spesielle grunner til dette. Jan er en dyktig førskolelærer, men han har ikke avslørt for noen hva som skjedde for ni år siden da en gutt forsvant fra barnehagen han da jobbet ved, eller at sangerinnen Alice Rami, som han har vært betatt av siden tenårene, er pasient ved nettopp Sankta Patricia.

Boka er spennende nok, og den leste seg liksom av seg selv. Det var vanskelig å legge den fra seg! Synes imidlertid det tok litt for lang tid å bli kjent med Jan og det som er hans hensikter med jobben i barnehagen. Avslutningen skuffer meg bittelitt, det blir liksom ikke så spennende som jeg trodde det skulle bli. Spenningen og tildels uhyggen som preger mye av boka, blir på en måte litt borte når trådene skal nøstes opp helt mot slutten. Men uansett så er det så mange vendinger underveis at man ikke på noen måte føler seg snytt eller lurt eller noe i den dures. Og språket er liksom så lavmælt og avventende at man blir sittende og lure på om det plutselig vil skje noe fryktelig nifst. Undertonen er der hele tiden: Kan hende overgangen mellom å være riv ruskende gal og såkalt normal er veldig glidende..?

Top Ten Tuesday: Ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren

Jeg har jo en slags «vil lese»-liste her på bloggen, men den er ikke alltid like oppdatert. Derfor; en liste over ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren. I en ikke prioritert rekkefølge, som vanlig.

*«Som steinen skinner» av Britt Karin Larsen. Tredje bok i serien om skogfinnene. Andre bok, «Himmelbjørnens skog», holder jeg på med.

*«Truet» av John Katzenbach. Denne dukket plutselig opp i postkassa, som et leseeksemplar fra Juritzen forlag. Må innrømme at jeg ikke har hørt om forfatteren eller boka tidligere… Engelsk tittel er «The Analyst».

*«Perla» av Carolina de Robertis. Jeg bare elsket «Det usynlige fjellet». Bokelskerinnen har skrevet en fin omtale av «Perla», og den gjør meg ikke mindre fristet til å lese denne boka.

*«Journal 64» av Jussi Adler-Olsen. Jeg har lest de tre foregående bøkene om Avdeling Q, og står i kø på biblioteket for å låne denne.

*«Sankta Psyko» av Johan Theorin. Ikke en bok i Öland-serien til Theorin dette, men jeg har lyst til å lese den allikevel.

*«Et stille, umerkelig drap» av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis. Har lest «Gutten i kofferten» av samme forfattere tidligere, og jeg har lyst til å lese denne også.

*«The forgotten garden» av Kate Morton. Har forsøkt å lese Morton tidligere, med varierende hell. Skal gi denne et forsøk også.

*«Anna Karenina» av Lev Tolstoj. Hm. Begynte på denne for en tid tilbake. Og har egentlig ikke kommet noe lenger. (Note to self: Deadline i Lines lesesirkel er 24.juni.)

*«Den femte årstiden» av Mons Kallentoft. Jeg har lest alle de andre Kallentoft-bøkene, og denne her må jeg også ha med meg.

*«Ildmannen» av Torkil Damhaug. Denne Riverton-vinneren MÅ jeg bare lese. Men står dessverre i altfor laaang kø på biblioteket. De som ikke har lest noe av Damhaug før, bør benytte sjansen – «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann» må være glimrende å lese i påsken…

Top Ten Tuesday: Ten Books I Wish I Could Read Again For The First Time

I continue to write my Top Ten Tuesday posts in English. This week the theme is «Books I Wish I Could Read Again For The First Time». I have read most of these books in Norwegian or Swedish, but the links lead you to amazon.com so you can see the English versions of them.  I admit that there is a lot of Scandinavian crime on the list:

*Jo Nesbø’s «The Redbreast» – in my opinion the best of his crime novels. Well, in fact I wish I could read all of Nesbø’s books again for the first time… They are fantastic!

*Khaled Hosseini’s «A Thousand Splendid Suns». What a wonderful and also tragic book. I remember I cried when I read it.

*Johan Theorin’s «The Darkest Room». Theorin’s book are maybe a different kind of crime novels, but I love them!

*Anne B. Ragde’s «Berlin Poplars». The first book in a trilogy about…well, let us call it a dysfunctionall Norwegian family.

*Philippa Gregory’s «The Other Boleyn Girl». I read this book about Anne Boleyn’s sister Mary recently, and I like it. I really do…

*Alison Weir’s «The Lady In The Tower – The Fall Of Anne Boleyn». What can I say? I love reading about the Tudor period…

*Sofi Oksanen’s «Purge». About two women in Estonia, their own shameful pasts and the dark history that binds them. Fascinating!

*Arnaldur Indridason’s «Arctic Chill». Icelandic Indridason is one of my favourites. I recommend his crime novels!

*Thomas Enger’s «Burned». A new Norwegian crime novel. Try it…

*Henning Mankell’s «One Step Behind». Never a list without Kurt Wallander. I love Mankell’s books.

Tematrio – svenske bøker

> På tide med en tematrio igjen, det er lenge siden sist. Lyran har nå denne utfordringen til oss:

Berätta om tre favoriter. Välj norska/svenska om du vill berätta om en speciell bok eller en författare. För svenska deltagare gäller att berätta om norska böcker/författare och för norska deltagare gäller då så klart att berätta om svenska favoriter. För er som möjligen inte vet om ni är mest norska eller svenska är valet fritt.

Riktignok har jeg noen svenske aner, jeg er gift med en mann som er 25% svensk og jeg har feriert masse i Sverige hele barndommen, men jeg føler meg nok mest norsk allikevel. Derfor må jeg nok fortelle om noen svenske favoritter her.

1. Håkan Nesser. Mest på grunn av hans anti-krimhelt Gunnar Barbarotti, de bøkene har jeg skrevet om å bloggen her også. Men også på grunn av Nessers måte å skrive på. Språket er fantastisk!

2. Johan Theorin. Ikke særlig originalt kanskje, men jeg liker også disse bøkene mye på grunn av språket som er så godt å lese. Og stemningen i bøkene hans er helt spesiell. Leste nylig «Blodläge», og gleder meg allerede til neste Öland-bok kommer…

3. Selma Lagerlöf. En gang for mange år siden leste jeg «Jerusalem» etter å ha sett filmen. Boken gjorde voldsomt inntrykk! Tror jeg snart må lese den igjen…

Johan Theorin: «Blodläge»

Før jeg begynte å skrive denne bloggen, leste jeg Johan Theorins «Skumtimmen» og «Nattfåk» og jeg likte dem kjempegodt. Var derfor aldri i tvil om at jeg skulle lese «Blodläge», som er tredje bok i en planlagt serie på fire bøker fra Öland. Vi møter igjen den gamle, kloke kapteinen Gerlof Davidsson, som har kommet tilbake til hytta si for å oppleve det han tror kan være hans siste vår. Mange nye mennesker flytter inn i sommerhusene rundt hytta hans. Noen av husene er nybygde store villaer. Hvordan skal dette gå, undrer Gerlof seg; når de bygger hus mellom trollene og alvene som ifølge gammel folketro sies å bo nettopp der husene står. Snart oppdager man at ingen av disse «nye» nettopp har hell og lykke med seg. Men… Er den nye naboen Vendela virkelig i kontakt med alvene? Eller lever hun simpelthen i en slags fantasiverden dit hun flykter fra problemene hun har med ektemannen Max? Og hvorfor ønsker Per Mörners far nå kontakt etter å ha hatt et hjerneslag – han som har hele livet forsøkt å unngå kontakt med Per? Og hvorfor prioriterer Per så ofte faren framfor sin dødssyke datter?

Boka er skrevet i et fint språk som er godt å lese. Og selv om boka tar for seg blant annet et dødssykt barn, en korrupt pornoindustri og en mordbrann, holder språket seg ettertenksomt og stille, på en måte. Det overnaturlige i boka holder seg der hele tiden, men det blir aldri overdrevet. Det er en slags blanding av krim og et relasjonsdrama som jeg anbefaler, og jeg ser fram til fjerde Öland-bok. «Blodläge» har enda ikke kommet ut på norsk, men her er en link til den norske utgaven.