Tag Archives: Jussi Adler-Olsen

Jussi Adler-Olsen: «Den grenseløse»

wpid-img_20150528_194902.jpg Da var det tid for å lese Jussi Adler-Olsens nyeste bok om Avdeling Q. Dette er den sjette boka i rekken om den noget spesielle politimannen Carl Mørck og de ikke mindre spesielle kollegaene hans, Assad og Rose. Vi ser stadig nye sider og trekk ved de to sistnevnte forresten – og vi vet jo heller ikke helt hvem de er. Da blir det kanskje en bok nummer sju også? Når det er sagt, så håper jeg den eventuelle bok nummer sju blir litt bedre enn «Den grenseløse». Boka starter med at Avdeling Q reise til Bornholm. Der har en politimann tatt livet av seg etter forgjeves å ha forsøkt å få Carl interessert i en 20 år gammel sak om en ung jente som ble påkjørt så kraftig at hun ble slengt høyt opp i et tre, der hun døde. Gjerningspersonen og bilen til vedkommende er aldri noensinne blitt funnet. Parallellt med dette følger vi en historie om en slags sekt som holder til i Sverige, nærmere bestemt på Öland. Forbindelsen mellom de to sakene går opp for oss sånn omtrent midtveis, og etter dette fortsetter de å nærme seg hverandre sakte, men sikkert. Og det er nettopp det som er mitt største problem med boka. Eller utfordring, da. Det går så saaaakte framover! Kanskje boka kunne ha vært vesentlig kortere enn sine ca 550 sider. Og hvorfor har forresten Adler-Olsen blandet inn en historie om Carls fettere og en onkel eller hva det nå var? Litt malplassert synes jeg. Så – om det blir en ny bok, håper jeg den blir bedre og kanskje med litt mindre av det jeg synes var tomt prat. Jeg er jo fortsatt nysgjerrig på hvem Assad og Rose er! Men – smaken er jo som baken.

Jussi Adler-Olsen: «Marco-effekten»

uten navnJussi Adler-Olsen er en av mine desiderte favoritter. Jeg elsker å lese god krim, og det er ikke mange forfattere innen sjangeren som når opp til ham – etter min mening. Derfor var det fint at det endelig var min tur i bibliotekkøen, selvpålagt innkjøpsstopp som det er her i gården. Hvor vellykket nevnte strategi er – se, det er en helt annen sak. Nok om det. Over til «Marco-effekten», som er bok nummer fem i serien om avdeling Q sitt heller uortodokse team.

Som tittelen sier, innehar en gutt ved navn Marco en av hovedrollene i boka. Marco  er tidlig blitt tvunget inn på en kriminell løpebane med lommetyverier, innbrudd og tigging av sin onkel Zola, som er overhodet for «klanen». Marco er svært flink, men han hater alt Zola står for. En dag finner Marco ut at familien vil gjøre ham til krøpling for å øke tiggerinntektene, og dermed ser han ingen annen utvei enn å komme seg vekk  – fortest mulig. Han rømmer, og takket være at han er dyktig greier han å holde seg usett. Realitetene innhenter ham imidlertid da han noen måneder senere ser en plakat av en savnet mann. Denne mannen har han sett like ved klanens hus. Dermed vet Marco at de som jager ham, aldri vil gi opp. Han må rett og slett kjempe for livet sitt. Zola er på sporet av ham. I avdeling Q jobber Carl, Assad og Rose med en sak som handler om korrupsjon og forbrytelser helt opp på ministernivå og inn i den afrikanske jungelen. Denne saken har også forbindelse med Marco og «klanen».

Det var ikke akkurat noen skuffelse å lese denne boka – den var til tider neglebitende spennende og meget vanskelig å legge fra seg. Men, en bitteliten innvending; kanskje kunne Adler-Olsen ha skrevet litt mindre om Marco og litt mer om avdeling Q? Det er rett og slett gøy å lese om Carl, Assad (hvem er han – egentlig?) og Rose, samspillet og dialogene deres. Mye å glede seg til for de som ikke har lest boka, altså.

Omtalene mine av de andre bøkene om avdeling Q:
«Kvinnen i buret»
«Fasandreperne»
«Flaskepost fra P»
«Journal 64»

Smakebit på søndag: «Marco-effekten» av Jussi Adler-Olsen

6473057481_ce462009e6_o uten navnDenne søndagen leser jeg «Marco-effekten» av Jussi Adler-Olsen, bok nummer fem i serien om avdeling Q. Jeg har likt de andre bøkene i serien, så jeg ser fram til å lese videre i denne.

Han og skikkelsen hørte lyden av det tunge kjøretøyet som nærmet seg fra den andre siden av bakketoppen samtidig; skikkelsen dro seg instinktivt et skritt tilbake fra veien, snudde seg mot bakken og rett mot det stedet hvor Marco lå.

Flere boksmakebiter finner du på primus motor Maris blogg «Flukten fra virkeligheten». Der finner du også instruksjoner dersom du har lyst til å være med på denne ukentlige utfordringen – du behøver ikke ha en rendyrket bokblogg for å være med.

Jussi Adler-Olsen: «Journal 64»

Å være så sørpe forkjøla at man seriøst tror man skal renne bort, er ikke noe særlig. Man orker ikke så mye, bortsett fra å drikke te, hutre under pleddet og synes bittelitt synd på seg selv. Ja, og å lese bøker, da. Min trøst i disse forkjølelsestider har vært Jussi Adler-Olsens nyeste, som heter «Journal 64». Det er bok nummer 4 i serien om Avdeling Q  ved politiet i København, etter «Kvinnen i buret», «Fasandreperne» og «Flaskepost fra P». Bare for å ha sagt det så tror jeg det er en fordel å lese bøkene i rekkefølge.

Ihvertfall, når det gjelder «Journal 64» er handlingen som følger: Avdeling Q-sjef Carl Mørck og de heller spesielle hjelperne hans, Assad og Rose, står overfor en komplisert mange år gammel sak som skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Helt fram til 1950-tallet ble nemlig såkalt “upassende” kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var en del av hverdagen. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Men en dag innhenter plutselig fortiden henne. Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem er blitt sporløst borte. Da Carl og resten av Avdeling Q endelig tror han vet hvordan tingene henger sammen, kommer en ny og svært kaldblodig morder på banen.

En spennende bok! Intrigen med maktmisbruk blandes som vanlig med humor hos Adler-Olsen. Plottet er spennende og nervepirrende! Men det er egentlig personene som er mest interessante, synes jeg. Assad (hvorfor forteller han ikke mer om fortiden sin eller hvor han bor? Nåja, det avsløres flere og flere ting for hver bok), Rose (som har multiple personligheter), Nete Hermansen (livet hennes guider oss gjennom boka, fra barndom via livet på Sprogø til det som hendte etter Sprogø). Og legen Curt Wad kommer høyt opp på lista mi i klassen «motbydelige karakterer i krimbøker». At jeg innimellom blir litt småirritert over utgreiningene om diverse kontorintriger og -problemer, får så være.

Bare å anbefale boka, altså – selv om «Flaskepost fra P» fortsatt er min favoritt. Om du vil lese flere omtaler, så er dette noen eksempler:
Bok-Karete
Margrethes litteraturblogg
Rita leser
Lillesmurf

Top Ten Tuesday: 10 bøker jeg kan gi som gaver

Jeg plukker fortsatt fra The Broke And The Bookish sin liste over temaer. Denne gangen er temaet 10 bøker jeg kan gi som gave – til en eller annen, jeg må jo se an mottakeren litt. Smaken er imidlertid som baken, og selv om jeg gir bort bøker jeg liker godt er det jo full bytterett… Her er listen, som vanlig i uprioritert rekkefølge og med linker til det jeg har skrevet om bøkene:

*Sofi Oksanen: «Utrensning». Sterk bok med handling fra Estland. Mye står skrevet mellom linjene; om makt, redsel og det å overleve.

*Beate Grimsrud: «En dåre fri». Om Eli, som har diagnosen schizofreni og går ut og inn av psykiatriske institusjoner.

*John Katzenbach: «Truet». Relativt nylest bok, en til tider neglebitende spennende krim.

*Lisa Genova: «Alltid Alice». Rørende bok om Harvard-professoren Alice, som rammes av Alzheimer.

*Arto Paasilinna: «Den elskelige giftblandersken». Paasilinna skriver morsomme bøker, og dette er min favoritt så langt.

*Markus Zusak: «Boktyven». Nydelig bok med tema fra andre verdenskrig, om den lille boktyven Liesel.

*Jussi Adler-Olsen: «Flaskepost fra P». Superspennende dansk krim!

*Herbjørg Wassmo: «Hundre år». Historisk roman som jeg likte veldig godt.

*Lars Kepler: «Ildvitnet». Keplers beste bok så langt, etter min mening! Spennende, spennende…

*Britt Karin Larsen: «Det vokser et tre i Mostamägg». Første bok i nylig lest trilogi. Jeg er overbegeistret!

Sånn. Hvilke bøker er dine beste gavetips?

Top Ten Tuesday: Ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren

Jeg har jo en slags «vil lese»-liste her på bloggen, men den er ikke alltid like oppdatert. Derfor; en liste over ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren. I en ikke prioritert rekkefølge, som vanlig.

*«Som steinen skinner» av Britt Karin Larsen. Tredje bok i serien om skogfinnene. Andre bok, «Himmelbjørnens skog», holder jeg på med.

*«Truet» av John Katzenbach. Denne dukket plutselig opp i postkassa, som et leseeksemplar fra Juritzen forlag. Må innrømme at jeg ikke har hørt om forfatteren eller boka tidligere… Engelsk tittel er «The Analyst».

*«Perla» av Carolina de Robertis. Jeg bare elsket «Det usynlige fjellet». Bokelskerinnen har skrevet en fin omtale av «Perla», og den gjør meg ikke mindre fristet til å lese denne boka.

*«Journal 64» av Jussi Adler-Olsen. Jeg har lest de tre foregående bøkene om Avdeling Q, og står i kø på biblioteket for å låne denne.

*«Sankta Psyko» av Johan Theorin. Ikke en bok i Öland-serien til Theorin dette, men jeg har lyst til å lese den allikevel.

*«Et stille, umerkelig drap» av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis. Har lest «Gutten i kofferten» av samme forfattere tidligere, og jeg har lyst til å lese denne også.

*«The forgotten garden» av Kate Morton. Har forsøkt å lese Morton tidligere, med varierende hell. Skal gi denne et forsøk også.

*«Anna Karenina» av Lev Tolstoj. Hm. Begynte på denne for en tid tilbake. Og har egentlig ikke kommet noe lenger. (Note to self: Deadline i Lines lesesirkel er 24.juni.)

*«Den femte årstiden» av Mons Kallentoft. Jeg har lest alle de andre Kallentoft-bøkene, og denne her må jeg også ha med meg.

*«Ildmannen» av Torkil Damhaug. Denne Riverton-vinneren MÅ jeg bare lese. Men står dessverre i altfor laaang kø på biblioteket. De som ikke har lest noe av Damhaug før, bør benytte sjansen – «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann» må være glimrende å lese i påsken…

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Boktema – denne boken gleder jeg meg til å lese i år

 Denne gangen vil Anette vite hvilken bok vi gleder oss til å lese i år. Og jeg er enig med Anette – det blir spennende å lese Jussi Adler-Olsens fjerde bok om Avdeling Q og parhestene Carl og Assad, nemlig «Journal 64». Aschehoug forlag presenterer boka slik:

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q’s mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene? Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken. Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Om noen der ute er på jakt etter god krim, kan jeg jo med det samme anbefale de tre første bøkene i serien, nemlig «Kvinnen i buret», «Fasandreperne» og «Flaskepost fra P».

Andre bøker det sees fram til – og linker til fine bokblogger – finner du hos Anettes bokboble.

Top Ten Tuesday – bøker jeg kunne tenkt meg å lese om igjen

Plutselig dukket det opp litt inspirasjon, gitt. Og det må jeg jo utnytte. Takket være Astrid Terese har jeg oppdaget den fine bloggen The Broke And The Bookish  som hver tirsdag har en ny topp 10-liste som har med bøker å gjøre. Denne gangen er temaet bøker man kan tenke seg å lese om igjen. Her er mine – i tilfeldig rekkefølge og de jeg kom på i full fart:

*»Ulvetid» av Hilary Mantel – omtalen min finner du her.

*»Det usynlige fjellet» av Carolina de Robertis – her er omtalen.

*»Historikeren» av Elizabeth Kostova, her er omtalen.

*»Boktyven» av Markus Zusak –  les her.

*»Beatles» av Lars Saabye Christensen – følg denne linken.

*»Animal Farm» av George Orwell – les her

*»The Seven Daughters Of Eve» av Bryan Sykes – spennende bok som du kan lese om her.

*»Flaskepost fra P» av Jussi Adler-Olsen – spennende!

*»The Lady In The Tower – The Fall Of Anne Boleyn» av Alison Weir – linken er her.

*»Panserhjerte» av Jo Nesbø – omtale her.

 

Snart påske og tid for krim

>Inspirert av kombinasjonen av det aldeles nyyydelige været her på Østlandet i dag og det faktum at det er påske om noen få uker tenkte jeg å komme med noen tips om bra krimbøker. Det er sikkert mange der ute som snart er på jakt etter gode bøker å ha med på hytta eller bare kose seg med hjemme. Läckberg, Lindell, Nesbø, Mankell og Marklund er jo trygge alternativer, men her er noen andre forfattere jeg liker veldig godt. Klikk på linkene så ser dere hva jeg har skrevet om de forskjellige bøkene!

*Torkil Damhaug:
Han har blant annet skrevet bøkene «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann». Veldig spennende bøker som anbefales!

*Chelsea Cain:
Bøkene om seriemorderen Gretchen Lowell og politimannen Archie Sheridan er veldig bra, det er innimellom så creepy og ekkelt at håret i nakken reiser seg. Jeg har lest «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame» og «Hjerterått» hittil. Fjerde bok i serien gis snart ut!

*Vidar Sundstøl:
Han har skrevet «Drømmenes land» og «De døde» i en planlagt trilogi, som omhandler den norskættede politimannen Lance Hansen i Minnesota. Litt annerledes krimbøker, roligere å lese og ikke så mye driv kanskje, men allikevel fine bøker. Leste nylig på Karin sin blogg at neste bok i serien kommer i mai. På tide, for «De døde» sluttet på en måte som gjør at ihvertfall jeg lese den neste boka også.

*Håkan Nesser:
Hans bøker om van Veeteren er velkjent, men han har også skrevet fire bøker om politiinspektør Gunnar Barbarotti, den italienskættede antihelten som bor i den fiktive byen Kymlinge. «Menneske uten hund», «En helt annen historie», «Beretningen om herr Roos» og «De ensomme» er virkelig bøker å kose seg med. Nå har alle kommet ut på norsk også.

*Jussi Adler-Olsen:
Danske Adler-Olsen står bak bøkene om politimannen Carl Mørck og kompanjongen hans, Assad. De to første bøkene «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne» er helt greie, mens bok nummer tre «Flaskepost fra P» rett og slett er strålende og fantastisk spennende.

Sånn. Det var mine anbefalinger. Men det er jo velkjent at smaken er som baken – delt…

Jussi Adler-Olsen: «Flaskepost fra P»

>På en politistasjon i Skottland et sted har det stått en flaske i lang tid. Flasken, som har et svært skremmende innhold, havner etter litt om og men i Avdeling Q sine lokaler i København. Dermed trekkes Carl Mørck og assistenten hans, Assad, inn i en uhyggelig sak som omhandler forsvunnese søskenpar som aldri er blitt meldt savnet av foreldrene sine.

Tidligere har jeg lest to bøker av Jussi Adler-Olsen. Jeg syntes «Kvinnen i buret» var bra. Jeg syntes «Fasandreperne» var bra. Men de var ingenting mot denne! Oi, oi, oi! Denne inneholder nemlig det meste; De merkelige parhestene Carl og Assad, humor, kidnappinger, drap og høyt tempo. Og sist, men ikke minst en iskald, skruppelløs og psykopatisk gjerningsmann som i tillegg er en mester i å forkle seg og som har et utall av identiteter å velge mellom. Man gjør seg noen tanker underveis: Hvor gal kan man bli? Hva er årsaken til at noen kan bli så gal? Jussi Adler-Olsen har skrevet mesterlig, synes jeg. Innimellom er det såpass mesterlig skrevet at det går kaldt nedover ryggen på en stakkars leser.

Tusen takk til Aschehoug forlag som sendte meg et leseeksemplar så jeg kunne lese den og blogge om denne boka! Den kommer ut i Norge om en måneds tid eller så. Og til deg som ikke har lest den enda: Heldiggris!

Jussi Adler-Olsen: «Fasandreperne»

Det var jo slett ikke meningen, men det blir gjerne slik. Jeg skulle bare ta en liten, liten titt på «Fasandreperne» før jeg begynte på Åsa Larssons «Solstorm». Og så klarte jeg bare ikke å legge den fra meg. Fikk den tilsendt fra Aschehoug. Foreløpig er den ikke kommet ut på norsk (jeg vet ikke helt når utgivelsesdatoen er), derfor er bildet her av den danske utgaven. Jeg får heller bytte det ut etterhvert.

Mine nye favorittetterforskere, Carl Mørck og assistenten hans, Assad, er fremdeles med, akkurat som i «Kvinnen i buret», som jeg skrev om tidligere. Denne gangen får de en sak på skrivebordet – tilsynelatende en oppklart sak med en tilståelse attpåtil, men er den virkelig så oppklart som den ser ut til å være? Avdeling Q skrider til verket.

Skurkene i boka er kjipe overklassemenn med bruk-og-kast-mentalitet til gangs. En kontrast til dette er Kimmie, som lever på gaten, men som tydeligvis har vært en del av overklassemiljøet en eller annen gang. Og – hvorfor er disse rikingene så redde for Kimmie? Hva er det hun vet som skremmer dem så voldsomt? Etterhvert avdekkes en historie som involverer både gamle venner, fiender og penger…

Jeg synes dette var en god bok, akkurat som «Kvinnen i buret» var. Og jeg håper det kommer flere om avdeling Q – kanskje jeg må lete litt på nettet og se. Det er nemlig flere tråder å nøste opp her, ikke minst om noen av hovedpersonene.

Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

>Jeg tror jeg har fått en ny krimhelt. Eller – to, hvis jeg skal være nøyaktig. Nemlig den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og hans utradisjonelle politimann og hovedperson Carl Mørck.

Carl Mørck har irritert på seg sjefene i en slik grad at han «oppgraderes» til stillingen som avdelingsleder for nyopprettede Avdeling Q. Dette er en spesialenhet i politiet som skal ta seg av ekstra kompliserte saker. Ulempen er at den godeste Mørck blir eneste ansatte i avdelingen. Etterhvert får han med seg assistenten Assad, som nok er litt vel overkvalifisert for arbeidsoppgaver som kun består av å kopiere ark, koke kaffe og skrubbe gulv.

Første sak? Vel – den bidrar ikke akkurat til noen entusiasme hos Mørck. Dette er saken: Den vakre og dyktige folketingspolitikeren Merete Lynggaard forsvinner plutselig sporløst, og dette utløser dette det reneste ramaskrik i pressen. Men politiet står uten spor i fem år, før Carl Mørck altså motvillig tar saken.

Det hele utvikler seg til et intenst og spennende drama. Jussi Adler-Olsen skriver et ledig språk, som er lett å lese. Handlingen er kanskje litt treg i starten, men dette synes jeg oppveies av språket og dramatikken i resten av boka.

Anbefaler den, kan kanskje være en fin julegave til krimelskere! Og takk til Aschehoug forlag som sendte boka til meg!