Tag Archives: Jussi Adler-Olsen

Boktema – denne boken gleder jeg meg til å lese i år

 Denne gangen vil Anette vite hvilken bok vi gleder oss til å lese i år. Og jeg er enig med Anette – det blir spennende å lese Jussi Adler-Olsens fjerde bok om Avdeling Q og parhestene Carl og Assad, nemlig «Journal 64». Aschehoug forlag presenterer boka slik:

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q’s mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene? Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken. Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Om noen der ute er på jakt etter god krim, kan jeg jo med det samme anbefale de tre første bøkene i serien, nemlig «Kvinnen i buret», «Fasandreperne» og «Flaskepost fra P».

Andre bøker det sees fram til – og linker til fine bokblogger – finner du hos Anettes bokboble.

Reklamer

Top Ten Tuesday – bøker jeg kunne tenkt meg å lese om igjen

Plutselig dukket det opp litt inspirasjon, gitt. Og det må jeg jo utnytte. Takket være Astrid Terese har jeg oppdaget den fine bloggen The Broke And The Bookish  som hver tirsdag har en ny topp 10-liste som har med bøker å gjøre. Denne gangen er temaet bøker man kan tenke seg å lese om igjen. Her er mine – i tilfeldig rekkefølge og de jeg kom på i full fart:

*»Ulvetid» av Hilary Mantel – omtalen min finner du her.

*»Det usynlige fjellet» av Carolina de Robertis – her er omtalen.

*»Historikeren» av Elizabeth Kostova, her er omtalen.

*»Boktyven» av Markus Zusak –  les her.

*»Beatles» av Lars Saabye Christensen – følg denne linken.

*»Animal Farm» av George Orwell – les her

*»The Seven Daughters Of Eve» av Bryan Sykes – spennende bok som du kan lese om her.

*»Flaskepost fra P» av Jussi Adler-Olsen – spennende!

*»The Lady In The Tower – The Fall Of Anne Boleyn» av Alison Weir – linken er her.

*»Panserhjerte» av Jo Nesbø – omtale her.

 

Snart påske og tid for krim

>Inspirert av kombinasjonen av det aldeles nyyydelige været her på Østlandet i dag og det faktum at det er påske om noen få uker tenkte jeg å komme med noen tips om bra krimbøker. Det er sikkert mange der ute som snart er på jakt etter gode bøker å ha med på hytta eller bare kose seg med hjemme. Läckberg, Lindell, Nesbø, Mankell og Marklund er jo trygge alternativer, men her er noen andre forfattere jeg liker veldig godt. Klikk på linkene så ser dere hva jeg har skrevet om de forskjellige bøkene!

*Torkil Damhaug:
Han har blant annet skrevet bøkene «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann». Veldig spennende bøker som anbefales!

*Chelsea Cain:
Bøkene om seriemorderen Gretchen Lowell og politimannen Archie Sheridan er veldig bra, det er innimellom så creepy og ekkelt at håret i nakken reiser seg. Jeg har lest «Ondskapens hjerte», «Hjerterdame» og «Hjerterått» hittil. Fjerde bok i serien gis snart ut!

*Vidar Sundstøl:
Han har skrevet «Drømmenes land» og «De døde» i en planlagt trilogi, som omhandler den norskættede politimannen Lance Hansen i Minnesota. Litt annerledes krimbøker, roligere å lese og ikke så mye driv kanskje, men allikevel fine bøker. Leste nylig på Karin sin blogg at neste bok i serien kommer i mai. På tide, for «De døde» sluttet på en måte som gjør at ihvertfall jeg lese den neste boka også.

*Håkan Nesser:
Hans bøker om van Veeteren er velkjent, men han har også skrevet fire bøker om politiinspektør Gunnar Barbarotti, den italienskættede antihelten som bor i den fiktive byen Kymlinge. «Menneske uten hund», «En helt annen historie», «Beretningen om herr Roos» og «De ensomme» er virkelig bøker å kose seg med. Nå har alle kommet ut på norsk også.

*Jussi Adler-Olsen:
Danske Adler-Olsen står bak bøkene om politimannen Carl Mørck og kompanjongen hans, Assad. De to første bøkene «Kvinnen i buret» og «Fasandreperne» er helt greie, mens bok nummer tre «Flaskepost fra P» rett og slett er strålende og fantastisk spennende.

Sånn. Det var mine anbefalinger. Men det er jo velkjent at smaken er som baken – delt…

Jussi Adler-Olsen: «Flaskepost fra P»

>På en politistasjon i Skottland et sted har det stått en flaske i lang tid. Flasken, som har et svært skremmende innhold, havner etter litt om og men i Avdeling Q sine lokaler i København. Dermed trekkes Carl Mørck og assistenten hans, Assad, inn i en uhyggelig sak som omhandler forsvunnese søskenpar som aldri er blitt meldt savnet av foreldrene sine.

Tidligere har jeg lest to bøker av Jussi Adler-Olsen. Jeg syntes «Kvinnen i buret» var bra. Jeg syntes «Fasandreperne» var bra. Men de var ingenting mot denne! Oi, oi, oi! Denne inneholder nemlig det meste; De merkelige parhestene Carl og Assad, humor, kidnappinger, drap og høyt tempo. Og sist, men ikke minst en iskald, skruppelløs og psykopatisk gjerningsmann som i tillegg er en mester i å forkle seg og som har et utall av identiteter å velge mellom. Man gjør seg noen tanker underveis: Hvor gal kan man bli? Hva er årsaken til at noen kan bli så gal? Jussi Adler-Olsen har skrevet mesterlig, synes jeg. Innimellom er det såpass mesterlig skrevet at det går kaldt nedover ryggen på en stakkars leser.

Tusen takk til Aschehoug forlag som sendte meg et leseeksemplar så jeg kunne lese den og blogge om denne boka! Den kommer ut i Norge om en måneds tid eller så. Og til deg som ikke har lest den enda: Heldiggris!

Jussi Adler-Olsen: «Fasandreperne»

Det var jo slett ikke meningen, men det blir gjerne slik. Jeg skulle bare ta en liten, liten titt på «Fasandreperne» før jeg begynte på Åsa Larssons «Solstorm». Og så klarte jeg bare ikke å legge den fra meg. Fikk den tilsendt fra Aschehoug. Foreløpig er den ikke kommet ut på norsk (jeg vet ikke helt når utgivelsesdatoen er), derfor er bildet her av den danske utgaven. Jeg får heller bytte det ut etterhvert.

Mine nye favorittetterforskere, Carl Mørck og assistenten hans, Assad, er fremdeles med, akkurat som i «Kvinnen i buret», som jeg skrev om tidligere. Denne gangen får de en sak på skrivebordet – tilsynelatende en oppklart sak med en tilståelse attpåtil, men er den virkelig så oppklart som den ser ut til å være? Avdeling Q skrider til verket.

Skurkene i boka er kjipe overklassemenn med bruk-og-kast-mentalitet til gangs. En kontrast til dette er Kimmie, som lever på gaten, men som tydeligvis har vært en del av overklassemiljøet en eller annen gang. Og – hvorfor er disse rikingene så redde for Kimmie? Hva er det hun vet som skremmer dem så voldsomt? Etterhvert avdekkes en historie som involverer både gamle venner, fiender og penger…

Jeg synes dette var en god bok, akkurat som «Kvinnen i buret» var. Og jeg håper det kommer flere om avdeling Q – kanskje jeg må lete litt på nettet og se. Det er nemlig flere tråder å nøste opp her, ikke minst om noen av hovedpersonene.

Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

>Jeg tror jeg har fått en ny krimhelt. Eller – to, hvis jeg skal være nøyaktig. Nemlig den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og hans utradisjonelle politimann og hovedperson Carl Mørck.

Carl Mørck har irritert på seg sjefene i en slik grad at han «oppgraderes» til stillingen som avdelingsleder for nyopprettede Avdeling Q. Dette er en spesialenhet i politiet som skal ta seg av ekstra kompliserte saker. Ulempen er at den godeste Mørck blir eneste ansatte i avdelingen. Etterhvert får han med seg assistenten Assad, som nok er litt vel overkvalifisert for arbeidsoppgaver som kun består av å kopiere ark, koke kaffe og skrubbe gulv.

Første sak? Vel – den bidrar ikke akkurat til noen entusiasme hos Mørck. Dette er saken: Den vakre og dyktige folketingspolitikeren Merete Lynggaard forsvinner plutselig sporløst, og dette utløser dette det reneste ramaskrik i pressen. Men politiet står uten spor i fem år, før Carl Mørck altså motvillig tar saken.

Det hele utvikler seg til et intenst og spennende drama. Jussi Adler-Olsen skriver et ledig språk, som er lett å lese. Handlingen er kanskje litt treg i starten, men dette synes jeg oppveies av språket og dramatikken i resten av boka.

Anbefaler den, kan kanskje være en fin julegave til krimelskere! Og takk til Aschehoug forlag som sendte boka til meg!