Tag Archives: Kate Morton

Top Ten Tuesday: Ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren

Jeg har jo en slags «vil lese»-liste her på bloggen, men den er ikke alltid like oppdatert. Derfor; en liste over ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren. I en ikke prioritert rekkefølge, som vanlig.

*«Som steinen skinner» av Britt Karin Larsen. Tredje bok i serien om skogfinnene. Andre bok, «Himmelbjørnens skog», holder jeg på med.

*«Truet» av John Katzenbach. Denne dukket plutselig opp i postkassa, som et leseeksemplar fra Juritzen forlag. Må innrømme at jeg ikke har hørt om forfatteren eller boka tidligere… Engelsk tittel er «The Analyst».

*«Perla» av Carolina de Robertis. Jeg bare elsket «Det usynlige fjellet». Bokelskerinnen har skrevet en fin omtale av «Perla», og den gjør meg ikke mindre fristet til å lese denne boka.

*«Journal 64» av Jussi Adler-Olsen. Jeg har lest de tre foregående bøkene om Avdeling Q, og står i kø på biblioteket for å låne denne.

*«Sankta Psyko» av Johan Theorin. Ikke en bok i Öland-serien til Theorin dette, men jeg har lyst til å lese den allikevel.

*«Et stille, umerkelig drap» av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis. Har lest «Gutten i kofferten» av samme forfattere tidligere, og jeg har lyst til å lese denne også.

*«The forgotten garden» av Kate Morton. Har forsøkt å lese Morton tidligere, med varierende hell. Skal gi denne et forsøk også.

*«Anna Karenina» av Lev Tolstoj. Hm. Begynte på denne for en tid tilbake. Og har egentlig ikke kommet noe lenger. (Note to self: Deadline i Lines lesesirkel er 24.juni.)

*«Den femte årstiden» av Mons Kallentoft. Jeg har lest alle de andre Kallentoft-bøkene, og denne her må jeg også ha med meg.

*«Ildmannen» av Torkil Damhaug. Denne Riverton-vinneren MÅ jeg bare lese. Men står dessverre i altfor laaang kø på biblioteket. De som ikke har lest noe av Damhaug før, bør benytte sjansen – «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann» må være glimrende å lese i påsken…

Reklamer

Boktema – årskavalkade

Så er det tid for et nytt boktema hos Anette. Denne gangen er temaet naturlig nok å komme med en liten årskavalkade. Anette vil vite hvilken bok som var den beste av alle bøkene som ble lest i fjor, hvilken som var den dårligste, årets skuffelse og årets mest positive overraskelse. Jeg prøver meg:

Årets beste bok

Egentlig har jeg to bøker som kan gå under kategorien «årets beste bok», men jeg lander nå på «Det usynlige fjellet» av Carolina de Robertis. En etter min mening fantastisk bok om tre generasjoner kvinner fra Uruguay. Her kan du lese mer om boka. Det andre alternativet mitt finner du forøvrig her.

Årets dårligste bok

Denne heller tvilsomme kåringen «vinnes» av «Den syvende dagen», som er skrevet av Jens Høvsgaard. En krim som skuffet meg stort – krimelsker som jeg er… Les mer her.

Årets skuffelse

Årets skuffelse ble «The Distant Hours» (på norsk «En svunnen tid») av Kate Morton, som har fått lovprisninger og glitrende omtale mange steder. Jeg leste ca 70 sider, da orket jeg ikke mer. Her kan du se hva jeg har skrevet.

Årets overraskelse

Årets overraskelse – i positiv forstand – ble «Den lukkede bok» av Jette A. Kaarsbøl. En bok som handler om at det man ser på overflaten ofte ikke stemmer med tingene slik de virkelig er. Sånn kort fortalt. Her er omtalen.

Sånn. Det var året 2011 sett fra mitt ståsted. Heldigvis er det slik at smaken er som baken. Så mange synes sikkert at dette er helt høl i huet… Har du lyst til å være med og skrive en liten årskavalkade på din blogg? Skriv innlegget ditt og legg så igjen en link hos Anette, klikk her så kommer du rett!

Kate Morton: «The Distant Hours»

Jeg skrev jo her at jeg nå hadde tenkt å fortsette å lese Kate Mortons «The Distant Hours», eller «En svunnen tid» som den norske oversettelsen heter. Jeg begynte den for en tid tilbake før jeg la den vekk til fordel for en krimbok. Og jeg har prøvd nå. Jeg har prøvd å lese den ferdig. Men jeg får det liksom ikke helt til.  Mest sannsynlig er det meg. Kanskje det er jeg som vil ha litt mer fart i sakene enn denne boka gir..? For om du googler en kombinasjon av ordene «blogg» og «En svunnen tid» popper det opp mange gode bokomtaler på diverse norske blogger.

Jeg synes liksom jeg stod og stampet litt i en blanding av gjørme og kvikksand mens jeg leste. Og da orket jeg ikke mer, sånn ca 70 sider ut i boka. Å stampe i ytterligere 600 sider var uaktuelt. Sorry, for jeg har lest «Tilbake til Riverton» og syntes den var grei nok. Kanskje dette er bøker du enten elsker eller hater, hva vet jeg? Jeg har imidlertid tenkt å la boka stå både på huskelista og i hylla, sammen med «The Forgotten Garden» av samme forfatter. Mulig jeg gir den et nytt forsøk senere.

Boktema – denne boken leser jeg akkurat nå

Denne uken vil Anette at vi skriver om boka vi leser akkurat nå. Jeg er nettopp ferdig med en bok og skal snart skrive omtale i tillegg til å skrive om de andre bøkene jeg har lest og ikke rukket giddet å skrive om. Nå har jeg tenkt å lese videre i Kate Mortons «The Distant Hours» som jeg la vekk for en tid tilbake da en ny  Läckbergkrim dukket opp. Så får vi se hvor langt jeg kommer denne gangen. Her kan du se hva andre leser for tiden.

En smakebit på søndag #26: «The Distant Hours» av Kate Morton

Nå har jeg, som tidligere nevnt, begynt på «The Distant Hours» av Kate Morton. Lesinga går en smule tregt, er litt umotivert for tida. Men regner med at det går lettere ettersom jeg kommer inn i handlingen – boka skal jo være bra, har jeg skjønt. Her er en smakebit:

Writing it down now, I’m a little disappointed in myself. But everyone’s an expert with the virtue of handsight and it’s easy to wonder why I didn’t go looking, now that I know what there was to find.

Som vanlig finner du flere smakebiter på bloggen «Flukten fra virkeligheten».

Neste bok…

image

…blir Kate Mortons «The Distant Hours», som jeg har lest mye pent om på diverse blogger. Flink til å lese engelske bøker nå, synes jeg!

Posted from WordPress for Android

Kate Morton: «Tilbake til Riverton»

Så er jeg ferdig med å lese «Tilbake til Riverton» av Kate Morton, en bok jeg egentlig har vegret meg mot å lese – uvisst av hvilken grunn. Her møter vi  Grace Bradley, nittiåtte år gammel, som blir tvunget til å se tilbake på sin ungdom som tjenestepike på Riverton-godset. En ung regissør vil ha hjelp til detaljene i en film hun skal lage om den unge dikteren Robbie Hunters selvmord under et ball på herregården i 1924. Etter denne hendelsen snakket søstrene Hannah og Emmeline Hartford aldri sammen igjen. Den eneste som vet den fulle og hele sannhet om forbindelsen mellom dikteren og søstrene er nettopp Grace. Hun er også den eneste som fremdeles lever av de som var på ballet den gangen.

Boka inneholder hemmeligheter og mystikk, kjærlighet og svik – alt satt i scene i et britisk overklassemiljø. Litt slik som britiske TV-serier som omhandler herskap og tjenere, liksom. Grace framstår som naiv og litt vek, synes jeg – især i forhold til sin egen bakgrunn. Nærmest usynlig. Men det kler liksom boka allikevel, man tenker seg jo gjerne at det var slik tjenerstanden skulle framstå – ihvertfall gjør jeg det.

Boka i seg selv var svært varierende. Har en følelse av at den kunnet vært kortet ned ganske mye. Hadde mange ganger lyst til å legge den vekk, men jeg leste den ferdig til slutt. Den krever ikke akkurat noe av deg når du leser, og slik sett er den jo fin å lese på ferie, for eksempel. En OK sommerbok, rett og slett. Men ikke min favoritt, som dere sikkert skjønner.

Mange andre har blogget om boka også, som for eksempel
Janke
Dobbelt lykke
Anniken
Bokelskerinnen
Hverdagsliv
Groskro
Karin
Knirk