Tag Archives: Lars Kepler

Lars Kepler: «Stalker»

last ned (1) Heldige meg som har gode kollegaer å låne bøker av! Denne gangen er det Hilde som har vært så snill å låne meg «Stalker» av Lars Kepler – som forøvrig er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Jeg har lest alle de fire foregående bøkene de har skrevet. Det har vært spennende saker, for å si det pent. «Stalker» inngår fint i rekken, for å si det sånn.

Plottet er som følger: En særdeles voldsfiksert seriemorder er løs i Stockholm og omegn. Vedkommende filmer sine kvinnelige ofre – gjerne i mørket, ute fra kvinnens hage og inn gjennom vinduene. Bare tanken er nok til at man trekker for gardinene når man leser boka. Deretter legger gjerningsmannen filmene ut på YouTube. Kan politiet klare å rekke fram, så de får avverget det neste drapet? Hvem er morderen? Kan det være den narkomane presten Rocky Kyrklund – for ni år siden ble han dømt til psykiatrisk behandling etter et brutalt mord. Eller, er gjerningsmannen Jurek Walter – psykopaten kjent fra de foregående Kepler-thrillerne – eller kan Walter være død nå? Og hvor i all verden er den finsksvenske politihelten Joona Linna blitt av? Er han også død, slik alle tror han er?

Dette var heseblesende spennende, slik jeg håpet på. Å få gåsehud når man leser en krimbok er et godt tegn på at boka er slik jeg vil en krim skal være. Boka fyrer ikke så rent lite oppunder ubehaget man kan føle når man tenker tanken «er det noen der ute i mørket som følger med på det jeg gjør akkurat nå..?». Noen som kanskje ikke vil deg noe særlig godt… Hadde jeg sittet alene på en mørk hytte i svarte skogen og lest denne hadde jeg neppe våget å sove om natten. Glimrende krim! Mer sånn!

Her er lenker til de andre bøkene av Lars Kepler:
«Hypnotisøren»
«Paganinikontrakten»
«Ildvitnet»
«Sandmannen»

Lars Kepler: «Sandmannen»

images Det er vel bare å innrømme at dette har vært en særdeles god uke når det gjelder krimbøker. For ikke før var jeg ferdig med Jussi Adler-Olsens «Marco-effekten» så tikket det inn en sms fra biblioteket om at det var min tur på lista til å låne Lars Keplers nyeste bok «Sandmannen». Hurra!

Vi møter igjen den lugne finsksvenske politimannen Joona Linna i denne boka. Det hele starter en isende kald vinternatt i Stockholm. En ung mann blir funnet gående på en jernbanebro, og han unngår med nød og neppe å bli overkjørt av toget. Togføreren varsler politiet. Den unge mannen kan ikke gjøre rede for seg, han har legionella og er kraftig nedkjølt etter natten ute. Men så skjer det mystiske: Det blir oppdaget at den unge mannen ble erklært død for sju år siden… Han var et av seriemorderen Jurek Walters siste ofre før Jurek ble arrestert av Joona Linna. Jurek ble dømt til tvungen psykiatrisk behandling og total isolasjon, og han har vært på sykehuset til behandling siden rettssaken. Hva slags forbindelse har han til denne saken, og hvordan skal politiet finne det ut? Og ikke minst: Hvor har den unge mannen, som heter Mikael, vært denne tiden? Og hva med Mikaels søster Felicia, som forsvant samme dag som Mikael? Relevansen til virkelige hendelser er der, sammen med maktmisbruk.

Jeg har jo gjentatt til det kjedsommelige i denne bloggen at jeg elsker å lese en god krimbok. Men jeg må innrømme en ting: Det er ytterst sjelden at jeg nærmest blir svimeslått av en krimbok. Det ble jeg nå. Den var såpass bra at jeg slett ikke klarte å legge den fra meg, nesten ikke i det hele tatt. Jeg var såpass inne i handlingen at jeg skvatt himmelhøyt da mannen min måtte ruske i meg for å få kontakt da han prøvde å snakke med meg. Om jeg i det hele tatt husket å blunke mens jeg leste, er jeg litt usikker på. Den isende uhyggen og ondskapen ligger som et slags bakteppe gjennom hele boka, og sceneskiftene er hyppige. Kapitlene er mange og korte, men det gjør ingen ting.

Her er linker til mine omtaler av de andre bøkene i serien:
«Hypnotisøren»
«Paganinikontrakten»
«Ildvitnet»

Top Ten Tuesday: 10 bøker jeg kan gi som gaver

Jeg plukker fortsatt fra The Broke And The Bookish sin liste over temaer. Denne gangen er temaet 10 bøker jeg kan gi som gave – til en eller annen, jeg må jo se an mottakeren litt. Smaken er imidlertid som baken, og selv om jeg gir bort bøker jeg liker godt er det jo full bytterett… Her er listen, som vanlig i uprioritert rekkefølge og med linker til det jeg har skrevet om bøkene:

*Sofi Oksanen: «Utrensning». Sterk bok med handling fra Estland. Mye står skrevet mellom linjene; om makt, redsel og det å overleve.

*Beate Grimsrud: «En dåre fri». Om Eli, som har diagnosen schizofreni og går ut og inn av psykiatriske institusjoner.

*John Katzenbach: «Truet». Relativt nylest bok, en til tider neglebitende spennende krim.

*Lisa Genova: «Alltid Alice». Rørende bok om Harvard-professoren Alice, som rammes av Alzheimer.

*Arto Paasilinna: «Den elskelige giftblandersken». Paasilinna skriver morsomme bøker, og dette er min favoritt så langt.

*Markus Zusak: «Boktyven». Nydelig bok med tema fra andre verdenskrig, om den lille boktyven Liesel.

*Jussi Adler-Olsen: «Flaskepost fra P». Superspennende dansk krim!

*Herbjørg Wassmo: «Hundre år». Historisk roman som jeg likte veldig godt.

*Lars Kepler: «Ildvitnet». Keplers beste bok så langt, etter min mening! Spennende, spennende…

*Britt Karin Larsen: «Det vokser et tre i Mostamägg». Første bok i nylig lest trilogi. Jeg er overbegeistret!

Sånn. Hvilke bøker er dine beste gavetips?

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Lars Kepler: «Ildvitnet»

Fra før har jeg lest «Hypnotisøren» og «Paganinikontrakten» av samme forfatter, som er et pseudonym for det svenske ekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Nå er de her med sin tredje bok om Joona Linna, finsksvensk politietterforsker. Bokkilden presenterer boka slik:

Birgittagården er en behandlingsinstitusjon for unge jenter med store psykiatriske problemer. Enkelte har bakgrunn med sviktende omsorg og barnevern, andre er selvskadere eller har ADHD. Det er sjelden harmonien som råder på Birgittagården. Denne kvelden er som mange andre kvelder. En konflikt fører til at lille Vicky, oppvokst i Stockholms gater, skjærer seg opp og må bandasjeres. Elisabet, som driver Birgittagården sammen med sin mann Daniel, er på vakt. Hun ordner opp mellom jentene før alle går til ro. Det er lite som tyder på at dette skal komme til å bli en skrekkens natt.

Joona Linna er observatør i utredningen av denne saken, på grunn av at han etterforskes for tidligere tjenestefeil. Men – som en ekte krimhelt dras han snart inn i denne saken og blir etterhvert ganske sentral – sånn litt utenom offentligheten. Det dukker også opp et medium ved navn Flora Hansen som vet ting om saken av en litt uforklarlig grunn – ting bare politiet vet.

At det muligens blir litt mange diffuse bipersoner rundt omkring, gjør egentlig ikke så mye. Jeg så heller ikke oppnøstingen av saken før den var der – litt for plutselig. Jeg synes uansett dette var en bra bok, og den var nesten umulig å legge fra seg da jeg hadde begynt å lese den. Den består av mange små kapitler, med små cliffhangers i nesten hvert kapittel, og det funker bra! Jeg liker forresten Joona Linna. Han er stødig og «lugn», uansett hvor mye det stormer rundt ham på jobben. På privaten derimot, er det ikke like greit, noe vi får visse pekepinner på mot slutten av boka. Det gjør at jeg gleder meg til neste bok i serien allerede nå.

Smakebit på søndag: «Ildvitnet» av Lars Kepler

Sist søndag skrev jeg at jeg hadde begynt på «Anna Karenina». Det er et evig prosjekt. føler jeg, og sikkert en mursteinsbok jeg kommer til å holde på med en god stund. Derfor leser jeg litt andre ting også. For eksempel Lars Keplers bok «Ildvitnet». Det er tredje bok i en serie som handler om politimannen Joona Linna (Klikker du på linkene, kommer du til omtalene av de to første bøkene, «Hypnotisøren» og «Paganinikontrakten»). Her er en smakebit fra «Ildvitnet»:

Nå sover alle elevene, og det er stille på Birgittagården. Lyset i resepsjonen får verden utenfor til å framstå som ugjennomtrengelig svart. Med en dyp rynke i pannen sitter Elisabet ved pc-en og skriver rapport om kveldens hendelser.

Ta gjerne en tur innom Maris blogg for å finne ut hva andre bloggere leser nå, og kanskje legge igjen en link selv??

Boktema fra A til Å: #P

 Ny bokstav hos Anette. Denne gangen er bokstaven P, og jeg hadde mange bøker å velge mellom – f.eks. «Panserhjerte» av Jo Nesbø. Men jeg velger rett og slett «Paganinikontrakten» av Lars Kepler, en veldig bra krim som du kan lese mer om her.

Om du vil finne flere gode bøker med titler som begynner på P – ta da en tur innom Anettes bokboble.

Leseåret hittil

Jeg ble i grunnen litt inspirert av Karin sin oppsummering av leseåret hittil. Tenkte i grunnen at jeg kunne oppsummere litt selv også, siden jeg til min store forundring oppdaget at halve 2011 allerede har passert. Hvor ble det av??

Først og fremst har jeg byttet bloggbeite, fra Blogger til WordPress. Det er fortsatt litt uvant, men jeg lærer stadig og er egentlig fornøyd med WordPress så langt. Men jeg har ikke importert hele den gamle bloggen hit, selv om Elin tipset meg om at jeg kunne det. Derfor ligger gamlebloggen der enn så lenge, og omtalene jeg skrev der, finner dere via fanene «Lest i…..» øverst her på bloggen. Men kanskje jeg begynner på importere-prosjektet senere….

Som vanlig har jeg jo lest mye krim da, og Lars Keplers «Hypnotisøren» og «Paganinikontrakten» er bøker jeg likte godt. Men jeg tror nesten at Hilary Mantels «Ulvetid» er favoritten så langt i år (jeg tror jeg må repetere det innlegget her på nybloggen til uka…), sammen med Carolina de Robertis’ «Det usynlige fjellet» .

Hva med dere? Hvilke bøker er deres favoritter så langt i år?

Lars Kepler: «Paganinikontrakten»

Lars Kepler, som er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril, er tilbake med en ny krimbok om den finskættede politimannen Joona Linna. Den første boken het «Hypnotisøren», og den kan du lese mer om her.

Denne gangen blir en kvinne blir funnet død på en stor fritidsbåt som driver rundt i Stockholms skjærgård. Kvinnens søster er fredsaktivisten Penelope Fernandez, som tvinges til å flykte hals over hode fra en profesjonell leiemorder. Neste dag blir en mann funnet død i sin luksusleilighet på Østermalm. I jakten på morderen og mulige motiv, vender til stadighet et mystisk fotografi tilbake i etterforskningen Det viser fire personer som skåler fornøyde i champagne foran en fiolinkvartett. Hvem er disse personene? Hva feirer de, og hvorfor koster dette bildet stadig flere liv?

Tittelen på boka er inspirert av fiolinvirtuosen Paganini. I følge myten fikk Paganini sine evner etter å ha inngått en kontrakt med djevelen. Sentralt i boka står en tilsvarende slags pakt inngått med en djevel i menneskeskikkelse – nemlig en våpenhandler. Dette var en knallbra krim, synes jeg. Boka er lang, men sidene leser seg nesten av seg selv. Jeg liker også at vi blir kjent med Joona Linna først og fremst som politimann, og at det egentlig er lite om privatlivet hans som «blander seg inn» – selv om vi hører om noe av det som preger ham. Men i forhold til mange andre bøker er det lite.

Lars Kepler: «Hypnotisøren»

Fra baksiden på boka:

Med kort tids mellomrom blir en far, hans kone og datter funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Noen har åpenbart ønsket å utslette hele familien. Da politimannen Joona Linna innser at det finnes enda et gjenlevende familiemedlem, en søster, forstår han viktigheten av å finne henne før morderen gjør det. For å kunne avhøre sønnen tar Joona Linna kontakt med legen Erik Maria Bark. Han overtales til å hypnotisere gutten. Dermed bryter Bark et gammelt løfte om aldri mer å praktisere hypnose, og en skremmende kjede av hendelser settes i gang.

Denne boka er skrevet av Lars Kepler, som er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Boka har fått femmere og seksere dryssende over seg og kastet etter seg i flere land, derfor var det med en viss spenning jeg satte i gang med å lese den. Og den inneholder jo litt av hvert som for meg hører hjemme i en god krim: Noen brutale drap som ikke akkurat pakkes inn, gale mennesker som skjuler mye og mangt, samt en ekkel følelse i magen mens man leser. I tillegg til det at jeg (som vanlig) tror at jeg har gjerningsmannen klart for meg. Selvfølgelig har jeg ikke det, viser det seg… Persongalleriet er greit nok, men kanskje er ikke de sentrale personene godt nok beskrevet. Ikke engasjerende nok, på en måte.

Jeg vet ikke helt om jeg vil kaste en sekser etter denne boka. Tror ikke det. Fem minus, kanskje?? Noe sånt. For den er jo verdt å lese, absolutt! Neste bok i serien heter «Paganinikontrakten», og den er allerede skrevet opp på «vil lese»-listen min.