Tag Archives: Mari Jungstedt

Tre bøker jeg burde ha skrevet om for lenge siden

Jeg har nevnt at motivasjonen til å skrive har vært heller laber lenge nå. Derfor lager jeg et samleinnlegg her, med korte omtaler av tre bøker jeg bare har utsatt å skrive om. Ikke fordi de var dårlige eller noe. De var nemlig bra alle tre!
PARADISOFFER_productimage
Først ute er «Paradisoffer» av Kristina Ohlsson. Svenske Ohlsson er blitt en krimfavoritt hos meg. Og denne boka var like spennende som de andre jeg har lest. En fullsatt Boeing 747 letter fra Stockholm og reiser mot New York. Kort tid etter avgang finner en flyvertinne et trusselbrev med et krav til både den svenske og den amerikanske regjeringen. Blir ikke kravene innfridd, blir flyet sprengt. Ingen vil forhandle med terrorister, og flyet nærmer seg amerikansk luftrom raskt. Politioverbetjent Alex Recht jobber intenst med kapringen sammen med Eden Lundell hos sikkerhetspolitiet. Fredrika Bergman, som nå arbeider for Justisdepartementet, blir sendt tilbake til politiet for å være regjeringens koordinator i denne saken. Denne boka klarte jeg knapt å legge fra meg! Anbefaler alle som er på utkikk etter ny krim å prøve Kristina Ohlssons bøker. Lettlest, spennende og bra!
20140126-114828.jpg
Deretter, «Døtre av Norge» av Gunhild M. Haugnes. En bok om en slekt der en kvinne i hver generasjon blir født med et slangeformet fødselsmerke. Den som får dette merke, innehar spesielle evner. Boka begynner i Finnmark i året 1650, der den unge moren Maja blir brent på heksebålet. Så hopper boka langt fram til nåtiden, til Merete som er fanget i tidsklemma. Hun er karrierekvinne i Oslo og en av jentene som har dette merket, uvitende om både kraften og historien bak. En dag får hun vite alt av moren si, Marie, som også er født med dette merket. Jeg fikk boka tilsendt av forfatteren – tusen takk! Dette var en bok jeg likte godt! Lettlest og med et tema som fenger meg.
20140202-105344.jpg
Til sist, «Den sista akten» av Mari Jungstedt. Nytt møte med politimannen Anders Knutas i Visby på Gotland, der han prøver å nøste opp i en drapssak der en kjent avisredaktør er blitt funnet drept. Jungstedts bøker er fine å lese iblant, lugne og bra. Bøkene er lettleste uten å være banale. Knutas selv har både opp- og nedturer i denne boka, som jeg hadde vanskelig for å legge fra meg bare jeg kom i gang! Det som irriterer meg med Jungstedts bøker derimot, er at journalisten Johan Bergs liv også er en ganske stor del av dem. Johan blir malplassert, synes jeg. Rett og slett. Det er Knutas det er gøy å lese om.

Smakebit på søndag: «Den sista akten» av Mari Jungstedt

Det hoper seg opp med bokomtaler jeg ikke har tid til gidder å skrive. Men en smakebit på søndag, derimot – det får vi til. Tid for en ny Gotlandsdeckare nå, nemlig Mari Jungstedts «Den sista akten». Her er noen linjer:

Plötsligt fladdrade gardinen till och hon blev stel i kroppen. I nästa ögonblick fick hon sina farhågor bekräftade. En mörk skugga avtecknade sig mot solljuset som sken in på soverumsgolvet. Det var definitivt någon där.

Flere boksmakebiter finner du som vanlig på bloggen «Flukten fra virkeligheten».

20140202-105344.jpg

Mari Jungstedt: «Det fjärde offret»

Nå har jeg lest ferdig Mari Jungstedts niende bok om politimannen Anders Knutas på Gotland. Også «Det fjärde offret» har jeg lest på svensk, og jeg er ikke sikker på når den kommer ut på norsk. Capris beskriver plottet på denne måten:

En stilla sensommarmorgon begås ett väpnat rån mot en värdetransport utanför Sparbanken i den slumriga idyllen Klintehamn på Gotlands västkust. Rånarna flyr på motorcykel och tar sin tillflykt till ett ödetorp på landsbygden. När polisen så småningom letar sig fram till gömstället hittas en av rånarna mördad och dådet beskrivs i medierna som en ren avrättning.

Till en början koncentreras spaningarna mot Gotlands motorcykelklubbar. Men det är något som inte stämmer. Vilka är de två övriga rånarna och har de något att göra med mordet på sin medbrottsling? Gick något fel vid råntillfället eller finns motivet längre bak i tiden? Kommissarie Anders Knutas börjar leta efter samband i det förflutna samtidigt som han försöker hålla tillbaka sina allt starkare känslor för kollegan Karin Jacobsson. Journalisten Johan Berg dras obevekligt in i ett livsfarligt spel där insatserna blir allt högre. Och hela tiden finns risken att gärningsmannen slår till igen – en gärningsman som vet något polisen inte vet.

Som vanlig har Mari Jungstedt skrevet en lettlest og helt grei krim. Plottet er spennende bygget opp, og løsningen så jeg ikke før sent. Parallellt følges også historien til en jente ved navn Terese, som jeg ikke skal nevne her hvem er. Men historien om henne er kanskje de beste delene av boka, og de får en til å tenke på at små valg kan få store konsekvenser, noe man selv ofte ikke kan forutse. Journalisten Johan Berg og familien hans føler jeg bare blir mer og mer malplassert i disse bøkene, siden det for min del er Knutas og kollegene hans jeg vil lese om. Jeg får en følelse av at det hadde vært bedre å ha færre karakterer å konsentrere handlingen rundt.

Men ok, det er en bok som man slipper å gruble mye for å lese, og passer sikkert fint til å ha med seg på påske- eller sommerferie, for eksempel. Slike bøker behøves jo de også.

Fremtidige favoritter #1

Åh, en ny ukentlig utfordring! Denne gangen er det Bokelskerinnen som har startet temaet «Fremtidige favoritter». Der skriver hun litt om bøker jeg ønsker meg, bøker jeg gleder meg til å lese, bøker jeg er spent på osv. Jeg slenger meg med.

I tillegg til at jeg selvfølgelig gleder meg til å lese videre i «Hjemstavn» av Arnaldur Indridason (den boka skal få bli med meg på nattevakter i helga), så ser jeg fram til å begynne på Mari Jungstedts niende bok om politimannen Anders Knutas på Gotland, «Det fjärde offret». Som alle andre Jungstedtbøkene jeg har lest, leser jeg også denne på svensk. Mer lettlest krim, altså. Hm – det blir mye krimlesning på meg i første del av 2012, men det er jo det jeg liker best, da. Og det er lenge siden jeg har lest noe på svensk nå.

Har du lyst til å fortelle om en fremtidig favorittbok, så kan du legge igjen en link under dette innlegget hos Bokelskerinnen.

Mari Jungstedt: «Den farliga leken»

Jeg har nå lest ferdig svenske Mari Jungstedts åttende bok om politimannen Anders Knutas i Visby på Gotland. På Capris skrives dette om boka:

När Jenny, en helt vanlig gotländsk gymnasietjej, upptäcks av en modellagentur förändras hennes tillvaro i ett slag. Hon anses snart vara en av de hetaste stjärnorna och slungas in i en värld fylld av kändisfester och glamour. Medan Jenny njuter av sitt nya, spännande liv i Stockholm befinner sig den några år yngre Agnes på sjukhuset till följd av svåra ätstörningar. Också hon har drömt om ett liv i rampljuset, nu är hon på väg att tyna bort. Vid Agnes sida vakar hennes orolige far. Dottern är hans allt sedan Agnes mamma och bror omkom i en tragisk bilolycka några år tidigare. (…) Men tragedin väntar också den framgångsrika Jenny. Under en påkostad modefotografering på den karga, ensliga halvön Furillen på nordöstra Gotland utsätts hennes nyblivne pojkvän, modefotografen Markus, för ett mordförsök. Han hittas på en enslig plats, blodig och brutalt misshandlad men vid liv. Kommer han att kunna berätta något som leder kommissarie Anders Knutas till gärningsmannen, innan det är för sent?

En helt OK bok om Knutas dette, helt på det jevne. Ingen hårreisende spenning, egentlig. Men god underholdning som er lett å lese, og dermed flott sommerlesning. Og viktig på den måten at det skrives endel om hvor syk modellbransjen sikkert kan være i forhold til vekt, kropp, og så videre. Uansett; det er Knutas som er hovedpersonen i disse bøkene, men her føler jeg at han «forsvinner» litt. Det er liksom ikke noe driv eller særpreg over ham her. Og jeg lurer også på hvorfor det på innsiden av omslaget reklameres med at TV-journalisten Johan Berg og hans kone Emma Winarve er viktige personer i disse bøkene – jeg synes ikke at de tilfører noe som helst.

Om du vil lese andre omtaler av Jungstedt-bøker, finner du lenker øverst på siden, under bøker jeg har lest i 2010.

En smakebit på søndag #14

Jeg fortsetter å være med på Ladybugs faste søndagsspalte «En smakebit på søndag». Nå leser jeg «Den farliga leken» av Mari Jungstedt. Her er noen linjer fra boka:

Redan klockan sju morgonen efter dådet ute på Furillen samlades spaningsledningen i polishuset i Visby. Knutas konstaterade at hans kolleger såg trötta och glåmiga ut i det obarmhärtigt vita ljuset från lysrören i taket. November var sannerligen en dyster månad.

Om du har lyst til å finne andre boksmakebiter fra min side, kan du følge denne linken til min gamle blogg. Andre boksmakebiter denne søndagen finner du her.

Boktema – favorittbøker fra A til Å: #I

>
Ny bokstav i boktemaet hos Anette, bokstaven I denne gang.

Min bok på I blir «I denna stilla natt» av den svenske krimforfatteren Mari Jungstedt. Hun skriver lettleste og spennende bøker, og jeg forstår ikke hvorfor hun ikke leses mer i Norge. Om du følger denne linken kommer du til min omtale, som jeg skrev for ganske nøyaktig ett år siden.

Om du vil ha tips om flere favorittbøker på I, kan du finne det her

Tematrio – påskekrim

> En tematrio hos Lyran som passer meg glimrende:

Berätta om tre favoritdeckare!

Jeg leser krim året rundt og absolutt ikke bare i påsken, det skjønner dere sikkert ut fra bloggen min. Her er tre bøker av svenske krimforfattere (siden Lyran er svensk!) som absolutt fortjener å bli lest mer i Norge:

1. «Den du inte ser» av Mari Jungstedt. Første bok i serien om politimannen Anders Knutas på Gotland. Her er link til det jeg har skrevet om boka, og her er boka i norsk utgave.

2. «Skygge» av Karin Alvtegen. En annerledes krim, ingen bestialske drap, men mer «psykologisk krim» – er det ikke det det kalles? Her er min omtale.

3. «Till dess din vrede upphör» av Åsa Larsson. Fjerde bok i serien om advokaten Rebecka Martinsson i Kiruna. Ekstremt spennende, og den beste boka i serien, synes jeg. Følger du denne linken finner du mine omtaler av denne boka og de tre første i serien. Her f innes boka i norsk utgave.

Mari Jungstedt: «Den dubbla tystnaden»

>
Som alle Jungstedts bøker, utspiller også denne seg på Gotland. En nabo- og vennegjeng fra Visby reiser til Fårö for å være med på Bergmanuken. Deretter venter et besøk på Stora Karlsö. Men noe skjer underveis. En sms sendes og blir lest av en annen enn det som var ment. To av vennene forsvinner, og en død person blir også funnet i Ventspils i Latvia. Hva har skjedd? Hva er sammenhengen? Hvem i vennegjengen vet noe, og har de holdt noe skjult? Våre to gamle venner fra Visbypolitiet, Anders Knutas og Karn Jacobsson, må nøste opp i dette.

En helt OK, lettlest krim. Ikke den beste av Jungstedts bøker, synes jeg – men altså helt OK allikevel. Har lest også denne på svensk, tror ikke den har kommet ut på norsk enda.

Mari Jungstedt: «Den mörka ängeln»

>Det er vår i Visby på Gotland. Den nye kongresshallen skal innvies med en storslått feiring. Over 500 gjester ventes til denne festen, som partyfikseren Viktor Algård står bak. Imidlertid blir dette hans siste fest – dagen etter blir han funnet død i kongresshallen. Dermed dukker vår gamle venn, politimannen Anders Knutas, opp igjen. Han leter etter et motiv, blant trådene han nøster i finnes det grov mishandling, en hemmelig elskerinne og en konkurrent av Algård. Samtidig strever Knutas på hjemmebane, med to tenåringsbarn han føler han slett ikke kommer overens med. Vi møter også – som vanlig – journalisten Johan Berg og hans kone Emma Winarve.

Hva jeg synes om boka?? Tja… Ikke godt å si. Det er ikke den beste boka jeg har lest av Mari Jungstedt. Men den er lettlest og bra som tidsfordriv. Men at det er «en gastkramande psykologisk thriller», som det står på baksiden av boka – det er jeg vel ikke helt enig i. Spennende nok, men… Tja. De beste delene av boka er egentlig de som fortelles av morderen selv (er det blitt in å la morderen fortelle?) .

Denne boka har jeg lest på svensk, og jeg vet ikke om den har kommet ut på norsk.

Mari Jungstedt: «I denna ljuva sommartid»

>Femte Jungstedt-bok om politimannen Anders Knutas og teamet hans – lest en eller annen gang i sommer, men jeg har visst glemt å blogge om den. Denne gangen innledes det med at en småbarnsfar fra Gotland går ut på sin sedvanlige tidlige joggetur fra campingplassen på Fårö der han og familien tilbringer sommeren. Han kommer ikke tilbake fra joggeturen, da det viser seg at han er blitt skutt og drept.

Etterforskningen tar tid, og leseren lures flere ganger til å «forstå» hvem som er morderen. Til slutt oppklares drapet, med et resultat ihvertfall ikke jeg hadde gjettet. Lettlest og god krimbok, som passer godt til å lese om sommeren!

Mari Jungstedt : «Den döende dandyn»

>Dette er Mari Jungstedts fjerde roman om politimannen Anders Knutas. Kunsthandleren Egon Wallin blir en kald vintermorgen funnet drept i Visby, hvor han attpåtil er blitt hengt opp i i en av ringmurens porter. Knutas og kollegaene begynner å undersøke saken og finner ut at Wallin var i ferd med å forlate sitt gamle liv: galleriet, sin kone gjennom 20 år og huset på Gotland. Etterforskningen tiltar når et berømt maleri forsvinner fra kunstmuseet Waldemarsudde og settes i sammenheng med drapet. Videre graves det i Wallins fortid og hans skjulte liv. Er/var han egentlig den han utga seg for å være?

Historien er på det jevne, synes jeg. Ikke min favoritt av Jungstedts bøker så langt. Boka begynte bra, men den dabbet mer og mer av mot slutten. Jeg ble aldri helt revet med, og dermed klarte jeg heller ikke å leve meg inn i verken miljøet eller personene.

Mari Jungstedt: «Den inre kretsen»

>Jada, jeg er klar over at jeg er smertelig ensformig på lesefronten nå. Det blir utrolig mye svensk krim, rett og slett. Men jeg koser meg så enormt med det, så hvorfor ikke fortsette? Denne gangen valgte jeg nok en bok av Mari Jungstedt, nemlig bok nummer tre om politimannen Anders Knutas på Gotland.

Her er utgangspunktet arkeologiske utgravninger fra vikingtiden på Gotlands vestkyst, der et tyvetall studenter svetter i solsteken. Halvparten av dem er utlendinger. Innimellom den løpende handlingen opererer Jungstedt med en mystisk «han» som foretar seg både uforklarlige og merkelige ting. Hvem er dette? Hvorfor gjør han så mye rart? Før boka på en måte kommer skikkelig i gang blir det litt mye tomprat synes jeg, enten det gjelder ekteskapsproblemer, journalistiske prøvelser eller en bondes ustoppelige kommentarer til at en av hans ponnier er blitt funnet halshugget – og at hodet er borte. Hvor er det blitt av, og hvorfor er det borte? Men endelig er vi i gang. Og snart skal også mennesker dø. Først blir Martina Flochten, en ung kvinnelig student, funnet drept – åpenbart utsatt for ritualdrap. Politiet mistenker utgravningslederen, Staffan Mellgren, som har sine eventyr på si selv om han er gift og har fire små barn. Da imidlertid også han blir funnet drept på nøyaktig samme vis som Martina Flochten, står etterforskningen i stampe.

Som sagt følte jeg at det tok tid før boka kom i gang. Men siste delen er kjempespennende, rett og slett – innimellom rent sagt nifs. Akkurat slik en god krim skal være. Men det trekker ned at den første delen var litt langtekkelig.

Denne boka skal snart få reise ut på bookcrossing. Her er forresten en link til den norske utgaven. Hm – jeg leser jo knapt nok norskspråklige bøker lenger heller….

Mari Jungstedt: «I denna stilla natt»

>Det nærmer seg advent, og det snør og blåser på Gotland. En kveld forsvinner 14 år gamle Fanny på vei hjem fra stallen der hun tilbrakte mye tid. Når politimannen Anders Knutas og kollegaene hans ved politiet i Visby begynner å etterforske rundt Fannys liv, finner de ut at hun er en svært ensom jente. Hun har et stort ansvar for hjemmet sitt, en mamma som er alkoholiker, en pappa som er fraværende og knapt noen venner. Men; Fanny har truffet noen i all hemmelighet.

Et par uker før Fanny forsvant, ble den avdankede og alkoholiserte fotografen Henry Dahlström funnet myrdet i en kjeller, et mord som framstår som gjort i affekt. Knutas leter etter felles trekk ved de to sakene, men det er vanskelig å finne noen. Han er presset siden det mangler ledetråder, i tillegg til at medias interesse vokser for hver dag. Det kommer stadig flere journalister til Gotland. En av dem er Johan Berg, som kommer tilbake til Gotland og treffer igjen Emma Winarve som han har forsøkt å glemme.

Jeg har virkelig fått sansen for Mari Jungstedts bøker, og er veldig glad for at jeg har mange igjen å lese. Det blir nok noe av sommerlektyren i år. Forstår ikke hvorfor hun ikke er bedre kjent i Norge..? Her er uansett en link til den norske utgaven av boka, «I den stille natt».

Mari Jungstedt: «Den du inte ser»

>Svenske Mari Jungstedt var fra tidligere en ganske ukjent krimforfatter for meg, men jeg har jo fått med meg at bøkene hennes selger i bøtter og spann blant annet over grensen. Jeg hadde ikke lest noe av henne tidligere, før jeg bestilte noen bøker fra Capris tidligere i år, som jeg fortalte om her. Og gjett om det å lese Jungstedt ga mersmak! Boka var veldig spennende og ble rett og slett lest ut på to små dager, jeg klarte knapt å legge den fra meg.

Dette er saken som omhandles: Sommeren står for døren på Gotland. Snart er det midtsommer og ferietid. Etter å ha kranglet med samboeren Per på den årlige vennefesten går Helena Hillerström ut for å lufte hunden morgenen etter. Hun kommer ikke tilbake. Da hun blir funnet, er hun død, og hunden ligger også i sanddynene, nærmest halshogd. Da småbarnsmoren Frida Lindh blir funnet drept på lignende måte på en kirkegård, går storalarmen. Overbetjent Anders Knutas er overbevist om at gjerningsmannen er den samme, og at han vil drepe igjen. Men hvem er morderen, og hvordan plukker han ut ofrene sine? Hva har ofrene til felles?

Edit 7/4: Her er boka oversatt til norsk.