Tag Archives: Mons Kallentoft

Mons Kallentoft: «Vattenänglar»

vattenanglar-kallentoft_mons-19023740-frntSom jeg skrev her, så var planen å lese Mons Kallentofts bok «Vattenänglar» i sommer. Den norske tittelen er «Engler i vann», men jeg har lest boka på svensk – av den enkle årsak at svensk pocket kan bestilles på nettet til noen få tiere per stykk. Og at det å lese svensk er like greit som å lese norsk. Vel, uansett; boka er allerede utlest.

Dette er den første boka i en ny serie Mons Kallentoft har skrevet med politikvinnen Malin Fors i hovedrollen. Den forrige serien hadde årstidene som tema, nå er temaet de fire elementene. Og som man kan se, starter han med vann. Plottet er som følger: I et av Linköpings finere strøk finner politiet to lik i en jacuzzi. Et ektepar er blitt skutt på nært hold. Imidlertid er det viktigste spørsmålet for Malin og resten av etterforskerne hvor ekteparets datter er blitt av. Hun er sporløst borte. Lille fem år gamle Ella, adoptert fra Vietnam, er som sunket i jorden. Alle søk etter henne er resultatløse. Hva har skjedd? Har noen tatt henne med seg? Det som er helt sikkert, er at det haster om politiet skal finne henne i live.

En annen ting som er sikkert, er at jeg likte boka. I det hele tatt synes jeg Kallentofts bøker bare blir bedre og bedre. Hovedpersonen Malin er i god krimtradisjon temmelig skakkjørt. Ensom, alkoholiker, på jakt etter kjærlighet og med litt ambivalente forhold til både kjæresten sin og datteren sin. Men hun framstilles liksom sympatisk allikevel. Og man lurer: FAller hun utfor stupet nok en gang? Det som kan forstyrre litt med måten Kallentoft skriver på, er at han fortsatt har med små kapitler i kursiv der de dødes tanker/stemmer kan leses. Jeg blir liksom ikke helt fortrolig med det, selv om det er mindre forstyrrende i denne boka synes jeg. Men uansett; en bra bok, som jeg slukte. Så det er ikke annet å gjøre enn å anbefale den videre!

Her er linker til de andre Malin Fors-bøkene og omtalene jeg har skrevet om dem:
«Midtvinterblod»
«Sommardöden»
«Höstoffer»
«Vårlik»
«Den femte årstiden»

Har du forresten husket å bli med på blogghopp der du forteller hvilke bøker du har planer om å lese i sommer?

Boktema: In my mailbox

Boktemaet hos Anette denne gang er «In my mailbox». Anette lurer på om vi går og venter på en bokladning – eller er det planer om å bestille noen bøker? Hvilke, i så fall?

Jeg har utrolig nok ikke så veldig mange konkrete bokplaner. Men en bok jeg har veldig lyst på er Philippa Gregorys «The Lady Of The Rivers». Jeg liker Philippa Gregorys historiske romaner veldig godt, og regner ikke med at denne blir noe unntak. Den er tredje bok i serien hun har kalt «The cousins’ war».

Ellers er jeg nysgjerrig på flere av bøkene Bokelskerinnen skrev om i sitt innlegg «Fremtidige favoritter» som omhandlet svensk krim, noe jeg generalt liker veldig godt! Men jeg tror jeg må anskaffe Mons Kallentofts neste bok om Malin Fors, som heter «Vattenenglar».

Mons Kallentoft: «Den femte årstiden»

Linköping, tidlig i mai måned. En småbarnsfamilie er på skogstur og finner et ille tilredt lik, tydelig torturert. Politikvinnen Malin Fors, gjennomgangsfiguren i Mons Kallentofts bøker, ser likheter med en tidligere sak. Hun tenker umiddelbart på Maria Murvall, en kvinne som ble funnet voldtatt og mishandlet i skogen for flere år siden. Hun lever, men er på sykehus og er ukontaktbar og i sin egen verden. Helt tilfeldig er Malin på en fest hvor hun treffer en psykolog fra et sykehus i Skåne. Denne psykologen kan fortelle om et lignende tilfelle på sykehuset hvor hun jobber. Kan Maria, kvinnen som ble funnet i skogen og kvinnen på sykehuset i Skåne være tilknyttet samme sak? Malin tar fatt på saken, besluttsom og bestemt som alltid.

Selv om det er mange grusomheter å lese om i denne boka, likte jeg den godt. I det hele tatt synes jeg at Kallentofts bøker om Malin Fors er blitt bedre og bedre. Malin har også utviklet seg som person, og hun har etterhvert blitt en krimfavoritt hos meg. Tidligere tungt alkoholisert, nå veltrent og i et nytt forhold hvor hun lurer på å få barn. I det hele tatt er den tidligere ganske så firkantete politikvinnen mye mykere i denne boka.

Det som fortsatt er litt  forstyrrende, er avsnittene i kursiv i boka, hvor vi får følge de dødes tanker der de liksom svever rundt Malin og hun på en måte «fanger opp» det de sier. Men jeg synes det er positivt at det er mindre av disse partiene nå enn i de første bøkene.

Her er linker til hva jeg har skrevet om de fire første bøkene i serien:
«Midtvinterblod»
«Sommardöden»
«Höstoffer»
«Vårlik»

Smakebit på søndag: «Den femte årstiden» av Mons Kallentoft

Jeg leser fortsatt «Before I Go To Sleep» av S.J. Watson, som jeg gjorde sist søndag. Derfor gir jeg denne gangen en smakebit fra neste bok jeg har tenkt å lese, nemlig «Den femte årstiden» av Mons Kallentoft. Dette er de første linjene i boka:

Jag förstår inte varför.
Min kropp är elden.
Alla årstiderna.
Jag har hundra sår som någon skrapat och slitit, huggit fram ur mig, och jag stapplar fram genom skogen. Brännande kyla och isnande smärta.
Det är jag.
Jag har blivit smärtan.

Rent poetisk åpning av denne boka, altså. Men kjenner jeg hovedpersonen, politikvinnen Malin Fors, rett så lever hun vel ikke spesielt poetisk i denne femte boka i serien heller.

Lurer du på flere smakebiter fra bøker folk leser nå? Ta en titt innom Maris blogg «Flukten fra virkeligheten», der står det også bruksanvisning hvis du vil melde deg på!

Fremtidige favoritter #4

Ser at Bokelskerinnen har en krimvariant av «Fremtidige favoritter» i dag, det passer meg bra! Jeg har nemlig flere krimbøker på lur, som jeg gleder meg til å lese.

Det er ikke minst Unni Lindells nyeste bok «Djevelkysset», som kommer ut i begynnelsen av juni. Jeg har lest alle bøkene til Lindell og liker dem veldig godt. Videre har jeg Mons Kallentofts «Den femte årstiden» liggende. Jeg har også lest alle bøkene hans og må ha med meg denne også. Harlan Coben er et nytt bekjentskap for meg, men jeg har fått bøkene hans anbefalt av flere. Nå har jeg lastet ned «The Woods» til Kindlen min.

Hvilken bok gleder du deg til å lese?

Top Ten Tuesday: Ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren

Jeg har jo en slags «vil lese»-liste her på bloggen, men den er ikke alltid like oppdatert. Derfor; en liste over ti bøker jeg håper å få lest i løpet av våren/forsommeren. I en ikke prioritert rekkefølge, som vanlig.

*«Som steinen skinner» av Britt Karin Larsen. Tredje bok i serien om skogfinnene. Andre bok, «Himmelbjørnens skog», holder jeg på med.

*«Truet» av John Katzenbach. Denne dukket plutselig opp i postkassa, som et leseeksemplar fra Juritzen forlag. Må innrømme at jeg ikke har hørt om forfatteren eller boka tidligere… Engelsk tittel er «The Analyst».

*«Perla» av Carolina de Robertis. Jeg bare elsket «Det usynlige fjellet». Bokelskerinnen har skrevet en fin omtale av «Perla», og den gjør meg ikke mindre fristet til å lese denne boka.

*«Journal 64» av Jussi Adler-Olsen. Jeg har lest de tre foregående bøkene om Avdeling Q, og står i kø på biblioteket for å låne denne.

*«Sankta Psyko» av Johan Theorin. Ikke en bok i Öland-serien til Theorin dette, men jeg har lyst til å lese den allikevel.

*«Et stille, umerkelig drap» av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis. Har lest «Gutten i kofferten» av samme forfattere tidligere, og jeg har lyst til å lese denne også.

*«The forgotten garden» av Kate Morton. Har forsøkt å lese Morton tidligere, med varierende hell. Skal gi denne et forsøk også.

*«Anna Karenina» av Lev Tolstoj. Hm. Begynte på denne for en tid tilbake. Og har egentlig ikke kommet noe lenger. (Note to self: Deadline i Lines lesesirkel er 24.juni.)

*«Den femte årstiden» av Mons Kallentoft. Jeg har lest alle de andre Kallentoft-bøkene, og denne her må jeg også ha med meg.

*«Ildmannen» av Torkil Damhaug. Denne Riverton-vinneren MÅ jeg bare lese. Men står dessverre i altfor laaang kø på biblioteket. De som ikke har lest noe av Damhaug før, bør benytte sjansen – «Se meg, Medusa» og «Døden ved vann» må være glimrende å lese i påsken…

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Mons Kallentoft: «Vårlik»

> Det er vår i Linköping, og samtidig med at politietterforsker Malin Fors er i begravelsen til moren sin, er det en svær eksplosjon i sentrum av byen. To barn omkommer, og senere dør også deres mor. Hva har skjedd, og hvorfor? Malin må kaste seg direkte fra begravelsen og ut i etterforskningen. Kontraster er vel det beste ordet til å beskrive Malins tanker rundt dette. Plottet og ondskapen som beskrives i boka, er spennende, rett og slett.

I beste «Åndenes makt»– og «Jakten på den sjette sans»-stil har Kallentoft utstyrt Malin med evnen til å ense drapsofrene der de «snakker til henne» i avsnitt i kursiv i boka. Dette har han gjort tidligere også, men i «Vårlik» er det mindre av det – og mindre fremtredende – enn i de andre bøkene («Midtvinterblod», «Sommardöden» og «Höstoffer»). Malin selv strever som tidligere med det stadige suget etter alkohol (men er visst tørrlagt nå), forholdet til datteren Tove og eksene Janne og Daniel. Privatlivet hennes skal få seg enda et solid skudd for baugen i denne boka. På en måte virker det som om hun fremdeles står og stamper litt, med et skritt fram og to tilbake.

Men uansett: jeg synes «Vårlik» er den forløpig beste boka i Malin-serien. Som det står i denne anmeldelsen:

…hvis du klarer å sitte rolig på uteservering uten å kaste det minste lille blikk på hvem som setter fra seg sykkelen sin etter å ha lest boka, har du nerver av stål.

Det skal komme en ny som heter «Den femte årstiden» etterhvert, og jeg kommer til å lese den også.

Mons Kallentoft: «Höstoffer»

Så var det tid for å lese Mons Kallentofts tredje bok i serien om politikvinnen Malin Fors i Linköping. Denne gang handler det om drapet på den nyblevne slottseieren og advokaten Jerry Petersson som blir funnet myrdet i vollgraven. Det er Malin og kollegaene som skal etterforske drapet.

I forrige bok ble Malin igjen sammen med eksmannen sin, Janne – i «Höstoffer» er forholdet på nytt over, og Malin tyr mer og mer til alkoholen for å slippe å kjenne på følelsene sine og den dårlige samvittigheten i forhold til Janne og spesielt datteren Tove. Samtidig med at Malin drikker mer og mer, krever også politijobben og etterforskningen mer og mer av henne, og hun balanserer på en svært tynn line. Krimhovedpersonen «politi-med-alkoholproblem» er kanskje litt utslitt, men det er faktisk hovedbeholdningen med denne boka, synes jeg. Krimplottet i seg selv er interessant og spennende nok, men det er nesten mer spennende å lese om hvor selvdestruktiv Malin er, hvor fort hun nærmer seg den absolutte bunnen.

Som i de andre bøkene, er drapsofrenes tanker med her også. Fortsatt litt malplassert og med en del løse tråder, men ok. Jeg skal lese neste bok også, for jeg må vite hvordan det går med Malin. Rett og slett. Klarer hun å skjerpe seg, ta seg selv i nakken og søke hjelp for å unngå å ødelegge forholdet til datteren? Time will show.

Mons Kallentoft – «Sommardöden»

Dette er andre bok i Mons Kallentofts serie om politibetjent Malin Fors. Omtale av den første boka, «Midtvinterblod», finner du her.

I den første boka var det ekstrem kulde i Linköping, mens det denne gangen er høysommer, og dermed ekstremt varmt. Det gjentas stadig vekk hvor varmt det er, nesten irriterende ofte. Plottet som rulles opp, er som følger: Tidlig en morgen blir en fjorten år gammel jente funnet naken og voldtatt i byens største park. Jenta selv husker ingenting, og Malin og kollegaene, spesielt hennes nærmeste kollega Zeke, prøver å nøste opp de få ledetrådene som finnes. Men hvordan havnet jenta i parken? Og hvem er forbryteren? Malin har selv en datter på samme alder, og hun kjenner seg derfor sterkt berørt av det som har hendt. Samtidig meldes en annen jente forsvunnet av sine foreldre, og kort etter gjøres et grusomt funn ved en badeplass utenfor byen. Sommerdøden har kommet til Linköping, og en herlig sommer forvandles på noen få dager til et sant mareritt.

Jeg likte denne boka bedre enn «Midtvinterblod», selv om jeg fortsatt synes at drapsofrenes tanker rundt i boka er litt malplassert og merkelig. Allikevel er jeg ikke i tvil om at jeg skal lese de neste bøkene i serien, «Höstoffer» og «Vårlik» (uhu!). «Sommardöden» er en bookcrossingbok som straks sendes ut i det fri.

Tematrio – kulde

>Denne gangen vil Lyran at vi skal finne tre bøker hvor kulde står sentralt:

Berätta om tre böcker som utspelar sig i sträng kyla!

Denne gangen blir det tre krimbøker fra meg:

1. «Midtvinterblod» av Mons Kallentoft, som jeg har skrevet en omtale av her. Kulden er inngående beskrevet et utall ganger…

2. «Solstorm» av Åsa Larsson – se omtale her. Til tross for tittelen er det iskald vinter og nordlys i Kiruna…

3. «Vinterbyen» av Arnaldur Indridason. Boka begynner med at et lik blir funnet i Reykjavik, fastfrosset i isen… Jeg har virkelig sansen for islandske Indridason og hans antihelt Erlendur, og anbefaler bøkene på det varmeste! Denne boka ble lest lenge før jeg begynte å blogge.

Mons Kallentoft : «Midtvinterblod»

uten navnPlottet i denne boka er som følger: Det er en iskald vinter i Linköping – noe som forøvrig repeteres utallige ganger i boka. En mann blir funnet hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors ruller i samarbeid med sine kollegaer etter hvert opp en intens historie om dystre familieforhold og sosialt utenforskap, med røtter flere tiår tilbake i tid. Mange av beskrivelsene om drapsofferets liv er såre å lese.

Et bra plott, altså. Men som jeg har lest i flere anmeldelser, kunne boka vært mye kortere enn over 500 sider og antageligvis like bra. Det brukes for eksempel mange sider på at drapsofferet kommenterer etterforskningen og tenker over sin egen situasjon, til og med når han er på vei inn i krematorieovnen (!). Det blir litt… absurd – finner ikke noe annet ord som passer. Språket i boka er forøvrig lett å lese, og muntlig i formen. Det funker for meg.

Men misforstå meg rett: Jeg synes ikke boka var dårlig i det hele tatt, men den er ikke «bedre enn Stieg Larsson», som det reklameres med på forsiden av den. Jeg skal definitivt lese den neste boka i trilogien, «Sommardöden», som min mann har lovet å plukke med seg hjem fra Sverige.