Tag Archives: Thomas Enger

Thomas Enger: «Våpenskjold»

wpid-img_20150512_145032.jpg Så har jeg lest Thomas Engers nyeste bok om journalisten Henning Juul. Dette er den fjerde boka i rekken som handler om Henning, som har satt seg fore å finne den skuldige bak mordbrannen som drepte den lille sønnen hans og ga ham selv stygge skader i ansiktet. Han oppsøker voldelige og farlige miljøer i Oslo for å komme et steg videre i jakten på gjerningsmannen.

Parallelt med dette følger vi Hennings ekskone, Nora Klemetsen. Hun jobber hardt med å legge sønnens død bak seg. Samtidig ønsker hun å gjøre det godt som journalist i Aftenposten. Hun får kanskje litt uventet ganske så frie hender til å følge opp forsvinningen til sin tidligere venninne, Hedda Hellberg. Blir Nora litt for mye frøken detektiv i jakten på Hedda og gravingen rundt Hellbergfamiliens skavanker?

Jeg synes kanskje at dette er den svakeste boka av de fire i serien som har kommet. Ikke for det; den er en lettlest og grei krim. Men det er noe som skurrer litt allikevel, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hva det er. Uansett vet jeg at jeg må få med meg den femte (og siste?) boka i serien om Henning når den tid kommer. Cliffhangeren til slutt i «Våpenskjold» bidrar til det!

Advertisements

Thomas Enger: «Blodtåke»

uten navn Det har vært seigt på lesefronten i veldig lang tid nå. Uinspirert og uinteressert lesing. Umotivert også. Derfor: Det er deilig å finne en bok der man bare lese litt til. Og litt til. Og en side til… Thomas Engers «Blodtåke» viste seg å være en slik bok. Det er den tredje boka i serien om den brannskadde journalisten Henning Juul,  som fortsatt jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde under brannen der sønnen hans omkom. De to første bøkene om Henning heter forresten «Skinndød» og «Fantomsmerte» – følg linkene så kan du lese hva jeg skrev om dem!

Ihvertfall; En eldre kvinne blir drept på en bestialsk måte på et sykehjem på Grünerløkka. En langt yngre kvinne blir drept i leiligheten sin kort tid etter. En seriemorder? Eller? Egentlig har Henning Juul lite med denne saken å gjøre. Boka består nemlig av to parallelle historier. En som omhandler drapssakene, og en der Hennings justisministersøster Trine Juul-Osmundsen anklages for overgrep mot et yngre partimedlem. Og det er denne siste saken Henning beskjeftiger seg mest med – ikke som journalist, men som bror. Vi blir nemlig bedre kjent med både Henning og søsteren via tilbakeblikk til barndommen deres. Drapssakene tar politiet seg av – i og for seg en fordel. Og det viser seg at mange tråder kan nøstes opp til slutt.

Boka er ikke en slik heseblesende og bloddryppende krim, men den er spennende allikevel. Og som nevnt over, så leser den seg nesten helt av seg selv. Mye av handlingen er lagt til Jessheim. Og siden jeg bor der selv, er det gøy å følge handlingen og se for seg akkurat den gata bilene kjører i og der noen av aktørene i boka bor. Jeg synes nok ikke at denne boka er den beste i serien så langt – tror jeg heller mot at «Fantomsmerte» er den beste. Men jeg ser allikevel fram til neste bok i serien.

Top Ten Tuesday: 10 tips til påskekrim

OK. Snart påske. Bare halvannen uke igjen… Selv om jeg skal jobbe mye i påsken, er det sikkert mange andre som gleder seg til hyttetur og noen rolige dager. Noen gleder seg kanskje til å lese en god krimbok også? Her er en liste over ti både gamle og litt nyere krimbøker ihvertfall jeg synes er veldig bra – la dere inspirere! Lenkene viser til det jeg har skrevet om dem her på bloggen.

*Lars Kepler: «Ildvitnet»

*Thomas Enger: «Skinndød»

*Chelsea Cain: «Ondskapens hjerte»

*Torkil Damhaug: «Døden ved vann»

*Arnaldur Indridason: «Fjellet»

*Jussi Adler-Olsen: «Kvinnen i buret»

*Håkan Nesser: «Menneske uten hund»

*Karin Alvtegen: «Skygge»

*Unni Lindell: «Sukkerdøden»

*Mons Kallentoft: «Vårlik»

Og – som et tips nummer elleve, hvis du vil ha en rykende fersk krim og grøsninger og ståpels i rikt monn, hvorfor ikke anskaffe «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther?


Thomas Enger: «Fantomsmerte»

Helt siden jeg leste ferdig «Skinndød», har jeg ventet litt utålmodig på å lese Thomas Engers bok nummer to i serien om journalisten Henning Juul, «Fantomsmerte». Nå er det gjort, og jeg ble ikke akkurat skuffet. «Fantomsmerte» fortsetter der «Skinndød» slapp.  Bokklubben presenterer den blant annet slik:

Finner du ut hvem som har lurt meg, så skal jeg fortelle deg hva som skjedde den dagen sønnen din døde. Det er beskjeden krimjournalisten Henning Juul får fra den fengslede ekstorpedoen Tore Pulli. Han hevder han er uskyldig dømt for drap, og vil at Henning skal finne den egentlige morderen. Sannheten har aldri vært viktigere for Henning Juul. Og for å finne den, må han bevege seg langt inn i en myteomspunnet og ugjennomtrengelig verden. Samtidig som Henning avdekker flere spørsmål enn svar, er han usikker på om Pulli er til å stole på. Snart går det opp for ham at han må avsløre ikke bare én, men flere drapsmenn. Drapsmenn som aldri har vært farligere.

Det svarte hullet Henning har i hukommelsen når det gjelder brannen, håper han altså å finne ut av nå. Miljøet han må lete i, er hardt. Det består av jernpumpende harde gutter med like harde muskler. Og de er ikke glade for at noen journalister kommer og begynner å snuse rundt i omgangskretsen deres. Boka består av flere parallellhistorier som sakte men sikkert vikles inn i hverandre, noe som funket fint for meg selv om jeg ikke helt så at det skulle ende slik. TV2-journalisten Thorleif Brenden er forøvrig et nytt og for meg troverdig bekjentskap i så måte. Boka er ikke full av blodsprut og gørr, selv om coveret kanskje ser slik ut – det er mer spenning på det psykologiske planet. Jeg synes at Enger lykkes bra med å skape forventning og spenning hos leseren. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at jeg bare måtte lese en side til, og en side til… Og da forfatteren smeller til med en aldri så liten cliffhanger til slutt – vel, da er det nok bare å vente på bok nummer tre, da. Men det er nok en fordel å lese bøkene i riktig rekkefølge, for å få med seg helheten.

Noen andre bloggere har også skrevet om boka:
Bokelskerinnen
Pervoluto
Godt lesestoff

Top Ten Tuesday: Ten Books I Wish I Could Read Again For The First Time

I continue to write my Top Ten Tuesday posts in English. This week the theme is «Books I Wish I Could Read Again For The First Time». I have read most of these books in Norwegian or Swedish, but the links lead you to amazon.com so you can see the English versions of them.  I admit that there is a lot of Scandinavian crime on the list:

*Jo Nesbø’s «The Redbreast» – in my opinion the best of his crime novels. Well, in fact I wish I could read all of Nesbø’s books again for the first time… They are fantastic!

*Khaled Hosseini’s «A Thousand Splendid Suns». What a wonderful and also tragic book. I remember I cried when I read it.

*Johan Theorin’s «The Darkest Room». Theorin’s book are maybe a different kind of crime novels, but I love them!

*Anne B. Ragde’s «Berlin Poplars». The first book in a trilogy about…well, let us call it a dysfunctionall Norwegian family.

*Philippa Gregory’s «The Other Boleyn Girl». I read this book about Anne Boleyn’s sister Mary recently, and I like it. I really do…

*Alison Weir’s «The Lady In The Tower – The Fall Of Anne Boleyn». What can I say? I love reading about the Tudor period…

*Sofi Oksanen’s «Purge». About two women in Estonia, their own shameful pasts and the dark history that binds them. Fascinating!

*Arnaldur Indridason’s «Arctic Chill». Icelandic Indridason is one of my favourites. I recommend his crime novels!

*Thomas Enger’s «Burned». A new Norwegian crime novel. Try it…

*Henning Mankell’s «One Step Behind». Never a list without Kurt Wallander. I love Mankell’s books.

Thomas Enger: «Skinndød»

Denne boka leste jeg tidligere i sommer, men jeg har ikke fått somlet meg til å skrive om den før nå. Hovedpersonen i «Skinndød» heter Henning Juul, han er journalist med en dyster fortid. Når vi møter ham, er han på vei tilbake til jobb etter to års fravær etter å ha mistet sin sønn i en brann. Selv overlevde Henning brannen, men med traumer på kroppen (i form av et brannskadet ansikt) og ikke minst i sjelen; Det er neppe noen som har flere brannvarslere enn ham, eller som skifter batteriene i dem så ofte.

Det Henning hadde håpet skulle bli en rolig retur til arbeidslivet, viser seg å bli det motsatte. For; i et telt på Ekebergsletta ligger liket av en halvt nedgravd ung kvinne. Henriette Hagerup er mishandlet og drept på en bestialsk måte. Dermed braker det løs, og Henning blir satt på saken. Han er en jouranlist med både litt dumdristighet, teft og intuisjon, som han vet å bruke. Han oppsøker miljøet til den drepte jenta, som viser seg å være en dyktig student.  Hun hadde nylig fullført et filmmanuskript om sharialovene sammen med en venninne, hadde kjæreste med innvandrerbakgrunn og et noe frynsete rykte. Kjæresten mistenkes raskt. Henning oppsøker denne kjærestens bror for å ta en prat, og midt under intervjuet blir denne broren brutalt drept. Plutselig er Henning selv midt i skuddlinja, som eneste vitne til drapet. Og dermed baller det på seg.

Jeg likte boka veldig godt, nok en krimbok som nesten leser seg selv. Men det beste inntrykket fra boka er karakteren Henning Juul. Jeg synes forfatteren har lyktes i å skape en troverdig hovedperson. Traumene Henning bærer på, farger boka så bra, og det viser oss hvorfor han er som han er. Kanskje pågangsmotet hans i denne saken har med brannen å gjøre – hva har han å tape nå? Han har jo vært skinndød de siste to årene allikevel.

Gleder meg til neste bok i serien. Thomas Enger skal visstnok skrive seks bøker om Henning Juul, og den neste, «Fantomsmerte» kommer til høsten.

Flere bloggere har også omtalt denne boka, noen eksempler er:
Lines bibliotek
Leserglede
Bokelskerinnen
Pervoluto