Tag Archives: William Wisting

Jørn Lier Horst: «Blindgang»

wpid-img_20150604_135221.jpg Denne boka var jeg så heldig å få som leseeksemplar fra Gyldendal. Og tusen takk for det! Hovedpersonen i Jørn Lier Horsts bøker, politimannen William Wisting, er nemlig en av mine store favoritter. Ikke det at han skiller seg ut så innmari – han er liksom bare lugn og stødig. Eller kanskje nettopp derfor? Ihvertfall; «Blindgang» er den tiende boka i rekken med den godeste Wisting som hovedperson.

Handlingen er som følger: Drosjesjåføren Jens Hummel forsvant i Larvik etter å ha sluppet av en kunde en januarnatt. Drosjen hans ble også borte. Et halvt år har gått uten spor etter Hummel og drosjen, og mediene har på ny omtalt saken. Etterforskningen, ledet av Wisting, får sterk kritikk. Wistings journalistdatter Line, har på sin side blitt kjent med Sofie, en alenemor som akkurat har flyttet inn i et hus hun har arvet etter bestefaren sin. I kjelleren finner de en kjempestor safe. Safen er låst, og nøkkelen borte. Line blir nysgjerrig på som kan ligge i den gamle safen. Noe spesielt er det jo at Sofies bestefar var den beryktede Frank Mandt, en mann med mange lyssky interesser og gjøremål. Sofie er også nysgjerrig på hva safen kan inneholde, og snart er en låsesmed i gang med å åpne den. Politiet klarte ikke å få noe på Frank Mandt så lenge han levde, så Line mener at hun og Sofie må vise politiet det de finner i den gamle safen. At funnene kan knyttes til Jens Hummels forsvinning kommer som en overraskelse, både på Line og på Wisting selv.

Ikke så mye action i boka, altså. Men jeg likte den kjempegodt. På en måte vet man hva man får og noen ganger er det helt greit synes jeg. Lugn krim er fint!

Advertisements

Jørn Lier Horst: «Hulemannen»

8205455570 Jeg var så heldig å få et leseeksemplar av Jørn Lier Horsts nyeste bok, «Hulemannen», fra Gyldendal Norsk Forlag. Jeg har skrevet nesten til det kjedsommelige her i bloggen at Lier Horsts lugne, ikke-lett-å-vippe-av-pinnen hoevperson, politimannen William Wisting, er en av mine favoritter . Det endrer seg ikke etter denne boka, akkurat.

I et hus i Wistings egen gate blir en mann funnet død. Det viser seg etterhvert at han har sittet død foran TV-skjermen i fire måneder uten at noen har reagert. Det er ingen mistanke om noe kriminelt. Mannen har ingen nære pårørende. Heller ikke naboene har bekymret seg eller lurt på hvor mannen har blitt av. Dette vekker Wistings datter, journalisten Lines nysgjerrighet. Hvordan kan et menneske bli ensomt? Line ønsker å skrive om dette, og hun flytter midlertidig hjem til faren sin for å jobbe med research til reportasjen.

Nesten samtidig finner Wisting og kollegaene et nytt lik på et hogstfelt i nærheten. Også denne mannen har ligget død lenge. Av den grunn er det vanskelig å identifisere ham, men i lommen hans finner man en lapp. Det viser seg at lappen har fingeravtrykkene til en amerikansk seriemorder som er etterlyst av FBI. Er det seriemorderen som er funnet død i Vestfold, eller er han nå aktiv i Norge? Wisting og resten av etterforskerne får hjelp fra både svensk og amerikansk politi for å finne ut av dette. Og – er disse to dødsfallene knyttet sammen på noe vis? Line begynner å lure. Vanligvis kan faren fortelle henne noe, men nå er han helt tyst om saken.

Som nevnt så vidt ovenfor – jeg ble ikke akkurat skuffet etter å ha lest denne boka. Den er til tider veldig spennende, og bøkene om Wisting blir jo bare bedre og bedre! Det er ikke noen heseblesende actionbok, og det gjør ingenting for min del. Traust og lugn krim kan være bra det og. Synes forøvrig at kombinasjonen politiarbeid og journalistikk funker veldig bra. Anbefales!

Jørn Lier Horst: «Nøkkelvitnet»

9c1d1326384659a615c7094a55f1f0417377f6f6709b56c65beb9871Dette er Jørn Lier Horsts første bok om politimannen William Wisting. Disse bøkene har jeg lest i fullstendig surrete rekkefølge, av en eller annen grunn. Derfor: Den første leses til slutt.

Plottet, som er basert på en virkelig drapssak fra 1995, er som følger: Det blir funnet et lik i Stavern. En eldre mann, Preben Pramm, har ligget død en uke. Han blir funnet naken og bundet og det viser seg at han er blitt torturert. Huset er endevendt, men det ser ikke ut som om drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hvorfor er han blitt drept?

Det synes at det er forfatterens første roman, for spesielt de senere bøkene er mye bedre, etter min mening. Det gjelder både språk og handling, og måten bøkene er bygget opp på. Derfor blir nok ikke denne boka her den Wisting-krimmen jeg kommer til å huske, men allikevel var det fint å få den med seg. Og så er den ikke minst lettlest og grei å komme seg gjennom.

Jørn Lier Horst: «Jakthundene»

Jakthundene_image5 På bloggen her ligger det en del omtaler av bøker Jørn Lier Horst har skrevet, og nå er det klart for en til. «Jakthundene» fikk jeg i julegave. Vi møter på nytt Lier Horsts hovedperson, den stødige politimannen William Wisting. I denne boka blir Wisting suspendert og selv satt under etterforskning. Han mistenkes for å ha fabrikkert bevis da han ledet etterforskningen i en straffesak for 17 år siden, da en ung jente ved navn Cecilia Linde ble drept. Nå, etter så mange år, viser ny etterforskning at bevisene som felte gjerningsmannen var forfalsket. Mediene er straks på saken. Nå er det Wisting som jages. Han jobber i hemmelighet på egen hånd for å finne ut hvem av kollegaene som konstruerte det falske beviset, og hva som egentlig skjedde den gangen. Han får hjelp av sin datter, VG-journalisten Line, men også fra svært uventet hold. Så plutselig, blir en ny ung jente borte.

Dette var rett og slett en knallbra krim, kanskje den beste jeg har lest om Wisting så langt. Handlingen drives framover, og man er med hele veien. En krim som «sitter», skal være slik at man knapt kan legge den fra seg, etter min mening. Og denne boka var slik – «vent da, jeg skal bare lese litt til…» Sidene blar seg over helt av seg selv. Og ikke minst framstår Wisting fortsatt som troverdig, uten noen som helst overnaturlige evner, han er verken MacGyver eller Supermann. Han har styrker og svakheter som alle andre mennesker har.

Kan bare avslutte med å anbefale boka – nei, forresten: BØKENE. Les alle bøkene til Jørn Lier Horst om du ikke har gjort det. Mye god krim å glede seg til!

Jørn Lier Horst: «Bunnfall»

I Stavern er det midtsommer, og det blir gjort flere uhyggelige funn i strandkanten. En avkappet venstrefot i en joggesko blir skylt opp på stranda før det dukker opp en fot til, også det en venstrefot. Hva har skjedd? Stammer føttene fra en ulykke, eller er flere personer blitt drept, partert og dumpet? Kan de ha drevet til området fra fjernere strøk? Men det stopper ikke her: I løpet av én sommeruke blir det funnet enda to venstreføtter i Larviksområdet. William Wisting blir satt på prøve her. Kan føttene stamme fra kjente forsvinningssaker i området? Flere eldre menn er blitt sporløst borte, blant annet noen fra et aldershjem. Et par kvinner er også forsvunnet, deriblant en som jobbet på det samme aldershjemmet.

Etterhvert dukker også Wistings journalistdatter Line opp, og saken hun skriver på viser seg etterhvert å kunne knyttes til kriminalsaken hennes far jobber med. Sammenhengen kommer sakte men sikkert for en dag. Det er spennende underveis og neglebitende oppklaring av saken. Som vanlig skriver Jørn Lier Horst kjempebra. Ikke mye surr eller utenomplapring her, noe som er helt etter min smak. Det hadde vel også passet dårlig med mye tørrprat når sindige Wisting er hovedpersonen i bøkene. Jeg liker forresten spesielt godt at personskildringene hans på en måte blir…jeg tror menneskelige er det rette ordet.

Jørn Lier Horst: «Når havet stilner»

Da jeg scrollet meg nedover bloggen og kom til innlegget som handlet om min sommerlesning i år, oppdaget jeg en bok jeg ikke har giddet orket husket å skrive om. Det er nok en bok av Jørn Lier Horst, nemlig «Når havet stilner».

Det er utenfor sesongen i Stavern. Byen er tåkete og folketom. Ingen mennesker å se. På trappa til apoteket i byen blir det funnet en mann, bevisstløs og skutt i magen. Hvorfor ligger han utenfor apoteket? Er han blitt plassert det? Er det slik at noen egentlig ville at han skulle bli funnet? Imidlertid er ikke dette det eneste mystiske som skjer. Kort tid etter blir det funnet forkullede beinrester på en branntomt ikke langt unna, og et lik, som tydelig har ligget i vannet en stund, blir skyllet opp på en strand. Det er tid for vår venn William Wisting å komme inn på arenaen for alvor.

Dette er nok en solid bok av Jørn Lier Horst,  forøvrig nummer tre i serien om William Wisting. Jeg leser de i fullstendig feil og tilfeldig rekkefølge, men det gjør ikke noe for meg. Jeg liker ganske enkelt å lese velskrevne, ujålete krimbøker uten for mye fiksfakseri, og da er disse bøkene perfekte. Når hovedpersonen i tillegg er en ganske normal fyr uten særheter i noen retning, er det bare å lese til øyet blir stort og vått. Gleder meg til å lese flere Wisting-bøker, selv om det ikke blir noen riktig enda. Men det står jo selvfølgelig en på lur i hylla…

 

Jørn Lier Horst: «Felicia forsvant»

Jeg kom plutselig på at jeg har glemt å skrive om «Felicia forsvant» av Jørn Lier Horst. Det er en stund siden jeg var ferdig med boka, og blogginnlegget har vel antagelig forsvunnet i mengden av logistikk på hjemmebane. Men her er det. Lier Horst har nettopp gitt ut «Jakthundene», som har fått strålende kritikker, og den skal jeg også lese etterhvert. Men først «Felicia forsvant», altså.

Historien starter med funnet av et garderobeskap som inneholder de rundt 25 år gamle restene av en ung kvinne. Dette finnes helt tilfeldig ved graving under utbedring av en vei. Men hvem er kvinnen? Vår helt, den lugne og stødige politimannen William Wisting, må gjenåpne en gammel forsvinningssak som foreldes kun noen få dager senere. Etterhvert avslører etterforskningen mange hemmeligheter og fortielser i lokalmiljøet i Larvik. En ung mann møter så opp hos William Wisting og melder om at forloveden er forsvunnet. Hvilken forbindelse dette har med det som skjedde for 25 år siden, skal jeg ikke røpe. Men jeg synes plottet i boka er bra, med mange overraskelser underveis.  Mulig jeg er litt treg, men jeg klarte ihvertfall ikke å gjette meg til noen gjerningsmann eller -kvinne underveis mens jeg leste.

Som vanlig skriver Lier Horst bra, med et språk som er lett å lese. Lettleste og velskrevne politiromaner med godt sammenkokte plott er i det hele tatt fint å kose seg med innimellom. Jeg gleder meg allerede til jeg skal lese neste bok av denne forfatteren.