Chris Tvedt: «Av jord er du kommet»

Dette er en av bøkene jeg fikk til jul. Leste den ferdig for et par uker siden, men har ikke fått somlet meg til å skrive om den før nå. Litt rart, egentlig – for det var en bra bok, og da er det jo gjerne litt lettere å skrive enn om boka er elendig dårlig.

Ihvertfall; jeg har lest bøker av Chris Tvedt tidligere, og skrevet om dem her på bloggen også. I de bøkene har advokaten Mikael Brenne vært hovedpersonen. Vi møter Brenne denne gangen også, men i en mer perifer birolle. Hovedpersonen i «Av jord er du kommet» er Kripos-etterforskeren og den opprinnelige bergenseren Edvard Matre, som vi møter i det han er i ferd med å etterforske en regelrett henrettelse av en eldre mann på Østlandet. Imidlertid blir han ganske raskt sendt til Bergen for å finne en mulig seriemorder. En kvinne i Bergen er drept, mens en annen ligger i koma – mye tyder på at samme gjerningsmann har vært på ferde. Men Edvard og resten av etterforskerne famler i blinde, og de føler presset for å finne morderen. Når vil han slå til igjen?

I samme tidsrom blir en massegrav med pasienter fra Gaustad Sykehus i Oslo åpnet. Edvard får, midt oppe i etterforskningen og letingen etter gjerningsmannen i Bergen, beskjed om at en av dem som ble funnet i graven er moren hans. Problemet er bare at Edvards foreldre døde i en ulykke for mange år siden, og de ble begravet på en kirkegård i Bergen. Plutselig vet ikke Edvard hvem han er. Men etter hvert som etterforskningen av drapssaken skrider frem, skal han få lære mer om seg selv og hvor han kommer fra.

Hva synes jeg om boka? Den er veldig spennende! Språket er enkelt og lettlest, og handlingen drives framover. Jeg forstod ikke sammenhengen mellom massegraven og resten av plottet i boka før ganske sent – mulig at jeg er litt treig av meg..? Jeg vet ikke helt hva jeg synes om hovedpersonen Edvard Matre, og må nok innrømme at jeg har likt bøkene der Mikael Brenne er hovedperson bedre. Men det er kanskje smak og behag. Man får uansett underholdning og spenning i massevis i denne boka, og det er jo det som er hovedsaken – er det ikke?