Thomas Enger: «Blodtåke»

Det har vært seigt på lesefronten i veldig lang tid nå. Uinspirert og uinteressert lesing. Umotivert også. Derfor: Det er deilig å finne en bok der man bare må lese litt til. Og litt til. Og en side til… Thomas Engers «Blodtåke» viste seg å være en slik bok. Det er den tredje boka i serien om den brannskadde journalisten Henning Juul,  som fortsatt jakter på sannheten om hva som egentlig skjedde under brannen der sønnen hans omkom. De to første bøkene om Henning heter forresten «Skinndød» og «Fantomsmerte» – følg linkene så kan du lese hva jeg skrev om dem!

Ihvertfall; En eldre kvinne blir drept på en bestialsk måte på et sykehjem på Grünerløkka. En langt yngre kvinne blir drept i leiligheten sin kort tid etter. En seriemorder? Eller? Egentlig har Henning Juul lite med denne saken å gjøre. Boka består nemlig av to parallelle historier. En som omhandler drapssakene, og en der Hennings justisministersøster Trine Juul-Osmundsen anklages for overgrep mot et yngre partimedlem. Og det er denne siste saken Henning beskjeftiger seg mest med – ikke som journalist, men som bror. Vi blir nemlig bedre kjent med både Henning og søsteren via tilbakeblikk til barndommen deres. Drapssakene tar politiet seg av – i og for seg en fordel. Og det viser seg at mange tråder kan nøstes opp til slutt.

Boka er ikke en slik heseblesende og bloddryppende krim, men den er spennende allikevel. Og som nevnt over, så leser den seg nesten helt av seg selv. Mye av handlingen er lagt til Jessheim. Og siden jeg bor der selv, er det gøy å følge handlingen og se for seg akkurat den gata bilene kjører i og der noen av aktørene i boka bor. Jeg synes nok ikke at denne boka er den beste i serien så langt – tror jeg heller mot at «Fantomsmerte» er den beste. Men jeg ser allikevel fram til neste bok i serien.