«Den hvite rytteren» er en bok jeg ikke har husket giddet å skrive om før nå. Jeg har lest en bok av Bernard Cornwell tidligere også, du finner omtalen av «Det siste kongeriket» her. Cornwell har skrevet en serie historiske romaner om kong Alfreds vei til makten i et samlet England, som for over 1000 år siden bestod av mange småstater. Alfred styrte fra 871 til 900, og han fikk tilnavnet “den store”. «Den hvite rytteren» er nummer to i serien.
Som i forrige bok er det unge Uhtred, jarl av Bebbanburg, som er fortelleren. Han er en ung sakser som delvis vokste opp blant vikinger. Han er ung, men allerede dreven på slagmarken. Boka begynner der «Det siste kongeriket» sluttet, og handler om året da vikingene kapret Alfreds kongerike og drev ham på flukt. Det kan synes som Wessex, og England, er tilintetgjort, men Alfred er fast bestemt på å gjøre et siste desperat forsøk som muligens kan redde kongeriket hans. Cornwell beskriver blodige og dramatiske kampscener med sverd og skjold, men han skildrer også vennskap, klokskap og viljestyrke på en veldig fin måte. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg synes om boka. Det var litt pas å komme seg gjennom den, faktisk. Kanskje fordi jeg leste den med så ujevne mellomrom. Midt i OL, må vite… Jeg kommer sikkert til å lese flere Cornwell-bøker, men ikke enda.
Anitas blogg 