Lars Kepler: «Stalker»

Heldige meg som har gode kollegaer å låne bøker av! Denne gangen er det Hilde som har vært så snill å låne meg «Stalker» av Lars Kepler – som forøvrig er et pseudonym for det svenske forfatterekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Jeg har lest alle de fire foregående bøkene de har skrevet. Det har vært spennende saker, for å si det pent. «Stalker» inngår fint i rekken, for å si det sånn.

Plottet er som følger: En særdeles voldsfiksert seriemorder er løs i Stockholm og omegn. Vedkommende filmer sine kvinnelige ofre – gjerne i mørket, ute fra kvinnens hage og inn gjennom vinduene. Bare tanken er nok til at man trekker for gardinene når man leser boka. Deretter legger gjerningsmannen filmene ut på YouTube. Kan politiet klare å rekke fram, så de får avverget det neste drapet? Hvem er morderen? Kan det være den narkomane presten Rocky Kyrklund – for ni år siden ble han dømt til psykiatrisk behandling etter et brutalt mord. Eller, er gjerningsmannen Jurek Walter – psykopaten kjent fra de foregående Kepler-thrillerne – eller kan Walter være død nå? Og hvor i all verden er den finsksvenske politihelten Joona Linna blitt av? Er han også død, slik alle tror han er?

Dette var heseblesende spennende, slik jeg håpet på. Å få gåsehud når man leser en krimbok er et godt tegn på at boka er slik jeg vil en krim skal være. Boka fyrer ikke så rent lite oppunder ubehaget man kan føle når man tenker tanken «er det noen der ute i mørket som følger med på det jeg gjør akkurat nå..?». Noen som kanskje ikke vil deg noe særlig godt… Hadde jeg sittet alene på en mørk hytte i svarte skogen og lest denne hadde jeg neppe våget å sove om natten. Glimrende krim! Mer sånn!

Her er lenker til de andre bøkene av Lars Kepler:
«Hypnotisøren»
«Paganinikontrakten»
«Ildvitnet»
«Sandmannen»