Som vanlig når det er søndag, er det boksmakebiter på finne på bloggen «Flukten fra virkeligheten», og jeg anbefaler deg å ta en titt der! Denne søndagen leser jeg Tatiana de Rosnays bok «Sarah’s Key», som jeg har fått via Bookcrossing. Klikker du på denne linken kan du se bokas reise. Her er en smakebit fra denne både rystende og rørende boka:
Then she heard the steps. Loud and rhythmic. She had heard those steps before, in Paris, late at night, after the curfew. She knew what they meant.
Publisert i Book crossing, Smakebit på søndag
Merket med Sarah's Key, Tatiana de Rosnay
I anledning Bokelskerinnen sin bloggbursdag, hadde hun en konkurranse jeg meldte meg på. Og jeg har vunnet to bøker som snart kommer i posten! Bøkene jeg har vunnet er «Det usynlige fjellet» av Carolina de Robertis og «Tysteren» av Jan-Erik Fjell. Her og her er anmeldelsene av de bøkene. Jeg gleder meg!
I tillegg er Sofi Oksanens «Stalins kyr» på vei til meg via Bookcrossing. Flott!
Publisert i Bøker, Book crossing
Merket med Carolina de Robertis, Jan-Erik Fjell, Sofi Oksanen
>
I 2010 vant Sofi Oksanen Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka. Jeg var så heldig å få «Utrensning» i gave via Bookcrossing, på svensk riktignok – men det gjør ingenting. Her er en link til boka på norsk.
Boka starter i det den gamle estiske kvinnen Aliide finner en ung kvinne, Zara, i hagen sin. Først vil Aliide ikke ta Zara inn, men medfølelsen vinner over frykten. Aliide har levd hele sitt liv på gården i Vest-Estland mens Zara har vokst opp i Vladivostok helt øst i Russland. Hun har søkt lykken i Vest-Europa, men er nå på flukt fra menn som forfølger henne. Gradvis blir vi klar over hvilke bånd som forener de to kvinnene, det at de begge har hver sin på mange måter grusomme bakgrunn, og vi blir kjent med en fortelling om en familie som går i oppløsning når et samfunn får nye makthavere. En historie der svært mye står skrevet mellom linjene, om angiveri, makt, redsel og rett og slett det å overleve. Handlingen foregår dels under andre verdenskrig og den sovjetiske okkupasjonen på førtitallet i Estland, dels på begynnelsen av nittitallet når et nytt Europa tar form etter Berlinmurens fall.
Zara og Aliide er fortellerne, vekselvis i boka – noe som fungerer bra etter min mening. Mange mange andre bloggere har lest og anbefalt boka, jeg kan ikke annet enn å være enig med dem. Dette var sterke saker!
>Klart jeg skal lese i jula. Lade batteriene sammen med familien og en haug gode bøker – prima! I tilfelle jeg ikke får bøker i julegave, har jeg selvsagt gardert meg med noen som ligger på lur…
*«Utrensning» av Sofi Oksanen – fått som gave via Bookcrossing. Svenskspråklig, men det gjør ingenting.
*«Mørk ild» av C.J. Sansom – nevnt i forrige innlegg.
*«Kollektivt selvmord» av Arto Paasilinna.
*«Flaskepost fra P» av Jussi Adler-Olsen, tidligere bøker han har skrevet har jeg blogget om her. Denne boka kommer ut her i Norge i månedsskiftet januar/februar – jeg har fått den som leseeksemplar fra Aschehoug.
Ellers har jeg jo noen til som jeg kan lese, men disse tar jeg en titt på først tror jeg.
Hva skal du lese i jula?
Publisert i Bøker, Book crossing
>
…eller to da, hvis det skal være så nøye.
Hvor skal du tilbringe sommerferien, og hvilke bøker tar du med deg på turen?
Forresten: Hvis du ikke får plass til bøkene i kofferten på vei hjem og må legge dem igjen, anbefaler jeg selvfølgelig Bookcrossing…
Ta gjerne en tur innom Bokbloggene hvis du trenger tips til ferielitteratur!
Edit kl 2145: Skal selv tilbringe ferien i Italia, Sverige og hjemme i Norge – men vet ikke helt hva jeg skal lese enda…
Publisert i Bøker, Bokblogger, Book crossing
>
Jada, jeg er klar over at jeg er smertelig ensformig på lesefronten nå. Det blir utrolig mye svensk krim, rett og slett. Men jeg koser meg så enormt med det, så hvorfor ikke fortsette? Denne gangen valgte jeg nok en bok av Mari Jungstedt, nemlig bok nummer tre om politimannen Anders Knutas på Gotland.
Her er utgangspunktet arkeologiske utgravninger fra vikingtiden på Gotlands vestkyst, der et tyvetall studenter svetter i solsteken. Halvparten av dem er utlendinger. Innimellom den løpende handlingen opererer Jungstedt med en mystisk «han» som foretar seg både uforklarlige og merkelige ting. Hvem er dette? Hvorfor gjør han så mye rart? Før boka på en måte kommer skikkelig i gang blir det litt mye tomprat synes jeg, enten det gjelder ekteskapsproblemer, journalistiske prøvelser eller en bondes ustoppelige kommentarer til at en av hans ponnier er blitt funnet halshugget – og at hodet er borte. Hvor er det blitt av, og hvorfor er det borte? Men endelig er vi i gang. Og snart skal også mennesker dø. Først blir Martina Flochten, en ung kvinnelig student, funnet drept – åpenbart utsatt for ritualdrap. Politiet mistenker utgravningslederen, Staffan Mellgren, som har sine eventyr på si selv om han er gift og har fire små barn. Da imidlertid også han blir funnet drept på nøyaktig samme vis som Martina Flochten, står etterforskningen i stampe.
Som sagt følte jeg at det tok tid før boka kom i gang. Men siste delen er kjempespennende, rett og slett – innimellom rent sagt nifs. Akkurat slik en god krim skal være. Men det trekker ned at den første delen var litt langtekkelig.
Denne boka skal snart få reise ut på bookcrossing. Her er forresten en link til den norske utgaven. Hm – jeg leser jo knapt nok norskspråklige bøker lenger heller….
>
På en dag som denne, en fridag etter jobbehelg, med strålende sol og temperaturer det faktisk går an å være ute i, har jeg grublet litt på hva slags lektyre denne sommeren skal inneholde. Krim – så klart. Enda mer svensk krim – så klart. Jeg har flere bøker av Mari Jungstedt liggende, jeg har planer om å lese Mons Kallentofts «Höstoffer», og dessuten gleder jeg meg til Håkan Nessers fjerde bok i serien om Gunnar Barbarotti, «De ensamma», ankommer. Krim er virkelig bra på nattevakt (for det blir jo jobbing noen uker til før ferien starter), men enda bedre er det å sitte ute under parasollen med noe kaldt å drikke og bare kose seg.
Noen bøker skal også ut og reise med Bookcrossing i sommer, en tur til utlandet passer bra til noen bokslipp «ut i det fri»…
Hva skal du lese i sommer?
Publisert i Bøker, Book crossing
>Har nettopp fått epost om at den nye boka til Johan Theorin, som jeg har forhåndsbestilt, er på vei til meg. Sammen med den kommer også Yrsa Sigurdardottirs «Den som graver en grav». I tillegg har jeg via Bookcrossing klart å få tak i noen flere av Mari Jungstedts bøker. De er snart på vei i posten de også. Hm – lesestoff til langt over sommeren, hvis man regner inn det jeg har her hjemme fra før, som bare venter på å bli lest. Men jeg klarte å gå forbi to – 2 – bokhandler i går UTEN å gå inn. Det skal jeg ihvertfall ha…
Publisert i Bokinnkjøp, Book crossing
Dette er andre bok i Mons Kallentofts serie om politibetjent Malin Fors. Omtale av den første boka, «Midtvinterblod», finner du her.
I den første boka var det ekstrem kulde i Linköping, mens det denne gangen er høysommer, og dermed ekstremt varmt. Det gjentas stadig vekk hvor varmt det er, nesten irriterende ofte. Plottet som rulles opp, er som følger: Tidlig en morgen blir en fjorten år gammel jente funnet naken og voldtatt i byens største park. Jenta selv husker ingenting, og Malin og kollegaene, spesielt hennes nærmeste kollega Zeke, prøver å nøste opp de få ledetrådene som finnes. Men hvordan havnet jenta i parken? Og hvem er forbryteren? Malin har selv en datter på samme alder, og hun kjenner seg derfor sterkt berørt av det som har hendt. Samtidig meldes en annen jente forsvunnet av sine foreldre, og kort etter gjøres et grusomt funn ved en badeplass utenfor byen. Sommerdøden har kommet til Linköping, og en herlig sommer forvandles på noen få dager til et sant mareritt.
Jeg likte denne boka bedre enn «Midtvinterblod», selv om jeg fortsatt synes at drapsofrenes tanker rundt i boka er litt malplassert og merkelig. Allikevel er jeg ikke i tvil om at jeg skal lese de neste bøkene i serien, «Höstoffer» og «Vårlik» (uhu!). «Sommardöden» er en bookcrossingbok som straks sendes ut i det fri.
Publisert i Bokomtaler, Book crossing, Krim
Merket med Krim, Malin Fors, Mons Kallentoft, Sommardöden
>
Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn.
Av en eller annen grunn har jeg aldri lest noe av Erlend Loe før, men jeg likte «Doppler» godt. Såpass godt at jeg leste den ut i løpet av en ettermiddag og kveld, faktisk. Persongalleriet er morsomt, historiene som fortelles er morsomme og samtidig kan nok boka også oppfattes som en kritikk av samfunnet vi lever i. Andreas Doppler har nemlig fått nok av folk. Han liker dem ikke, ikke det de gjør, ikke det de er eller det de sier, og i skogen får han leve i fred fra dem. «Flinkheten» folk skal vise, irriterer ham grenseløst.
En lettlest bok jeg anbefaler!
Under pinnsvinets utiltalende ytre finnes et tilpasningsdyktig og elegant vesen. Pinnsvinet i denne boka er Reneé,en 54 år gammel enke og portnerkone i Paris. Hele livet har hun forsøkt å gjøre seg så usynlig som mulig. Dette er noe hun virkelig legger sin sjel i. Utad fremstår hun som en uvitende, uskolert kvinne som ikke har greie på noe som helst. Men Reneé lever et dobbeltliv. Hun elsker nemlig litteratur, musikk og kunst – i smug. Hun er riktignok en fattig og uskolert kvinne, men uvitende er hun langt fra. Hun lever også med den forestillingen at dersom noen av beboerne skulle oppdage hvem hun egentlig er, ville hun få sparken på minuttet. Rikmannsdatteren Paloma bor i bygningen hvor Reneé er portnerkone. Hun er tolv år gammel, meget reflektert og lynende intelligent, men likevel dypt ulykkelig. Paloma gjennomskuer Reneés dobbeltspill, men først da japaneren Kakuro Ozu flytter inn i bygningen, flettes livene til disse tre menneskene sammen. Og plutselig skjer det ting som snur opp ned på det meste …
Jeg har altså lest den norske utgaven, og jeg kan dessverre ikke fransk. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at oversettelsen til norsk må være utrolig god allikevel. Språket er liksom lekende og elegant på samme tid, noe som gjør at boka er lett å lese. Anbefaler den, selv om jeg syntes det tok litt til å komme inn i boka for alvor. Forøvrig en bok jeg har fått via Bookcrossing – nå skal boka reise videre til nestemann på lista!
>
Fra Capris.no:Lottomillionæren og amatørdetektiven Alvirah Meehan møter Regan Reilly hos tannlegen. Regan venter på sin far, Luke Reilly, som aldri dukker opp. På vei til tannlegetimen blir han kidnappet, han slipper ikke fri før Regan har betalt 1 million dollar. Alvirah bestemmer seg for å hjelpe Regan, og sammen tar de opp jakten på kidnapperne.
Begynte å lese denne boka mye på grunn av den koselige og «julete» tittelen, og så har jeg jo lest bøker av Mary Higgins Clark for flere år siden – de likte jeg godt. Nå orket jeg ikke å lese så mange flere enn 40-50 sider før jeg ga opp. Kanskje jeg er blitt bortskjemt av alle de andre gode bøkene jeg har lest det siste året?
Boka skal nå få reise på tur på egen hånd med Bookcrossing, kan hende noen der ute finner den og liker den bedre enn meg. Begynner isteden på «Boktyven», som jeg var så heldig å få i adventkalenderen på jobben.
Publisert i Bøker jeg sluttet å lese, Book crossing
Merket med Carol Higgins Clark, Mary Higgins Clark
>
Før jeg begynte på «The sorrows of an American» bestemte jeg meg for å lese «Animal Farm», som jeg fikk gjennom Bookcrossing.
Dette er George Orwells klassiske fabel om et diktaturs vekst. Boken handler om en gruppe dyr på en gård som har sett seg lei på bonden, som styrer tyrannisk. De lager dermed sitt eget samfunn ledet av grisene, og de former et diktatur som er verre en det de hadde under menneskelig ledelse. Livet på gården går til å begynne med mot det bedre, alle får flere goder og føler seg fri – men etterhvert øker grisene sin makt mer og mer, under påskudd av å beskytte den nyervervede friheten. Dyr som protesterer blir drept, og de sju bud endres – «alle dyr er like – men noen er likere enn andre».
Boka klarer kunststykket å fungere bra på to plan, både som fortelling og som samfunnskritikk mot Sovjetregimet. Synes den var fantastisk bra. Selv leste jeg den på engelsk, i norsk utgave heter den «Kamerat Napoleon».
>
Før jeg tar fatt på min neste Philippa Gregory-bok, bestemte jeg meg for å lese en bok av Jonas Gardell. Fra Bokklubben sin omtale:
Handlingen foregår i Sverige før tusenårsskiftet. Paret Anna og Håkan kretser rundt hverandre med en hemmelig, men stigende avsmak for den andres kropp, vaner og livsinnstilling. Det største opprøret består i å lure ICA-kjøpmannen ved å lete frem melkekartongen lengst bak i disken med den beste datostemplingen. Ingen av dem tør for alvor å bryte ut, til tross for et par små frigjøringsforsøk. Feigheten og livsløgnene seirer. Annas søster, Pia, befinner seg derimot på bunnen. For henne som er en enslig, ensom og overvektig kulturviter med alderskompleks, er det meste en forbedring. Gardell stiller gjennom boka spørsmål ved menneskenes liv før den store tusenårsfeiringen. Kanskje lever de for mye på rutine? Kanskje må de lære seg å verdsette livene de faktisk lever? Gjennom en rekke ulike skjebner belyser Gardell denne problemstillingen. Han skriver både elegant, trist og morsomt, men det er alltid tankevekkende.
En liten bok på ca 160 sider som jeg likte veldig godt og anbefaler på det varmeste! Fant den via bookcrossing og har tenkt å «slippe den fri» igjen så andre kan få gleden av å lese den!
>
Sånn, ja. Jeg har lest på bloggen til Elin og latt meg inspirere. Så har jeg hatt en gjennomgang i bokhyllene og så smått plukket ut noen bøker som skal ut i verden på book crossing. Har laget meg en profil der og registrert de bøkene som jeg skal «slippe fri» først. Det blir spennende å se om noen plukker opp bøkene og registerer det videre, slik at jeg kan følge bokens ferd… Det gjelder vel å finne noen smarte steder der det ferdes en del folk. Så får vi se hva tiden bringer. Bare ikke bokas ferd ender i søpla… Jeg synes uansett at dette er et flott alternativ til å gi gamle bøker til Fretex, i allefall! Mottoet må vel være å bringe litteraturen til folket så flere kan lese…?
Publisert i Book crossing
Publisert i Book crossing
Anitas blogg 