Erik Bertrand Larssen: «Bli best med mental trening»

Mental trening er noe jeg har interessert meg for lenge. Jeg er fascinert av toppidrettsutøvere og måten de tenker på. Hvordan klarer de å styre tankene sine inn på den kampen, det løpet…? Hvilke teknikker bruker de? Hvem hjelper dem?  Denne boka her fant jeg i ukebladhylla i en dagligvarebutikk jeg handler i, og klarte ikke å motstå fristelsen – denne måtte jeg ha! Erik Bertrand Larssen er utdannet befal, fallskjermjeger og siviløkonom. Men han er også en mye brukt mentaltrener og har blant annet hjulpet Petter Northug med å nå målene sine. Jeg ble nysgjerrig: Kan boka gi noen av oss vanlige folk (som for eksempel drømmer om å løpe en mil på under en time eller å komme seg gjennom en halvmaraton på en ålreit tid) en skikkelig tupp i ræva? Eller kan det gi noen ideer når det kommer til håndballaget jeg er hjelpetrener for?

Mental trening handler uansett om en ting: Å bruke viljen. Man må ville det lille ekstra som gjør at man blir bedre. Akkurat det lille ekstra gjør at man ikke fortsetter i de gamle sporene man har en tendens til å fortsette i, men man bryter ut av komfortsonen. Det er relativt komfortabelt å gjøre 10 reps med 70 kg i beinpressa, men ut av komfortsonen? 10 reps med 80 kg, kanskje? 22 pushups istedenfor 20, som man vanligvis tar? At det koster fysisk, ser man – men man må også presse seg mentalt for å orke. Kommer man seg ikke ut av komfortsonen, forblir man der man er – både fysisk og mentalt. Bertrand, som han kaller seg, mener videre at for å prestere bedre, man må sette sitt eget liv i perspektiv – uansett område man vil prestere bedre på. Man må rett og slett komme seg ut av sin egen lille boble og se seg selv og det livet man lever utenfra. Man må sette seg mål, og den eneste man skal sammeligne seg med,  er seg selv og ingen andre. «Bli best med mental trening» handler om enkeltmenneskets indre motivasjon for å oppnå noe man ønsker. Hvordan kan man jobbe målrettet mot dette målet? Hva kan man gjøre underveis for å ikke falle av lasset? Indre dialog er et av temaene Bertrand skriver om. Mye handler om det enkelte menneskes bruk av egne ressurser og følelser. «Hvis du oppfører deg som en dass, vil du mest sannsynlig også føle deg som en dass«, skriver Bertrand. Og det tror jeg er sant. Man må rett og slett fremstå som den man ønsker å være. Vi kan ikke påvirke alt som skjer i livet, men tankene kan vi styre. Vi kan velge hvordan vi skal takle det som skjer. Om man bommer på mål i en håndballkamp 10 ganger i strekk, kan man velge – og her kommer den indre dialogen inn: «Skal jeg slutte å skyte, eller skal jeg fortsette? Skal jeg slutte å være en trussel mot motstanderne, eller skal jeg fortsette å skyte slik at de faktisk må passe på meg uansett? Om jeg fortsetter å finte selv om jeg har feilet noen ganger, kan det jo gi rom for medspillerne mine!» Da gjelder det å velge riktig. Bertrand skriver at man sjelden angrer på valg man har tatt. Det er oftere at man kanskje angrer på valgene man ikke tok.

Slike såkalte selvhjelpsbøker har en tendens til å bli glossy og intetsigende hokus pokus-bøker, synes jeg. Men denne likte jeg. Det er mange konkrete tips og enkelt og greit skrevet. Etterhvert skal jeg lese den på nytt, når jeg trenger litt påfyll.