Jo Nesbø: «Panserhjerte»

I disse Jo Nesbø-tider kan jeg jo repetere det jeg skrev om «Panserhjerte» da den kom ut. Nå har den jo kommet i pocket også – glimrende bok til å pakke med seg i kofferten når man skal på ferie!

Yes! Nok en gang har jeg pløyd meg gjennom en Harry Hole-krim som vanlig nesten uten å orke å legge boka fra meg. Det er ca et halvt år siden «Snømannen». To kvinner er funnet drept i Oslo, begge druknet i sitt eget blod og med stikksår i munnen. Politiet står uten spor og beslutter seg for å finne etterforsker Harry Hole. Han har flyktet fra landet og befinner seg i et herberge i Hong Kong, der han doper seg mens han gjemmer seg for kreditorer. Lokkemiddelet for å få Hole til å komme hjem er at gjelden hans vil bli slettet. Og at faren ligger for døden. Vi møter med andre ord antihelten Harry Hole som vi kjenner ham fra før; like macho og drikkfeldig og med hodet til tider godt nede i rennesteinen.Her og der sniker det seg imidlertid inn en ydmykhet og en sårbarhet hos ham som vi kanskje ikke har sett så mye til før, noe som kanskje skyldes farens sykdom.

Karakterene som omgir ham, blant annet kollegaene Kaja Solness og Bjørn Holm, sjefen hans Gunnar Hagen og Kripos-sjef Mikael Bellman, tegnes opp fantastisk av Nesbø. Språket i boka er lekende lett å lese. Jeg liker å gjette og spekulere på hvem som er gjerningsmann underveis, men her var det ikke så enkelt. Og det er jo nettopp det som er det geniale med Hole-bøkene, alle som en! Når man sitter og leser og tror man har løsningen, tar det hele en ny og uventet vending. Ca 640 sider går rett og slett som en røyk å lese. Fantastisk, og jeg misunner faktisk de som har til gode å lese den. Anbefales på det varmeste!