Jeg har alltid lest mye om andre verdenskrig, blant annet Jan Christensens bok «Oslogjengen», og også endel faglitteratur, faktisk. Nå har jeg lest Gunnar Myklebusts bok «Tungtvannssabotøren», som handler om motastandsmannen Joachim H. Rønneberg fra Ålesund, som blant annet altså deltok i sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan.
Å lese om gjengen på ni som Rønneberg var leder for, er intet mindre enn imponerende, og jeg har flere ganger spurt meg selv hva de karene der egentlig var laget av. De fem fra Linge-kompaniet som ble droppet fra fly, de fire fra gruppa Swallow som ventet på Hardangervidda. Tyskernes sendrektighet, og gruppas femten dager lange flukt til Sverige. Men jeg gripes også av historien der Rønneberg og to andre sendes til Tafjordfjellene i tilfelle det skal utføres sabotasje mot jernbanen. De lever et år i skjul i den norske fjellheimen der de venter forgjeves på forsyninger fra England. Det skrives om sprengkulde, isolasjon og matmangel. Alt som kom ut av det, var en sprengt bro, som det tok fire dager å reparere for tyskerne. Det er rart å tenke på hvor mange tilsvarende aksjoner det var rundt i Norge under andre verdenskrig.
Bøker som dette er bedre enn noen fiktive krimbøker, etter min mening. Om du er en smule historieinteressert, er det bare å lese denne!
Anitas blogg 
Har notert meg denne siden historiebøker fra andre verdenskrig fascinerer meg:) også har de jo alltid noe nytt og komme med og lære oss om den tiden:)Ønsker deg en flott kveld:)