Yrsa Sigurdardóttir: «Jeg vet hvem du er»

Noen ganger leser man bøker man rett og slett ikke klarer å legge fra seg før siste side er lest. Nei, ikke lest – pløyd er vel rette ordet. Jeg pløyde gjennom denne boka. Det er lenge siden jeg har lest noe så neglebitende spennende!

Boka består av to parallelle historier. I den ene følger vi ekteparet Gardar og Katrin. Sammen med venninnen Lif reiser de til det fraflyttede, avsideliggende fiskeværet Hesteyri for å restaurere et gammelt hus og sette det istand slik at de kan åpne et pensjonat. Men det går ikke lenge før de forstår at ikke alt er som det skal være. Det knirker i huset, og de finner skjell fra havet på steder der skjellene ikke burde vært. De finner to kors utenfor døren, til stadighet kjennes det vond lukt og det kan høres ond barnelatter i nærheten. De fornemmer også at de ikke er alene på fiskeværet. Etterhvert utvikler forholdet mellom de tre seg også i feil retning.

I den andre historien følger vi psykiateren Freyr. For tre år siden forsvant Freyrs sønn Benni sporløst. til tross for etterforskning og leting er den lille gutten aldri blitt funnet. Freyr plages av at han ikke vet hva som hendte den gangen, men snart blir han blandet inn i en merkelig sak der sønnens navn plutselig dukker opp.

Det er for meg litt merkelig at denne boka er blitt markedsført som en krimbok – det var heller en grøsser, synes jeg. Uhyggen merkes nesten fra første side. Forfatteren spiller også mye på værforholdene spesielt i fiskeværet; snøstorm, vind, bølger… Er det stormen som gjør at det knirker i dører og i selve huset – eller er det noe helt annet..? Hadde jeg sittet alene på en hytte midt i svarte skogen og lest denne boka, hadde jeg ikke våget å slukke lyset før jeg gikk og la meg! Men; jeg likte den veldig godt! Fra tidligere har jeg lest to andre bøker av denne forfatteren, «Det tredje tegnet» og «Den som graver en grav» – der kun førstnevnte ble ferdiglest og var «grei nok» som det heter, så denne var en positiv overraskelse! Det mest imponerende er egentlig hvordan alt flettes ihop til slutt. Mer sånn!