Britt Karin Larsen: «Det vokser et tre i Mostamägg»

På søndag gav jeg dere en smakebit fra Britt Karin Larsens bok «Det vokser et tre i Mostamägg». Nå har jeg lest den ferdig, og det er på tide med en aldri så liten bokomtale. Og for å si det slik: Jeg er overbegeistret!

Vi er på Finnskogen, i grenselandet mellom Hedmark og Värmland, dit finske innvandrere begynte å komme på 1600-tallet, på grunn av uår og nød hjemme i Finland. Språk, levesett og skikker holdt seg i flere hundre år etter. I boka derimot, befinner vi oss på 1800-tallet, og det er disse finnenes etterkommere vi møter. Vi følger flere karakterer gjennom boka; bjørnejegeren Taneli, tjenestejenta Lina med den farløse lille datteren Annikka, gjestgiverens datter Lisa, pastoren, Valkola-Kaisa, Hilda… Boka er bare på ca 200 sider, men allikevel blir vi godt kjent med hver enkelt karakter slik at Larsen får sagt mye med få ord.

Boka er skrevet på en spesiell måte. Hvert kapittel åpner liksom med et slags overblikk, a la dette:

Å hengi seg, overgi seg til noe sterkere, ligger ikke det som en drift dypt under andre drifter? Hengivelsen som kan løfte et liv eller knuse det?

Deretter fortsetter kapittelet med på en måte å dykke ned og beskrive hvem det først og fremst handler om, dette kapittelet fortsetter slik etter innledningen ovenfor:

Lisa går og varter opp i gjestgivergarden, bærer tallerkner og fyller glass, og i et hjørne sitter også pastoren og spiser, men ikke alene, slik han gjorde før.

På en måte blir fortellingen helt annerledes da, enn om man bare gikk «rett ned på bakken» og fortalte om hva som skjedde. Hele boka er skrevet i et nøkternt, nydelig og liksom lavmælt språk. Det er vakkert, rett og slett. Allikevel er det ingen vakker, romantisk skildring av skogfinnene. Menneskene er sårbare, men må samarbeide med naturen for å overleve. Boka går rett på sak, men språket demper inntrykkene allikevel. Kan anbefale boka på det varmeste!

Jeg har allerede lånt bok nummer to i serien, «Himmelbjørnens skog», og den blir nok noe av det jeg skal lese i påsken tenker jeg. Temaet er spennende! Fra tidligere har jeg lest Åsta Holths «Finnskogtrilogien», som også har skogfinnene som hovedtema. Og siden jeg har skogfinneslekt på både mamma og pappas side, er det gøy å lese og lære mer.

15 responses to “Britt Karin Larsen: «Det vokser et tre i Mostamägg»

  1. Denne skal jeg definitivt lese! Takk for at du gjorde meg oppmerksom på den!

  2. Skal virkelig lese denne boken:) Høres så bra ut:)

    Ha en fin kveld:)

  3. Selvfølgelig likte du den🙂 Yeah!!!!! Britt Karin Larsen skriver så flott!!

  4. Tilbaketråkk: Britt Karin Larsen: “Himmelbjørnens skog” « Anitas blogg

  5. Tilbaketråkk: Britt Karin Larsen: “Som steinen skinner” « Anitas blogg

  6. Tilbaketråkk: Top Ten Tuesday: 10 bøker jeg kan gi som gaver « Anitas blogg

  7. Tilbaketråkk: Skal vi dele julegavetips? Et blogghopp « Anitas blogg

  8. Tilbaketråkk: Blogghopp: De beste i 2012 « Anitas blogg

  9. Tilbaketråkk: Britt Karin Larsen: “Før snøen kommer” « Anitas blogg

  10. Tilbaketråkk: Leserprofil: Anita | Anitas blogg

  11. Tilbaketråkk: Britt Karin Larsen: «Det synger i lauvet | «Anitas blogg

  12. Tilbaketråkk: Britt Karin Larsen: «Slik treet faller | «Anitas blogg

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s