«Hav av tid» av Merete Morken Andersen kom ut første gang for første gang allerede i 2002. Jeg har ikke lest den før nå, og jeg må innrømme at jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke har gjort akkurat det.
Johan og Judith har vært skilt noen år. Deres eneste felles barn er datteren Ebba på 16. Judith lever fortsatt alene etter skilsmissen, mens Johan er gift på nytt med Minna, som han har vesle Jennifer sammen med. Mange er glad i Ebba, og hun har også en kjæreste, Erlend. En morgen skjer det forferdelige: Ebba tar sitt eget liv. I årene etter skilsmissen har Johanog Judith knapt nok vekslet et ord. Natten før Ebbas begravelse møtes de endelig, og de må snakke sammen. De må gjenoppleve det som en gang var, kjærligheten og lidenskapen. Og de må snakke om sine sterke følelser for Ebba, som var et midtpunkt i begges liv. De må forsøke å forstå det uforståelige: Hvorfor og hvordan døde kjærligheten? Og det mest ubegripelige av alt: Hvorfor ville ikke Ebba leve lenger? Hvordan kunne det skje? Hvordan skal alle de som var glade i Ebba orke å gå videre etter at noe slikt har skjedd? Boka er skrevet på en spesiell måte, synes jeg. Morken Andersen lar både Johan og Judith fortelle i hver sine lange kapitler der de fra hver sin synsvinkel forteller Ebba historien om hvorfor deres forhold gikk i stykker. Han er stille og forsiktig, mens jeg oppfatter henne som mer krevende og samtidig sårbar. På en måte er Judith den jeg føler det er vanskeligst å «få tak på». I det påfølgende kapitlet møtes de altså, og de tilbringer kvelden og natta sammen før Ebba skal begraves, et dramatisk møte der de konfronterer hverandre med fortiden de har sammen. En utrolig fin bok, som jeg anbefaler på det varmeste!
Anitas blogg 
Tilbaketråkk: Merete Morken Andersen: «Hav av tid» | Blopp.no
Jeg har den i bokhylla og lurer på hvorfor jeg ikke har lest den… Den virker fantastisk!!
Ja, les den!!!!