Denne boka leste jeg ferdig midt i desember en gang, men det er jo ikke lett å huske å skrive om alt som er. Og så utsetter man det litt til og kommer på det nå, for eksempel. Ihvertfall; dette er en politiroman som Bokkilden presenterer slik:
Det er kaos i Stockholm sentrum. En lovlig demonstrasjon har kommet ut av kontroll, og stein og tåregass fyller luften. Kort sagt, politiet har hendene fulle. Kl 20.05 kommer et anrop på politiets alarmsentral: » … dere må komme med en gang … noen er i ferd med å drepe naboen min!» To ganger til ringer det før politiet går til aksjon. Da uttrykningsbilen når frem til adressen i Östermalm, er det for sent. Kjell Göran Eriksson ligger død i en blodpøl. Hvem var denne Eriksson? Offentlig ansatt, alltid korrekt, reservert, stille, anonym, sier naboen. Han var et ondt menneske, en drittsekk tvers igjennom, hevder en kollega. Hva er sannheten? Hva er nøkkelen til gåten Eriksson? Den er kanskje gjemt i en annen tid, et annet liv…
En bra bok, der Persson trekker historiske linjer til terrorangrepet på Vest-Tysklands ambassade i Stockholm i 1975 og murens fall i 1989. Selv synes jeg imidlertid at boka kan bli litt langtekkelig iblant. Den store beholdningen for meg er måten Persson beskriver sine hovedpersoner – hylende morsomt er det innimellom. Jarnebring, Politimannen med stor P; Bäckström, en homofob liten fyr med et ukjent antall fordommer mot alt og alle; Anna Holt, Jarnebrings dyktige kollega.
Så, som en konklusjon fra meg, en grei bok. Men ikke den beste jeg har lest.
Anitas blogg 
Mange bøker er akkurat sånn. Greit å lese, ikke bra, ikke dårlig , sitter ikke igjen med noe etterpå. Men det hører også med for en bokelsker!
Så sant 🙂
Jeg må bli litt flinkere til å lese bøker igjen ser jeg… mye bra leseinspo her på bloggen din =)
Jeg kan gi deg leseinspirasjon, så får du gi meg treningsinspirasjon da vet du 😉