Khaled Hosseini: «Drageløperen»

>Sammendrag av omtale fra Bokklubben Nye Bøker:

Boka begynner under monarkiets siste, fredelige dager i Afghanistan. Amir og Hassan er ikke helt som andre bestevenner. Mens Amir bor i ett av Kabuls vakreste hus, vokser Hassan opp i et skur i Amirs hage. Han er tjenerens sønn. Når Amir våkner, serverer Hassan ham frokost, rer Amirs seng, pusser Amirs sko og stryker klærne hans. Og når Amir blir kjørt til skolen i familiens svarte Ford Mustang, blir Hassan igjen i huset for blant annet å vaske tøy og lage mat. Hassan lærer aldri å lese. Amir liker å fortelle ham historier med vanskelige ord han vet at Hassan ikke forstår. Han liker å få Hassan til å spørre. Men Hassan er god til én ting. Han er en utmerket drageløper. Hvert år avholdes det konkurranser hvor flere titalls drager seiler i lufta. Den dragen som er i lufta lengst, vinner. Det året Amir vinner, må han velge mellom å feire sin egen seier eller å berge sin venn fra en grusom ugjerning. Amir og faren hans, Baba, reiser etterhvert til USA, hvor de får asyl. Amir er gift og godt etablert i San Francisco da han plutselig mottar en telefon fra hjemlandet. Telefonen gir ham svar på et spørsmål han har båret på i årevis: Hva har hendt med Hassan? Amir reiser tilbake til Afghanistan, som nå er i hendene på Taliban. Det er tjue år siden han har vært i hjemlandet, og han drar dit for å gjøre opp for seg. Det handler ikke om penger, men om mot og samvittight. En ugjerning ble begått mot Hassan, uten at Amir forsvarte sin venn. Nå har han mulighet til å gjøre det godt igjen.

De første 50-60 sidene av boka synes jeg var et stort gjesp. Satt flere ganger og lurte på om jeg skulle orke å lese videre. Men plutselig forandret både språket og handlingen seg på en måte som gjorde det lettere å lese. Det er både fascinerende og veldig skremmende å lese om hverdagen i Afghanistan under Taliban, og nok en gang priser jeg meg lykkelig for at familien min og jeg bor her i Norge. Tidligere i år leste jeg «Tusen strålende soler» og likte den kjempegodt. Var derfor spent på å ta fatt på «Drageløperen», som jeg hadde hørt og lest veldig mye positivt om. Kan vel ikke si at jeg ble skuffet, men ikke kjempeimponert heller. En midt-på-treet-bok, kanskje – muligens på grunn av litt vel høye forventninger på forhånd?

5 responses to “Khaled Hosseini: «Drageløperen»

  1. >Jeg synes altid det er svært med bøger der er blevet hypet, man bliver så let skuffet. Men jeg skal læse bogen snart, man kommer vel ikke uden om 🙂

  2. >jeg leste Drageløperen for noen år siden, den gjorde et rystende inntrykk, en knallsterk leseropplevelse….Og sånn er det, jo . man opplever bøker forskjellig…Jeg hadde en gjesp i forhold til "Bienes hemmelige liv", den er jeg ikke ferdig med -ennå. Den var jo i aller høyeste gradd hypet for min del og jeg tenkte det var en lett å match….Og så ble jeg ikke fanget av den. Fin blogg du har, foresten;-)

  3. >Heisan, en ny leser! Takk for besøk. Jeg måtte legge fra meg "Bienes…." jeg også. Slik er det, smaken er som baken.

  4. >Artig å lese at vi har så forskjellig oppfatning av bøker. Jeg syntes "Drageløperen" var helt fantastisk da jeg leste den! 🙂

  5. Tilbaketråkk: Mammutsalget 2014 | Anitas blogg

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s