Dagen derpå

Til tross for den noe misvisende overskriften på en onsdag, har jeg altså ikke vært på fest. Jeg har vært på nattevakt på verdens beste jobb. Og jobbet med verdens beste kollegaer. I går morges gikk jeg av min tredje nattevakt. Det er en nattevakt for mye. Jeg ligger relativt mange timer i senga, men sover elendig. Om jeg sovner ved ni-tida, våkner jeg første gang senest halv elleve. Da er det litt av all kaffen som ble drukket i løpet av natta som vil ut. Med en gang!!! Og så våkner man halv ett. På do igjen – med en gang!!! Og halv to. Katten krafser på døra. Eller mjauer så intenst at det ikke går an å la være å høre. Og…så får jeg ikke sove mer, nei. Utseendet blir deretter. Nesten som en parodi på en som er trøtt i trynet. Kritthvitt ansikt med sprittusjlignende ringer under øynene. Bildet gir kanskje et inntrykk – av sveisen også. For ikke å snakke om hvor kort lunta kan bli av søvnmangel.

I dag er det dagen derpå. Jeg husker følelsen fra mange år tilbake da man våkner langt utpå dag etter en skikkelig fest. Man er kvalm, har vondt i magen og føler seg i det hele tatt litt bakpå. Omtrent slik er det. Planene om å innvie mine nye løpesko i snøværet i dag (se bildet!), utgår. Jeg sitter nå med en kruttsterk kopp kaffe og håper intenst på at kroppen skal våkne. Eller ihvertfall bli til å leve med. Det som er morsomt i denne sammenhengen, er mine to tenåringsdøtre. Det hender de nevner å døgne. Jeg var sikkert opptatt av det da jeg var tenåring også. Hvor kult er ikke det, liksom. Døgning – tøft! Nesten som en eller annen bisarr form for rus. Da er man tøff – når man døgner. Nå, etter nesten 20 år i tredelt turnus, vet jeg 110% sikkert at jeg ikke behøver den slags rus. Den beste rusen jeg vet, er når jeg legger meg etter nattevakt. Når senga liksom roper på meg og bare ber meg sove. Å møte trøtte tryner på vei til jobb og å vite at jeg – jeg kan bare gå hjem og legge meg, jeg. Hadde jeg bare fått sove litt mer…

 

Godt nytt 2015!

 Godt nytt år! Så har kalenderen bikket 2015 og jeg sitter som seg hør og bør på  1. nyttårsdag og lurer på hvor tiden blir av, sånn egentlig. Som dere sikkert har forstått, har verken lese- eller skrivelysten akkurat vært på topp i året som har gått. Det viser seg i antall leste bøker, samt at antallet søplete samleinnlegg er høyere enn noensinne. Tanken har slått meg – kanskje bare legge ned hele bloggen? For det har seg jo slik at jeg går med litt dårlig samvittighet overfor bloggen – slik er jeg skrudd sammen. Men: Tiden strekker ikke til. Full jobb i tredelt turnus, to aktive tenåringsbarn med påfølgende «taxikjøring» og en mann som er mye borte på jobb krever sitt. Da er det ikke akkurat bloggen som prioriteres først. Har jeg hatt litt tid til overs, har Netflix og sofaen vunnet lett over bøker og blogging. Så – hva gjør jeg da?

Jo, vi skrur ned ambisjonene en smule. Målet om å skrive om hver eneste bok som leses, legges til side – langt til side. I 2015 kommer jeg til å skrive om de bøkene jeg har lyst til å skrive om, rett og slett. Bøker jeg har lyst til å bringe videre til andre. Det skal jo være lystbetont dette her – ingen tvang. Og så skal jeg pønske ut en mal jeg skal skrive bokomtalene mine etter. Så det blir ikke noen dyptgående analyser nå heller. Men det var det vel ingen som håpet/trodde/fryktet heller. Take it or leave it. Godt nytt år!

Skulle egentlig på løpetur i morges

Men det er jo OL. Og er man sportsidiot så er man sportsidiot.

Velkommen 2014

1. nyttårsdag er en slapp dag. Jeg har sovet lenge og deretter løpt meg en tur. Løp i overkant av 5 km på en elendig tid, men det er en start. Og et bevis på at kondisjon er ferskvare! Heretter kan det bare bli bedre!

Bokmessig har jeg ingen nyttårsforsetter i det hele tatt. Vel – det eneste jeg skal ha i bakhodet er «off the shelf». Jeg skal gjøre et helhjertet forsøk på å lese de bøkene vi har i hylla og på Kindlen før jeg anskaffer flere. Hørt det før? Men det er det som er glimrende med en bokblogg. Man kan lese hva man vil, skrive så kort eller langt man vil og det uten å føle at man liksom må lese det nyeste av de nye. Så – bring it on! Godt nyttår, alle sammen!

40 årskrise coming up

Det er romjul, og i kjent stil har undertegnede på denne tiden av året forsømt absolutt alt som har med sunn livsstil å gjøre. Det begynte med å ta’n skikkelig ut på julebordet sammen med verdens beste kollegaer. Deretter snakker vi om en førjul, julehelg og romjul fylt med masse sjokolade, potetgull, vin, julemat, kaker, ja – dere vet. Dere forstår tegninga. Dørstokkmila har ihvertfall vokst seg uoverkommelig. Såpass uoverkommelig at noen yogaøkter på stuegulvet har vært den eneste treninga undertegnede har bedrevet jevnlig. Og det merkes. Løping? Sykkeltimer? Styrke? Nei.

Derfor skal 2014 bli et år der jeg skal holde det gående. 2 ganger pr uke er det vi legger oss på foreløpig. Lista legges lavt med hensikt og i god mening. Alt annet er bonus fram til det blir lysere tider – kanskje Hundredagersprosjektet kan være inspirerende? Så må det løpes mer ute til våren. 2014 sitt hårete mål er nemlig å fullføre halvmaraton i Oslo i september på rundt 2 timer. Og så er det jo denne 40 årskrisa da. I mai runder jeg det magiske tallet. Hittil har jeg prøvd å fortrenge det, men det går visst ikke lenger. Så for å markere panikken skikkelig tar vi i bruk treningsdagbok fra Get Inspired. Så kommer jeg meg vel i mål tenker jeg….

Litt leselyst igjen

Plutselig er det litt gøy å lese igjen. Litt spontant og heller unødvendig meldte jeg meg inn i en bokklubb nylig, der velkomstpremien var tre gratis bøker… En av bøkene var «Englevaktene» av den svenske krimforfatteren Kristina Ohlsson. En helt ny forfatter for meg, og desto mer gledelig at boka er veldig spennende! Og tydeligvis nummer tre i en serie. Alltid fint å oppdage nye forfatternavn. Er det noen andre som har lest noe av Ohlsson tidligere?

Hva ønsker man seg til jul da, tro?

Jeg har jo noen julegaveønsker innen bøkenes verden, da. Litt variert denne gangen, men jeg kommer meg jo ikke unna krim allikevel, da. Foreløpig står disse på ønskelista, hvis noen skulle kikke innom bloggen:

* Liza Marklund: «Fasadefall»
* Tom Strømnæss: «Åndenes makt»
* Trine Sandberg: «Trines mat»
* Jan Erik Fjell: «Hevneren»
* Johan Theorin: «Rörgast»

Marklund og Fjell sier seg selv; det er krim. Jeg leser helst krim. Strømnæss’ bok forklares med at det å se på «Åndenes makt» er en av mine guilty pleasures. Og «Trines mat»? Vel, jeg er ikke akkurat noen mesterkokk. Og siden gjengen jeg bor sammen med, har for vane ikke å gå rundt grøten når det gjelder matlagingen min (heh) og matbloggen til Trine følges jevnlig, så – ja. Det er rom for forbedringer, for å si det sånn. Og Theorin? Ja takk! Nå har jeg ventet lenge på fjerde bok i Ölandsserien hans!

God morgen!

Eller god formiddag, hvis det skal være så nøye. Jeg unner meg enda en kaffekopp og en liten stund med Kindlen min før jeg skal ta noen yogaøvelser som hjelper på nakken og skuldrene mine. Så er det snart yngstejentas tur på håndballbanen. Ønsker dere en fin dag!

Jeg er her, altså

Det er bare det at skrive- og leselysten min har en tendens til å bli litt laber denne tiden på året. Da ser jeg heller på dårlige TV-serier, for eksempel. Inntar horisontalen sammen med fjernkontrollen og koser meg. Leser fint lite, ihvertfall. Kjenner jeg meg selv rett, tar det seg snart opp igjen. Kanskje.

Takk og god natt

Jo, det er vel omtrent slik man føler seg etter en nattevakt. Ihvertfall jeg. Bare legg til noen sprittusjlignende svarte ringer under øynene. Selv om det egentlig er kjempehyggelig på natta, med trivelige kollegaer og mer tid til skravling enn på dagtid. Men allikevel… Det aller beste med nattevakter er å gå hjem for å sove når alle andre kommer på jobb! Slik er det bare. Spesielt i dag når det er regn og gråvær – skikkelig sovevær. Så: Takk og god natt. Ha en strålende dag!

Lesespørsmål…

Denne fant jeg hos Glamourbibliotekaren. Noe må man jo finne på når man er på nattevakt og det er stille og fint. Enn så lenge ihvertfall!

Senast köpta inbundna bok: Jo Nesbøs «Politi».
Senast köpta pocketbok: Erik Bertrand Larssens «Bli best med mental trening».
Favoritgenre: Krim. Uten tvil!
Favoritbokhandel: Norli i Universitetsgata i Oslo. Og amazon.com! Og så er jeg generelt glad i å gå i bokhandler, da – spesielt utenlands.
Favoritbibliotek: Ullensaker bibliotek på Jessheim, der jeg bor.
Favoritplats att läsa (i hemmet): I sofakroken.
Favoritplats att läsa (utanför hemmet): Veldig gjerne på kafé. Og så er jeg glad i å lese når jeg er ute og reiser.
Fem författare du alltid köper i inbundet format: Jo Nesbø. Ellers ingen spesiell.
Bästa lässnackset: Potetgull og sjokolade
Bästa läsdrycken: Kommer an på når på døgnet det er. Kaffe på formiddagen, te på kvelden.
Bästa bakgrundsljudet vid läsning: Helst total stillhet. Men knitring fra en vedovn er helt fint det også.
När på dygnet läser du helst? Når som helst. Er forøvrig totalt avhengig av å lese på sengen før jeg skal sove.
Bästa bakfylleläsningen: Undertekstene på en eller annen dårlig film eller serie på TV.
Bästa kollektivtrafikläsningen: Et eller annet på min Kindle. Lett å ha med seg!

Neste! Legg igjen en kommentar om du svarer på bloggen din, da.

Papir eller digitalt?

Jeg elsker jo bøker, for de som ikke har forstått det. Lenge var jeg vel en smule skeptisk til noe annet enn papirbøker, men til slutt bestilte jeg en helt enkel Kindle, som du kan lese om her. Og jeg er like begeistret fortsatt. Det er herlig å slippe å drasse på en haug med pocketbøker når man er på tur! Og leseopplevelsen Kindlen gir, den er like bra som en «ordentlig» bok – man glemmer nesten at man sitter med et lesebrett. Nå for tiden leser jeg vel omtrent like mye papirbøker som e-bøker.

Like ambivalent er jeg kanskje i valg av almanakk. Jeg er totalt avhengig av iPhonen min. Istedenfor Apple sin kalender som følger med telefonen, har jeg lastet ned appen Week calender, som jeg føler gir mer oversikt og en bra ukevisning. Begge håndballagene til jentene våre har googlekalendere, og det er kjempeflott bare å synkronisere de opp mot telefonen, så ajourføres kamper, treninger, dugnader, møter etc på et blunk! Og jeg plotter alle vaktene mine inn der og. Men så har det seg slik at jeg liksom må ha en papirkalender og. Til å skrible i. Til å notere vaktene mine. Og bursdager. Og litt ymse annet. Hittil har jeg hatt flere ulike Filofaxer. Akkurat nå har jeg den minste utgaven, en liten svart en som heter Filofax Hampshire. Den kjøpte jeg for flere år siden. Hvilken type almanakk jeg skal velge for 2014, har jeg ikke bestemt meg for enda. Ny Filofax-innmat? Sykepleierforbundet sin, kanskje? Inspirasjonskalenderen? En såkalt «personlig almanakk»? Eller noe helt annet? Kunne jeg kanskje klare meg med iPhonen?

Jeg liker også å ha notatbøker å skrible i. Stort sett ligger det en i veska – om jeg skulle få en eller annen glup ide… Gjerne en Moleskine, ofte i rødt eller rosa. Moleskine finnes også som en app i AppStore, men den har jeg ikke prøvd. Og selvfølgelig er det jo Moleskine almanakker i alle farger og fasonger, hadde jeg nær sagt – siden vi var inne på temaet almanakker nettopp. I tillegg liker jeg Evernote godt. Man kan kanskje kalle det en slags digital notatbok? Tanken bak Evernote er at alt man har lagret/skrevet her, blir synkronisert slik at man alltid har tilgang til innholdet, uansett hvilken enhet man bruker. Konseptet går ut på at du skal kunne lagre alt du måtte huske, i Evernote. Appen er forlengst innstalert på iPhonen. Her kan du lese litt mer om hva det er og hva det går ut på. Genialt, og jeg har notatene med overalt! Man kan kanskje sånn generelt konkludere med at jeg er som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!

Hva mener du? Papir eller digitalt?

 

Det skal bli så meget bedre!

Nei, jeg snakker ikke om Ahus nå. Men om at jeg løp 10 km under Oslo maraton i dag. Målet var å karre seg i mål på under en time. Det klarte jeg ikke. Først fikk jeg tiden 1.02.13, et par timer senere en sms fra arrangøren med korrigering til 1.01.48. Det er jeg fornøyd med – selv om jeg ikke nådde målet mitt.

Hvorfor? Fordi jeg ikke fulgte planen min. Planen var å starte rolig, og øke på etterhvert. Halvveis skulle tempoet opp. Men jeg blir jo så lett revet med, som vanlig. Og når man starter i altfor raskt tempo, så blir det ikke så behagelig, akkurat. Det blir trøbbel. Pulsklokka mi viser en snittpuls på 181 i løpet av den tida jeg løp. Etter ca 5 km prøvde kroppen min iherdig å overtale meg til å legge meg i fosterstilling på fortauet, og bli liggende der og sove til midnatt eller noe. Det var samtidig som det at beina begynte å føles som en tvilsom blanding av gele og kokt spaghetti. Litt vann og Powerade hjalp ikke på noe annet enn at jeg fikk noe annet å tenke på: hadde jeg fått feriemage i tillegg? Det hadde jeg heldigvis ikke – det skulle tatt seg ut.

Men en ting skal jeg ha. Jeg klarte å komme meg til mål uten å gå. Jeg løp hele veien. Uten å besvime eller spy. Eller få feriemage underveis. Og så var det jo fryktelig moro å løpe, da. Tror det blir flere løp på meg jeg. Da skal jeg klare å løpe på under en time.

Enough said

Skal sikkert skrive noen velvalgte ord om dette senere. Men «insiderne» vet jo hva jeg mener uansett. Jeg må bare få turnusen min først, så jeg finner ut hær ti je skær ærbe fra og med uke 41.

Høst nå

For en strålende dag! Legg merke til ironien. Og sarkasmen. Og sutringen, ikke minst.

Det pissregner ute, og jeg har følelsen av å ha litt piggtråd i halsen. Det passer fint. Jeg skal jo løpe en mil under Oslo Maraton til helga (mål: klare det på under en time!), og da er det liksom suverent at kroppen ikke er helt med på det. Ikke at jeg har feber eller er sengeliggende eller noe, langt ifra. Men jeg føler liksom at jeg hangler akkurat nok til at jeg ikke bør trene noe i dag, ihvertfall. Derfor: Vi drikker bøttevis med kaffe og spiser skikkelig usunt isteden. Og bruker opp altfor mye av lønna til å betale regninger. Var ikke i paradis så lenge akkurat. Bare akkurat så lenge at jeg følte meg bittelitt rik.

Ikke får jeg lest noe heller. Jeg holder på med tre bøker samtidig (se bildet), noe som egentlig er litt dumt, for jeg kommer liksom ikke noen vei med noen av dem. Den Mo Hayder-boka tror jeg ihvertfall at jeg skal gi opp, for det går så lang tid mellom hver gang jeg leser i den at jeg glemmer det fra gang til gang. Med manglende lesing, blir det også for lite bokblogging, og det plager meg bittelitt selv om jeg har hatt bloggtørkeperioder tidligere og.

Sånn. Ferdig sutret, og nå skal jeg fortsette med å kose meg med alle blogginnleggene om bokbloggtreffet som var i helgen. Mari har laget blogghopp, så det er lettvint å komme seg rundt i Blogglandia til de forskjellige innleggene. Denne helga var jeg på jobb, men neste år kan jeg kanskje være med jeg og? Tror jeg skal tenne noen lys og lytte til regnet etterpå. Og drikke te. På en måte er det jo litt fint med høst og..?

Leserprofil: Anita

Tora på bokmerker.org har en liten morsom leserundersøkelse på bloggen – eller en slags presentasjon om du vil. Jeg hiver meg med:

1. Hvilken bok leste du sist?
Johan Theorins «Sankta Psyko» – omtale her!

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
Jeg har nettopp begynt på Jørn Lier Horsts nyeste, «Hulemannen». Og jeg skal snart ta fatt på Vilhelm Mobergs utvandrerhistorie. Den har jeg lest før, men jeg synes den var så bra at jeg gleder meg til å lese den på nytt.

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
Mannlige, uten at jeg helt vet hvorfor.

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
I så fall skal boka være fryktelig kjedelig. Det hender imidlertid at jeg tenker «å neeei!» når jeg nærmer meg slutten på en knallbra bok.

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)
Blir ofte nysgjerrig når jeg leser om gode bøker på andre blogger. Topplister og omslag bryr jeg meg ikke så mye om.

6. Når er en bok for lang?
Jeg må innrømme at å starte på bøker som overskrider 800-900 sider sitter langt inne. I så fall skal mursteinen være bra og fenge umiddelbart.

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?
Ja, det gjør jeg. Har lest endel engelsk i det siste, og det er jo altfor lettvint å bestille noe nytt til Kindlen… Og så leser jeg mange bøker på svensk også.

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?
Det er vel ingen bok jeg har prøvd å overtale ALLE til å lese. Men for de som svinger innom bloggen her og leser dette, kan jeg jo slå et slag for Britt Karin Larsens nyyydelige bøker om folket på Finnskogen: «Det vokser et tre i Mostamägg», «Himmelbjørnens skog», «Som steinen skinner» og «Før snøen kommer». Vakkert, vakkert!

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?
Hvis en bok ikke fenger etter rundt 50 sider, så gir jeg opp. Hvorfor i all verden skal jeg lese kjedelige bøker når det finnes andre bra bøker isteden?

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?
Nummer en er krim, og nummer to er historiske romaner. Fantasy finnes ikke. Må noe beskjemmet innrømme at jeg ikke har lest Harry Potter engang.

Sommer og bloggtørke

Ja, her på bloggen skjer det ikke så mye for tiden. Men et lite livstegn via iPhonen går jo an å få til. Jeg leser mye, men skriver som dere ser heller lite.

Er tilbake på jobb etter ferien, men nyter sommeren allikevel. Koser meg med bøker, familie, turer, kaffe, hvitvin og god mat. Var forresten i Stockholm nå i helgen og måtte selvfølgelig innom en bokhandel på min vei(heller det enn klesbutikker!). Og der snublet jeg over Vilhelm Mobergs utvandrerhistorie (dere vet kanskje om de bøkene som er grunnlag for filmen hvor Liv Ullmann spilte Kristina). Uansett; jeg har lett etter bøkene siden jeg lånte de i heller loslitt utgave på biblioteket her jeg bor. Og nå fant jeg de, på svensk og til den nette pris av 225 svenske kroner samlet. Hurra! Gleder meg til å lese de etterhvert. Men først har jeg endel andre bøker å lese ferdig, blant annet Philippa Gregory «The Kingmaker’s Daughter». Hm. Det har blitt en uvane å lese flere bøker samtidig. Nå må jeg visst stikke på jobb – vi blogges etterhvert!

Sommeren så langt

Sommeren så langt har vært preget av et skiftende vær, foruten de siste par dagene. Typisk nå som det er min siste ferieuke. Men selv om været har vel heller dårlig så har jeg faktisk fått trent endel. Finnes det bedre enn å jogge i skogen mens det småregner? Og det er deilig å merke at formen blir bedre! Og dermed kan kaffe og bok bli belønningen etterpå!

Vårfornemmelser

Som jeg skrev i går, så blir det ikke mye blogging for tida. Litt lesing av og til derimot, det blir det. Men ikke så mye. Mest av alt gleder jeg meg til våren nå. Har i grunnen fått nok av vinteren. Men 16 minusgrader i morges tilsier vel at kong vinter tviholder på grepet sitt i noen dager til. Men snart….

Godt nytt år!

En liten stille stund med en kaffe og Jørn Lier Horsts «Jakthundene» før jobben kaller. Håper dere hadde en flott nyttårsfeiring i går – selv jobbet jeg da også. Å jobbe en høytidskveld er faktisk ganske hyggelig, med god mat og gode kollegaer.

Ønsker dere alle et godt nytt år med mye god litteratur!