Denne boka, med engelsk tittel «Gone Girl» er det også en stund siden jeg leste, men en så spennende bok glemmer man ikke så lett. Nick og Amy har vært gift i fem år. De lever et stille og rolig liv i en søvnig småby i Missouri. Men på selve bryllupsdagen forsvinner søte, flinke, uskyldige Amy sporløst. Når politiet undersøker Nicks PC, finner de spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden var redd for ektemannen og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig. I parets villa er det tydelig spor etter en kamp på liv og død. Som så ofte i slike saker, faller politiets mistanke temmelig raskt på ektemannen. Nick fortsetter å insistere på at han er uskyldig, og han gjør alt for å få etterforskerne inn på rett spor. Men – er det ikke noe rart med smilet hans? Og hva med den forhøyede livsforsikringen? Og hvem andre enn han kan egentlig ha vasket bort alt blodet på kjøkkengulvet?
I bokbloggverdenen har det vært delte meninger om boka, og det er jo det som er poenget med bøker – smaken er som baken! Jeg likte boka godt, og spesielt hvordan det psykologiske spillet er skildret. Det er ikke lett å si hvem som er mest skrudd og hvem man skal «holde med».
På Kindlen har jeg en bok til av Gillian Flynn, nemlig «Dark Places». Den har jeg hørt skal være like bra.
Anitas blogg 
Gled deg til Dark Places! Den er potensielt bedre enn Gone Girl – litt avhengig av hva du liker.
Tilbaketråkk: Mammutsalg 2015 | Anitas blogg