Lars Kepler: «Ildvitnet»

Fra før har jeg lest «Hypnotisøren» og «Paganinikontrakten» av samme forfatter, som er et pseudonym for det svenske ekteparet Alexandra og Alexander Coelho Ahndoril. Nå er de her med sin tredje bok om Joona Linna, finsksvensk politietterforsker. Bokkilden presenterer boka slik:

Birgittagården er en behandlingsinstitusjon for unge jenter med store psykiatriske problemer. Enkelte har bakgrunn med sviktende omsorg og barnevern, andre er selvskadere eller har ADHD. Det er sjelden harmonien som råder på Birgittagården. Denne kvelden er som mange andre kvelder. En konflikt fører til at lille Vicky, oppvokst i Stockholms gater, skjærer seg opp og må bandasjeres. Elisabet, som driver Birgittagården sammen med sin mann Daniel, er på vakt. Hun ordner opp mellom jentene før alle går til ro. Det er lite som tyder på at dette skal komme til å bli en skrekkens natt.

Joona Linna er observatør i utredningen av denne saken, på grunn av at han etterforskes for tidligere tjenestefeil. Men – som en ekte krimhelt dras han snart inn i denne saken og blir etterhvert ganske sentral – sånn litt utenom offentligheten. Det dukker også opp et medium ved navn Flora Hansen som vet ting om saken av en litt uforklarlig grunn – ting bare politiet vet.

At det muligens blir litt mange diffuse bipersoner rundt omkring, gjør egentlig ikke så mye. Jeg så heller ikke oppnøstingen av saken før den var der – litt for plutselig. Jeg synes uansett dette var en bra bok, og den var nesten umulig å legge fra seg da jeg hadde begynt å lese den. Den består av mange små kapitler, med små cliffhangers i nesten hvert kapittel, og det funker bra! Jeg liker forresten Joona Linna. Han er stødig og «lugn», uansett hvor mye det stormer rundt ham på jobben. På privaten derimot, er det ikke like greit, noe vi får visse pekepinner på mot slutten av boka. Det gjør at jeg gleder meg til neste bok i serien allerede nå.