Dette er Jørn Lier Horsts første bok om politimannen William Wisting. Disse bøkene har jeg lest i fullstendig surrete rekkefølge, av en eller annen grunn. Derfor: Den første leses til slutt.
Plottet, som er basert på en virkelig drapssak fra 1995, er som følger: Det blir funnet et lik i Stavern. En eldre mann, Preben Pramm, har ligget død en uke. Han blir funnet naken og bundet og det viser seg at han er blitt torturert. Huset er endevendt, men det ser ikke ut som om drapsmennene har funnet det de lette etter. Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hvorfor er han blitt drept?
Det synes at det er forfatterens første roman, for spesielt de senere bøkene er mye bedre, etter min mening. Det gjelder både språk og handling, og måten bøkene er bygget opp på. Derfor blir nok ikke denne boka her den Wisting-krimmen jeg kommer til å huske, men allikevel var det fint å få den med seg. Og så er den ikke minst lettlest og grei å komme seg gjennom.
Anitas blogg 
Jeg hadde samme opplevelse som deg. Litt lettvint konklusjon? Jeg klarer ikke å huske lenger. Fort lest, fort glemt 🙂