Liza Marklund: «Fasadefall»

8241909950 Så har jeg lest Liza Marklunds nyeste bok om journalisten Annika Bengtzon, som var en av bøkene jeg ønsket meg til jul. Jeg har lest alle bøkene om Annika, men de fleste av dem kom visst ut før jeg begynte å blogge. Det er bare «Borderline» jeg har skrevet om tidligere, og den omtalen finner du her. Uansett, Adlibris presenterer boka slik:

En kald og fuktig maidag finner man risikokapitalisten og eks-riksdagsmannen Ingemar Lerberg torturert og bevisstløs i sin fasjonable villa utenfor Stockholm. Konen Nora er sporløst forsvunnet. På Kvällspressen får Annika Bengtzon i oppdrag å skrive om saken. Avisens redaktør Anders Schyman kommer i hardt vær på grunn av reportasjen han flere år tidligere fikk Den store journalistprisen for. Og mens Ingemar Lerbergs tilstand forverres og kritikken mot Anders Schyman vokser, trer det et stadig tydeligere bilde fram av en villaforstad hvor løgner og et voldsomt mørke lurer under den idylliske overflaten. Hvorfor vil noen den tidligere politikeren til livs? Og hvor er hans kone???

Saken i seg selv er veldig spennende, og boka leses fort! Til tider er den veldig vanskelig å legge fra seg. Men, det er et «men» – noe skurrer. Som vanlig er jeg nemlig litt ambivalent til bøkene om Annika. Kanskje mest ambivalent i forhold til karakteren Annika Bengtzon, som til tross for at hun nå lever sammen med sin nye kjæreste og deler omsorgen for barna sine med eksmannen Thomas – med de utfordringer det har – ikke klarer å engasjere meg så veldig som jeg skulle ønske. Jeg vet ikke helt hvorfor – Annika har det jo bedre enn på lenge, og er rundere i kantene enn jeg kan huske. Eller, kanskje det er nettopp derfor? Kanskje jeg savner den desperate, sårbare Annika Bengtzon?? Marklund har ihvertfall holdt tilbake Annikas rolle i denne boka, og hun legger denne gangen like mye av fokuset på politikvinnen Nina Hoffman, en tidligere bekjent av Annika. Det gjør meg egentlig ingenting, for delene av boka som handler om Nina er mer spennende og engasjerende å lese, synes jeg. Jeg er spent på om Marklund kommer til å skrive mer om Annika og om Nina får være med i nok en bok. Det håper jeg – jeg kommer til å lese den uansett, for jeg må jo vite om idyllen kommer til å vare.

Jeg lurte også litt på hvorfor den svenske tittelen «Lyckliga gatan» er blitt til «Fasadefall» på norsk. Men jeg skjønte det ganske fort da jeg begynte å lese. Det er jo to sider av samme sak, egentlig.

 

6 responses to “Liza Marklund: «Fasadefall»

  1. Tilbaketråkk: Liza Marklund: «Fasadefall» | Blopp.no

  2. Jeg har alltid likt Annica og Fasadefall er en bok jeg må lese, sånn siden jeg har lest alle de andre. Du er ikke den eneste som ikke var veldig begeistret denne gangen, så det gjør liksom ikke så mye at jeg må stå på venteliste på biblioteket i et halvt år🙂 Ha en fin helg!

  3. Jeg likte også denne godt, men Annika og jeg har hatt en pause fra hverandre kan man si. Jeg tror jeg likte det at Annika var roligere, jeg synes hun har vært så heseblesende i de bøkene jeg har lest tidligere (siste bok jeg leste var den Nobels testamente). Da har jeg syntes det har vært for mye fokus på familielivet til Annnika (men det var før jeg selv måtte hente i barnehage, ha ha).

    Interessant betraktning om Fasadefall og Lyckligan gatan, to sider av samme sak. Fasadefall er jo litt mer konkret, men veldig passende til denne boka.

  4. Jepp, det passet veldig bra!

  5. Tilbaketråkk: Mammutsalg 2015 | Anitas blogg

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s