Håkan Nesser : «Menneske uten hund»

Jeg har tidligere skrevet om Nessers andre bok i serien om Gunnar Barbarotti. Den første boka leste jeg før jeg begynte å blogge, men jeg har lyst til å skrive om den allikevel.

Medlemmene i familien Hermansson samles for å feire bursdag, nærmere bestemt en 105 årsdag der pappa Karl-Erik fyller 65 og datteren Ebba 40. Men ingenting blir som de hadde tenkt seg. Natten før den store dagen går Robert, sønnen i familien og c-kjendis, ut en tur – og kommer aldri tilbake. Neste natt forsvinner nevøen Henrik like sporløst. Dermed kommer den italienskættede kriminalinspektøren Gunnar Barbarotti på banen. Kan det være en tilfeldighet at to mennesker forsvinner fra samme familie og samme adresse med et døgns mellomrom? For å løse gåten om hva som skjedde de to nettene i desember må Barbarotti nå inn til denne familiens mørkeste hemmeligheter – og gjøre det usynlige synlig. For under overflaten foregår det mye rart her. Barbarotti rådslår og inngår avtaler med Gud underveis i boka, sekvenser som er veldig morsomt beskrevet.

Nesser beskriver de ulike personene i boka godt og karakterportrettene er innsiktsfulle og troverdige. Forfatteren har et godt og lett språk, og handlingen er fortettet og drives raskt fremover, slik at det er få dødperioder i boka. Det er ikke en typisk krimbok med åndeløs spenning, og selve plottet er nok litt forutsigbart, men allikevel er boka absolutt verdt å lese!