Jørn Lier Horst: «Den eneste ene»

Tidligere har jeg lest «Nattmannen» og «Vinterstengt» av Jørn Lier Horst. På en måte visste jeg derfor hva jeg fikk da jeg lastet ned «Den eneste ene» helt gratis til Kindlen min fra Bokkilden (stor takk til bloggen Ebokhylla mi for glimrende oppskrift på konvertering av norske bøker til Kindleformat! Når til og med jeg klarer det uten alfor mye banning og sverting, er det håp for de fleste!).

Når det er sagt: Dette var en glimrende krim! Håndballspilleren Kajsa Berg er sporløst forsvunnet i Larvik. Hun er Larviks beste spiller, på landslaget, scorer bøttevis med mål og er alles store yndling. Men nå er hun forsvunnet, som sunket i jorden etter en spasertur som vanligvis tar noen få minutter. Den lugne, behagelige politimannen William Wisting må på banen, og ettersom etterforskningen trekker ut er det spesielt Kajsas kjæreste som skiller seg ut der han kommer med stadig kritikk av politiet. Media er også på banen, siden Kajsa også er deres yndling. Men flere ting skjer i sommervarme Larvik. Byen og distriktet er utsatt for en innbruddsbølge. Og en dag gjør en hytteeier Wisting oppmerksom på at noen har gravet noe som ser ut som en grav – midt i ville skogen. Og under slukkingen av en skogbrann finner politiet liket av en mann bundet til et tre. Her ligger det også en katt med avkuttede labber (noe som i grunnen er det mest negative med boka for en katteelsker om meg…). Så varsler hytteeieren at graven han fant, er blitt tatt i bruk. Men selv om det er mange løse tråder i boka, så snører nettet seg sakte men sikkert rundt gjerningsmannen.

Dette er fjerde bok i serien om Wisting, så jeg leser de altså i fullstendig feil og tilfeldig rekkefølge, men jeg synes egentlig ikke det gjør så mye. Og å lese min første Kindlebok? Ja takk, jeg vil lese mer på Kindle!