Johan Theorin: «Rörgast»

…eller «Gravrøys» som den heter på norsk. Nok en gang har jeg lest en bok på svensk fordi de er billigere å anskaffe enn norske. Og Theorins bøker er bøker jeg vil ha i hylla, ikke bare låne på biblioteket.

Ok, nok snakk. Dette er fjerde bok i Theorins såkalte Ölandskvartett. Jeg har ventet på den. De tre andre likte jeg veldig godt, men det er visst bare «Blodläge» jeg har skrevet om på bloggen. De to andre leste jeg før jeg begynte å blogge. «Rörgast» er som de andre i serien en slags utradisjonell krimbok med overnaturlige tendenser i seg. Og naturen på Öland er i sentrum, sammen med den gamle sjømannen Gerlof Davidsson. Det er stekende varm sommer på øya. Mengder av turister kommer til sitt sommerparadis. Mange av dem bor på det flotte ferieanlegget til den rike Kloss-familien. Men selv om alt er fryd og gammen på overflaten i det nevnte paradiset, skjuler det seg opptil flere mørke hemmeligheter. En av de sommerbesøkende har nemlig kommet til Öland for å kreve betaling for en gammel gjeld. Han etterlater seg død, angst og redsel i sommernatten. Ingen vet helt hvem han er, eller hva han vil med det han gjør.

Men Gerlof – gode, snille Gerlof, han begynner å bli sliten nå – aner ugler i mosen. Han nøster i de mange løse trådene i historien. Etterhvert begynner han å mistenke hvem denne skikkelsen er, og grunnen til at han vil ha hevn. Gerlof er sikker på at det er Klossfamilien som er målet. Han tror nemlig at han har møtt den mystiske feriegjesten før, da de var unge og jobbet som gravere på kirkegården. Den døde var mektige Edvard Kloss, som var blitt drept av en nyoppsatt vegg som plutselig hadde falt ned over ham. En annen gutt, unge Aron, var også til stede og hjelp til med gravingen. Aron drømmer om å bli sheriff i Amerika, og en dag tror han drømmen går i oppfyllelse. Med sin stefar Sven, som er overbevist kommunist, drar han av gårde for å forsøke å oppnå drømmen sin. Men Aron forstår ikke før etter lang tid at han er havnet i Sovjetunionen og ikke i Amerika. Gerlof tror det er Aron som omsider har kommet seg hjem til Öland, som gammel mann med tanke om å få hevn.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne boka. Historien om Gerlof, Aron og en gutt som heter Jonas er ok. Men innimellom her har Theorin også flettet inn en ung jente med sommerjobb som DJ’en Lady Summertime. Den skjønte jeg ikke helt. Jeg føler at hun ble litt malplassert i historien på en måte. Noe blir også litt for søkt, men jeg skal ikke avsløre mer her. Men kanskje det bare er meg? Egentlig er det vel Gerlof som er beholdningen i boka, som i de tre foregående.