Tatiana de Rosnay: «Sarah’s Key»

I «Sarah’s Key» møter vi den ti år gamle franske og jødiske Sarah og hennes familie som lever i Paris under andre verdenskrig. Vi møter også Julia Jarmond, en journalist som 60 år senere gradvis blir kjent med historien til Sarah.

Julia har fått jobben med å skrive en artikkel om en langt på vei tabubelagt hendelse i Frankrikes historie i forbindelse med sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv. I 1942 ble over 10 000 jøder – i all hovedsak kvinner og barn – arrestert og brakt til Vél d´Hiv i påvente av transport til Auschwitz. Under helt umenneskelige forhold ble de holdt innesperret på denne idrettsarenaen, uten mat og drikke og i en forferdelig hete under svært primitive sanitære forhold. Da lille Sarah og familien ble arrestert, låste Sarah lillebroren sin inn i et skap, da hun var overbevist om at hun skulle komme tilbake litt senere for å slippe ham ut. Det gjør hun ikke, og broren dør. På en aller annen måte har Sarah tilknytning til Julias egen svigerfamilie, men det synes som om det er hemmeligheter som ikke ønskes opp til overflaten.

Jeg synes dette var en god bok, men det skyldes først og fremst delene av boka som omhandler Sarah. Da  leste jeg så jeg hadde vondt i magen og kunne nesten ikke legge boka vekk i det hele tatt. Julias historie og de delene som handler om hennes dårlige ekteskap og private problemer synes jeg ble altfor dominerende etterhvert. Det blir litt vel mye klisjeer etter min smak, og til slutt var Julia bare irriterende. Det gjorde at boka for min del tapte seg litt etter som jeg leste den. Men for all del; gripende og rørende bok, aller mest første del av den.