Eirik Husby Sæther: «Lobotomisten»

Som jeg skrev tidligere, har jeg altså lest Eirik Husby Sæthers «Lobotomisten». Denne boka dumpet plutselig ned i postkassa som et ukorrigert leseeksemplar fra Juritzen forlag – takk til dem, forresten!

Johannes er sønn av en dommedagspastor og til tross for at han er meget påvirket av sin oppvekst, studerer han psykologi. Han oppdager i en gammel lærebok at på 1800-tallet ble seksuell appetitt diagnostisert som galskap. Dette skulle kureres ved å påføre pasienten smerte og fryktfølelse. Hjernevasket som Johannes er, mener han at det er hans oppgave å kurere disse syndige menneskene, slik at de ikke havner i helvete. Men for de kvinnene han velger ut for å «hjelpe», starter – nettopp – et helvete. Med tanke på tittelen på boka skjønner vel de fleste hvordan han har tenkt å kurere dem.

Forfatteren, som er politi, har ikke akkurat lagt fingrene imellom når det gjelder å utbrodere diverse blodige og tildels groteske detaljer. Her finnes elektrosjokk, uttrukne tenner, bøtter med isvann og mer til som påfører Johannes’ pasienter tortur og smerter i rikt monn. Det er så det holder for meg, egentlig. Det må jeg bare innrømme. Egentlig minner bokas hovedperson meg bittelitt om Chelsea Cains iskalde seriemorder Gretchen Lowell (omtaler finnes her, her og her). Men – kommer det flere bøker om Johannes, tro? Den sluttet litt rart, denne her. Når det er sagt, er det en spennende bok, og til tider svært vanskelig å legge fra seg. Men det var enkelte deler av boka jeg valgte å lese i dagslys… Siden jeg leste en ukorrigert utgave, kan det vel hende at noe blir endret eller rettet på også. Den gis forøvrig ut 5.mars 2012.

Zeldajenta har forresten også skrevet om denne boka på bloggen sin.