Omsider har jeg også lest bestselgeren «Et helt halvt år». Bedre sent enn aldri, ikke sant? Dere vet sikkert at den handler om Lou Clark, som blir arbeidsledig og tar en jobb som Will Traynors personlige assistent. Billedskjønne Will, som er lam og sitter i rullestol etter en ulykke. Som må ha hjelpe til alt. Som tidligere var en meget suksessrik mann. Som bor i en leilighet hjemme hos foreldrene sine og aller helst bare vil dø. Lou får i oppgave å muntre ham opp, kanskje han kan se et lys i tilværelsen sin? Hun får et halvt år på seg. Egentlig handler jo boka om aktiv dødshjelp, et tema som er oppe i media regelmessig. Så – hva synes jeg?
Etisk er det et vanskelig tema. Selvfølgelig er det det. Jeg har vært i nok situasjoner på jobb der jeg kan trekke visse paralleller. Og jeg banner vel i kjerka når jeg fortsetter med å si at jeg synes det blir litt…lettvint behandlet i boka. På en eller annen merkelig måte blir det hele så vagt. Og hvorfor i alle dager må Lou forelske seg i Will?? En slik klisje hadde ikke behøvd å være med i en bok med et så alvorlig tema. Er hun ikke pleieren hans, assistenten hans? Hører det ikke da med å være profesjonell på jobb? Så, jeg hører vel til mindretallet som ikke likte boka. Som egentlig fikk alle mine fordommer om den bekreftet da jeg leste den. Men boka var lettlest, det var den. Absolutt.
Sånn. Nok surt oppgulp for i dag. Smaken er som baken.
Anitas blogg 
Hahaaa, jeg holder på med boka nå, og er på ingen måte overbevist … Storyen er fin nok den, men det er jo en utenpåhistorie. Jeg skulle ønske vi fikk se mer av innsiden av personene. OG som du sier: At temaet aktiv dødshjelp ble behandlet på et dypere plan.
Positivt: Boka fungerer godt på øret mens jeg trener. That’s it.
Eg er enig i vurderinga di, Et helt halvt år er veldig oppskrytt. Temaet er viktig og alvorleg, men passar ikkje i ein oversentimental dameroman – som denne boka.
Jeg syntes historien var skjønn og koste meg da jeg leste den, men det var litt av hvert i handlingen som ikke var særlig troverdig i mine øyne.
Amen. Leste denne i sommer og har nylig omtalt den på min blogg. Ikke overvettes begeistret og imponert, men den var i alle fall… uhm… lettlest 😉 Som et pluss må jeg også nevne familien Clark, som jeg syns var bra beskrevet, med alle sine gode og dårlige sider.