Mons Kallentoft : «Midtvinterblod»

uten navnPlottet i denne boka er som følger: Det er en iskald vinter i Linköping – noe som forøvrig repeteres utallige ganger i boka. En mann blir funnet hengt i et tre, og politietterforsker Malin Fors ruller i samarbeid med sine kollegaer etter hvert opp en intens historie om dystre familieforhold og sosialt utenforskap, med røtter flere tiår tilbake i tid. Mange av beskrivelsene om drapsofferets liv er såre å lese.

Et bra plott, altså. Men som jeg har lest i flere anmeldelser, kunne boka vært mye kortere enn over 500 sider og antageligvis like bra. Det brukes for eksempel mange sider på at drapsofferet kommenterer etterforskningen og tenker over sin egen situasjon, til og med når han er på vei inn i krematorieovnen (!). Det blir litt… absurd – finner ikke noe annet ord som passer. Språket i boka er forøvrig lett å lese, og muntlig i formen. Det funker for meg.

Men misforstå meg rett: Jeg synes ikke boka var dårlig i det hele tatt, men den er ikke «bedre enn Stieg Larsson», som det reklameres med på forsiden av den. Jeg skal definitivt lese den neste boka i trilogien, «Sommardöden», som min mann har lovet å plukke med seg hjem fra Sverige.

4 responses to “Mons Kallentoft : «Midtvinterblod»

  1. Tilbaketråkk: Mons Kallentoft: “Vårlik” « Anitas blogg

  2. Tilbaketråkk: Mons Kallentoft: “Den femte årstiden” « Anitas blogg

  3. Tilbaketråkk: Tematrio – kulde « Anitas blogg

  4. Tilbaketråkk: Mons Kallentoft: “Vattenänglar” | Anitas blogg

Kommentarer er alltid hyggelig!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s