Nå lurer jeg litt. Av en eller annen grunn har jeg aldri lest noe av Karin Fossum før. Og jeg lurer veldig på hvorfor. Jeg kommer ikke på noen grunn. Kanskje bare det at jeg har hatt så mange andre bøker å lese at jeg aldri har fått somlet meg til det? Men bedre sent enn aldri. Da boka plutselig lå ute på nett som e-bok, helt gratis, var saken grei. På tide å bli kjent med Konrad Sejer!
I den vesle bygda Elvestad bor Gunder Joman. Han har giftet seg i India, og nå venter han spent på at kona, Poona, endelig skal komme og bosette seg hos ham. Alt er klappet og klart, og Joman kan knapt få tiden til å gå fort nok. Men tilfeldighetene gjør at Jomans eneste søster, Marie, blir utsatt for en trafikkulykke og ligger i koma på sykehuset. Han synes ikke han kan forlate Marie. Derfor sender han Elvestads eneste drosjesjåfør avgårde for å hente Poona på flyplassen. Men hun dukker aldri opp, verken på flyplassen eller hjemme hos Joman. Dagen etter blir det funnet et usedvanlig ille tilredt kvinnelik i Elvestad, ikke langt fra Jomans hus. På tide for Konrad Sejer og hans assistent Sparre å entre scenen.
Dette er en spennende krim og en sår, vakker kjærlighetsfortellig i samme innpakning. Denne blandingen gjør at boka blir veldig bra. Jeg blir berørt av historien om Gunder og Poona, og lar meg rive med av Sejer og Sparres jakt på gjerningsmannen. Og jeg blir irritert på det såkalte bygdedyret, der folk av redsel for «hva andre vil si», kanskje ikke tør å si det de vet eller mener. Karin Fossum skriver veldig bra, og jeg bare måtte lese en side til, og en side til. Den leste seg nesten av seg selv. Til min store glede er det lite «småskravling» i boka også. Den er relativt kort, og stramt bygd opp. I 2009 vant Karin Fossum Dagbladets kåring av den beste norske kriminalromanen med nettopp denne boka. Vel fortjent, synes jeg!
Anitas blogg 
Enig med deg, synes dette var ei fin bok som ikke var så krim at det tok overhånd. Når en da får den som gratis e-bok er det jo bare supert 😉
Men du? Hvorfor får jeg ikke kommentert med vanlig nettadresse (http://tankespeil.torib.com/) men må bruke facebook?
Neimen om jeg vet. Det var jo merkelig. Får sjekke innstillinger her, kanskje det er noe rart jeg har gjort 😉
Hei!
Leste omtalen din med stor interesse. «Elskede Poona» var nemlig grunnen til at jeg sluttet å lese Karin Fossum. Eneste gangen jeg har slengt en bok i veggen med fysisk makt. Jeg var rasende da jeg ble stående igjen med en åpen slutt. I krim skal det ikke være opp til meg å tenke hvem morderen var… Eller kanskje jeg har misforstått alt. I så fall, send meg en mail med hvem som var morderen! Ikke her, da vi alle hater spoilers 😉
PS! Satte deg opp som en av bloggene jeg vil følge videre. Du er selvsagt velkommen til å gjøre det samme.
Hei og velkommen hit! Herlig kommentar. Og så flott at smaken er som baken og at meningene er mange og ulike 🙂
Jeg har heller ikke lest noe av Karin Fossum men denne virket så interessant at denne MÅ jeg bare ha. Tusen takk for tips! Ha en fin helg!